Apostlenes gjerninger 9:6
Men reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.
Men reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.
Og han, skjelvende og forferdet, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og redd spurte han: "Herre, hva ønsker du at jeg skal gjøre?" Og Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn i byen, så skal du få beskjed om hva du må gjøre."
Og han, skjelvende av frykt og undring, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Reis deg, og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren svarte: Reis deg og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
Han skjelvende og forundret sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå inn i byen, og det skal bli sagt deg hva du skal gjøre.
Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Skjelvende og forundret sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, der vil det bli fortalt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og forbauset spurte han: «Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?» Og Herren sa til ham: «Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.»
Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Skjelvende og fylt av undring sa han: "Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, og der skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
Trembling and astonished, he said, "Lord, what do You want me to do?" The Lord said to him, "Get up and go into the city, and it will be told to you what you must do."
Skjelvende og forskrekket sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Herren sa til ham: 'Reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.'
Og han sagde bævende og forfærdet: Herre! hvad vil du, at jeg skal gjøre? Og Herren sagde til ham: Staa op og gak ind i Staden, og det skal siges dig, hvad dig bør at gjøre.
And he trembling and astonished said, Lord, what wilt thou have me to do? And the Lord said unto him, Arise, and go into the city, and it shall be told thee what thou must do.
Han, skjelvende og forbløffet, sa: "Herre, hva vil du jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
And trembling and astonished, he said, Lord, what do you want me to do? And the Lord said to him, Arise, and go into the city, and it shall be told you what you must do.
And he trembling and astonished said, Lord, what wilt thou have me to do? And the Lord said unto him, Arise, and go into the city, and it shall be told thee what thou must do.
Men stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre."
Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
Men reis deg og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.»
but rise,{G450} and{G5037} enter into{G1519} the city,{G4172} and{G2532} it shall be told{G2036} thee{G4671} what{G5101} thou{G2309} must{G1163} do.{G4160}
And{G5037} he trembling{G5141}{(G5723)} and{G2532} astonished{G2284}{(G5723)} said{G2036}{(G5627)}, Lord{G2962}, what{G5101} wilt thou have{G2309}{(G5719)} me{G3165} to do{G4160}{(G5658)}? And{G2532} the Lord{G2962} said unto{G4314} him{G846}, Arise{G450}{(G5628)}, and{G2532} go{G1525}{(G5628)} into{G1519} the city{G4172}, and{G2532} it shall be told{G2980}{(G5701)} thee{G4671} what{G5101} thou{G4571} must{G1163}{(G5748)} do{G4160}{(G5721)}.
And he bothe tremblynge and astonyed sayde: Lorde what wilt thou have me to do? And ye Lorde sayde vnto him: aryse and goo into the cite and it shalbe tolde the what thou shalt do.
And he both tremblinge and astonnyed, sayde: LORDE what wilt thou that I shal do? The LORDE sayde vnto him: Aryse, and go into the cite, there shal it be tolde the what thou shalt do.
He then both trembling and astonied, sayd, Lord, what wilt thou that I doe? And the Lord sayd vnto him, Arise and goe into the citie, and it shall be tolde thee what thou shalt doe.
And he both tremblyng and astonyed, sayde: Lord, what wylt thou haue me to do? And the Lorde sayde vnto hym: Aryse, and go into the citie, and it shalbe tolde thee what thou must do.
And he trembling and astonished said, Lord, what wilt thou have me to do? And the Lord [said] unto him, ‹Arise, and go into the city, and it shall be told thee what thou must do.›
But{TR omits "But" } rise up, and enter into the city, and you will be told what you must do."
trembling also, and astonished, he said, `Lord, what dost thou wish me to do?' and the Lord `said' unto him, `Arise, and enter into the city, and it shall be told thee what it behoveth thee to do.'
but rise, and enter into the city, and it shall be told thee what thou must do.
but rise, and enter into the city, and it shall be told thee what thou must do.
But rise up, and enter into the city, and you will be told what you must do."
But stand up and enter the city and you will be told what you must do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og mens jeg var på vei, nærmet jeg meg Damaskus da det plutselig midt på dagen lyste et sterkt lys fra himmelen rundt meg.
7 Og da jeg falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9 De som var med meg så lyset, men de hørte ikke stemmen til den som snakket med meg.
10 Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg, gå inn i Damaskus; der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
11 Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av dem som var med meg, og kom slik til Damaskus.
10 Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias; og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Og han sa: Her er jeg, Herre.
11 Og Herren sa til ham: Reis deg og gå til gaten som kalles Rett, og let i Judas' hus etter en som heter Saul fra Tarsus, for han ber.
12 Og han har sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, slik at han kan se igjen.
13 Men Ananias svarte: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å arrestere alle som tilber ditt navn.
15 Men Herren sa: Gå uten frykt; for han er et utvalgt redskap for meg, for å gi hedningene, kongene og Israels barn kunnskap om mitt navn.
16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for min skyld.
17 Og Ananias gikk ut og kom til huset, la hendene på ham og sa: Bror Saul, Herren Jesus, som du møtte på din reise, har sendt meg for at du skal kunne se igjen og bli fylt med Den hellige ånd.
18 Og straks var det som om et slør falt fra øynene hans, og han kunne se; og han reiste seg og ble døpt.
1 Men Saul, som fortsatt var fylt av et brennende ønske om å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2 og ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen av Veien der, menn eller kvinner, kunne han ta dem som fanger til Jerusalem.
3 Og mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, så han plutselig et lys fra himmelen som skinte rundt ham.
4 Og han falt til jorden, og en stemme sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så grusomt?
5 Og han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
12 Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
13 så jeg midt på dagen på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne rundt meg og de som reiste med meg.
14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som sa til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så nådeløst? Det er hardt for deg å stå imot drivkraften.
15 Jeg spurte: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, han du forfølger.
16 Men reis deg opp, for jeg har vist meg for deg for dette: å gjøre deg til en tjener og et vitne om det du har sett, og det du skal få se av meg.
17 Jeg vil redde deg fra folket og fra hedningene, til hvem jeg sender deg,
7 Og mennene som var med ham kunne ikke si noe; de hørte stemmen, men så ingen.
8 Og Saul reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noe; og han ble ledet ved hånden inn til Damaskus.
13 kom til meg og sa: Bror Saulus, få synet ditt tilbake. Og i samme øyeblikk kunne jeg se ham.
14 Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige og høre stemmen fra hans munn.
15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
16 Og nå, hvorfor venter du? Stå opp, bli døpt, og få tilgivelse for dine synder ved å påkalle hans navn.
17 Da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i templet, fikk jeg et syn,
29 Da ba han om lys, løp inn og kastet seg skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 Han førte dem ut og spurte: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
41 Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få synet tilbake.
27 Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og hvordan han hadde hørt hans ord, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt i Jesu navn uten frykt.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
21 Og alle som hørte ham, var forundret og sa: Er ikke dette mannen som i Jerusalem forfulgte alle som tilbad dette navnet? Og han hadde kommet hit for å ta dem som fanger til yppersteprestene.
11 Se, Herrens hånd er over deg, og du skal være blind, uten å se solen for en tid.
8 Engelen sa så, Ta på deg sandalene dine og gjør deg klar til å gå. Det gjorde han, og engelen sa, Kast kappen rundt deg og følg meg.
9 Peter fulgte etter engelen, og han visste ikke om det engelen gjorde var virkelig, for det så ut som han hadde et syn.
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
36 Han svarte: Hvem er han, Herre? Si det til meg, så jeg kan tro på ham.
10 Så han sa med høy stemme: Stå opp på føttene dine. Og mannen hoppet opp og begynte å gå omkring.
19 Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
20 Jeg forkynte først i Damaskus og Jerusalem, deretter i hele Judea, og så for hedningene, at de skulle vende om til Gud og vise det gjennom sine gjerninger.
9 Men Saulus, som også er kjent som Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så skarpt på ham.
4 Han så på ham i frykt og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og gaver har nådd opp til Gud, og han har husket dem.
57 Mens de var på veien, sa en mann til ham: Jeg vil følge deg hvor du enn går.