Apostlenes gjerninger 16:19
Men da herrene hennes så at håpet om vinning var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med til torget for myndighetene.
Men da herrene hennes så at håpet om vinning var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med til torget for myndighetene.
Da herrene hennes så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget, til myndighetene.
Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
Men da herrene hennes så at håpet om fortjenesten var ute, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
Og da hennes herrer så at håpet for deres inntekter var borte, grep de Paul og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
Men da herrene hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
Og da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem inn i torget til lederne.
Da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med til byens myndigheter.
Men da hennes herrer så at deres håp om vinning var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran magistratene,
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
Da hennes herrer skjønte at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, tok de tak i Paul og Silas og førte dem til markedsplassen for byens ledere.
Men da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
Men da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget for å føre dem fram for myndighetene.
When her owners saw that their hope of profit was gone, they seized Paul and Silas and dragged them into the marketplace to face the authorities.
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget for myndighetene.
Men der hendes Herrer saae, at deres Haab om Vinding var borte, toge de Paulus og Silas og droge dem paa Torvet for de Øverste.
And when her masters saw that the hope of their gains was gone, they caught Paul and Silas, and drew them into the marketple unto the rulers,
Hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, og grep Paulus og Silas og dro dem inn på torget til styresmaktene.
When her masters saw that their hope of profit was gone, they seized Paul and Silas and dragged them into the marketplace to the rulers.
And when her masters saw that the hope of their gains was gone, they caught Paul and Silas, and drew them into the marketplace unto the rulers,
Da hennes eiere så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
Da hennes herrer så at håpet om profitten deres var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til markedsplassen foran myndighetene.
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget for å møte myndighetene.
But{G1161} when her{G846} masters{G2962} saw{G1492} that{G3754} the hope{G1680} of their{G846} gain{G2039} was gone,{G1831} they laid hold{G1949} on Paul{G3972} and{G2532} Silas,{G4609} and dragged{G1670} them into{G1519} the marketplace{G58} before{G1909} the rulers,{G758}
And{G1161} when her{G846} masters{G2962} saw{G1492}{(G5631)} that{G3754} the hope{G1680} of their{G846} gains{G2039} was gone{G1831}{(G5627)}, they caught{G1949}{(G5637)} Paul{G3972} and{G2532} Silas{G4609}, and drew{G1670}{(G5656)} them into{G1519} the marketplace{G58} unto{G1909} the rulers{G758},
And when her master and mastres sawe yt the hope of their gaynes was gone they caught Paul and Sylas and drue the into the market place vnto the rulars
But wha hir master and mastresse sawe that the hope of their vauntage was gone, they toke Paul and Sylas, drue them in to the market place before ye rulers,
Nowe when her masters sawe that the hope of their gaine was gone, they caught Paul and Silas, and drewe them into the market place vnto the Magistrates,
And when her maisters sawe that the hope of their gaynes was gone, they caught Paul & Silas, and drewe them into the market place, vnto the rulers,
And when her masters saw that the hope of their gains was gone, they caught Paul and Silas, and drew [them] into the marketplace unto the rulers,
But when her masters saw that the hope of their gain was gone, they seized Paul and Silas, and dragged them into the marketplace before the rulers.
And her masters having seen that the hope of their employment was gone, having caught Paul and Silas, drew `them' to the market-place, unto the rulers,
But when her masters saw that the hope of their gain was gone, they laid hold on Paul and Silas, and dragged them into the marketplace before the rulers,
But when her masters saw that the hope of their gain was gone, they laid hold on Paul and Silas, and dragged them into the marketplace before the rulers,
But when her masters saw that the hope of their gain was gone, they seized Paul and Silas, and dragged them into the marketplace before the rulers.
But when her owners saw their hope of profit was gone, they seized Paul and Silas and dragged them into the marketplace before the authorities.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 De førte dem fram for dommerne og sa: Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro i byen vår.
21 De underviser om skikker som vi som romere ikke har lov til å akseptere eller følge.
22 Folkemengden gikk til angrep på dem, og dommerne rev av dem klærne og beordret at de skulle piskes.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ba fangevokteren passe godt på dem.
24 Fangevokteren, som hadde fått slike ordrer, satte dem i den innerste cellen og bandt føttene deres i stokker.
25 Ved midnattstid ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så hele fengselet rystet; straks åpnet alle dørene seg, og lenkene på alle ble løst.
15 Da hun og hele hennes husstand ble døpt, inviterte hun oss hjem til seg og sa: Hvis dere mener jeg virkelig tror på Herren, kom og bo i huset mitt. Og hun overtalte oss.
16 Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en pike med en spådomsånd, som innbrakte sine herrer mye penger ved å spå.
17 Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse mennene er tjenere av Den Høyeste Gud og forkynner veien til frelse for dere.
18 Dette gjorde hun i mange dager, men Paulus ble plaget, og han snudde seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å komme ut av henne. Og ånden forlot henne straks.
35 Da det ble dag, sendte dommerne offiserene for å si: Sett disse mennene fri.
36 Fangevokteren fortalte det til Paulus: Dommerne har gitt ordre om at dere skal løslates; kom ut og gå i fred.
37 Men Paulus svarte dem: De har pisket oss offentlig uten rettssak, og vi er romerske borgere. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.
38 Offiserene rapporterte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39 Da kom de og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og bad dem forlate byen.
40 Etter å ha forlatt fengselet, dro de til Lydias hus. Da de hadde møtt brødrene, oppmuntret de dem før de dro videre.
29 Da ba han om lys, løp inn og kastet seg skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 Han førte dem ut og spurte: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
8 Da folk og byens myndigheter hørte dette, ble de urolige.
9 De krevde en sikkerhet fra Jason og de andre for å holde freden, og så lot dem gå.
29 For de hadde tidligere sett ham i byen med Trophimus fra Efesos, og de trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
30 Og hele byen ble oppbrakt, og folk strømmet sammen og grep Paulus og dro ham ut av templet. Straks ble dørene lukket.
28 Da de hørte dette, ble de fylte med raseri og ropte: Stor er Efesernes Artemis!
29 Hele byen ble fylt av forvirring, og de stormet alle sammen til teatret og tok med seg Gaius og Aristark, Paulus' reisekamerater fra Makedonia.
4 Noen av dem ble troende og sluttet seg til Paulus og Silas, og mange av de gudfryktige grekerne og noen av de fremstående kvinnene.
5 Men jødene, fylt av misunnelse, tok med seg noen tvilsomme personer fra folkemengden, samlet en stor skare og skapte opprør i byen, og angrep huset til Jason for å få dem ut til folket.
6 Da de ikke klarte å finne dem, tok de Jason og noen av brødrene med makt for byens myndigheter og ropte: Disse mennene, som har skapt uro over hele verden, har nå kommet hit,
25 Demetrius samlet dem og de andre i samme yrke og sa: Kamerater, dere vet at vi har vår velstand fra dette håndverket.
26 Og dere ser og hører at denne Paulus har overtalt og vendt en stor mengde bort, ikke bare i Efesos, men i nesten hele Asia, ved å si at guder som er laget av menneskehender, ikke er guder.
32 Han tok straks noen soldater og løytnanter og løp ned til dem. Da jødene så ham og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
16 Mannen med den onde ånden sprang på dem, overmannet dem, og herjet med dem, slik at de flyktet nakne og såret ut av huset.
10 Da striden ble meget voldsom, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og ga ordre til soldatene om å ta ham med makt bort fra dem og føre ham til festningen.
12 De hisset opp folket, lederne og de skriftlærde, og kom og tok ham med til Rådet.
50 Men jødene oppildnet de Gudsfryktige kvinnene av høy rang og de ledende mennene i byen, og de hisset opp en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av territoriet sitt.
18 Og selv med disse ordene var det vanskelig for dem å hindre folket i å ofre til dem.
19 Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, fikk folket over på sin side, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, da de trodde han var død.
12 Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg samlet mot Paulus og førte ham fram for dommersetet,
37 Disse mennene dere har ført hit, har verken plyndret tempelet eller spotta vår gudinne.
7 []
16 Så drev han dem bort fra dommersetet.
13 Noen jødiske reisende åndemanere forsøk å bruke Herren Jesu navn over for dem som hadde onde ånder, og sa: Jeg befaler deg ved Jesus, som Paulus forkynner.
13 På sabbaten gikk vi utenfor byen, ned til elva, hvor vi trodde det var et bønnested; og vi satte oss der og snakket med kvinnene som hadde samlet seg.
14 Da apostlene, Paulus og Barnabas, fikk høre dette, rev de i stykker klærne sine og løp ut blant folket og ropte:
27 Da de syv dagene nesten var over, så jødene fra Asia Paulus i templet og opphisset folkemengden. De grep ham,
23 Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i luften.
17 Etter tre dager innkalte Paulus de fremste blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
30 Dagen etter ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Derfor løslot han Paulus og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle samles, og han førte Paulus frem for dem.
6 Rømte de til byene i Lykaonia, lystra og Derbe, og områdene rundt.
11 Da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på sitt språk, lykonisk: Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!