Apostlenes gjerninger 23:12
Når det ble dag, slo jødene seg sammen og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Når det ble dag, slo jødene seg sammen og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og bandt seg med en ed: De skulle verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse på verken å spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse: De ville verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Og da det ble dag, bandt visse av de jøder seg sammen og svor en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da dagen kom, gjorde noen av de jødiske mennene en sammensvergelse og bandt seg selv med en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paul.
Og da det ble dag, samlet enkelte jøder seg og bandt seg med en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og gikk inn under en forbannelse og sa at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, dannet jødene en sammensvergelse og bandt seg ved en forbannelse til hverken å ete eller drikke før de hadde slått Paulus ihjel.
Da det ble dag, allierte noen av jødene seg og sverget en ed, at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, forente noen jøder seg og satte seg under ed med forbannelse, at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da dagen kom, samlet noen jøder seg og påla seg selv en forbannelse, og sa at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Neste morgen samlet noen av jødene seg og inngikk en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Neste morgen samlet noen av jødene seg og inngikk en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, sammensverget noen av jødene seg og forbannet seg selv med en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
When daylight came, some of the Jews formed a conspiracy and bound themselves under a curse, declaring that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Men der det var blevet Dag, sloge nogle af Jøderne sig sammen, og forpligtede sig under Forbandelse og sagde, at de vilde hverken æde, ei heller drikke, inden de havde slaget Paulus ihjel.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under an oath, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, la noen av jødene en sammensvergelse for å drepe Paulus, og de sverget å hverken spise eller drikke før de hadde drept ham.
Da det ble dag, samlet jødene seg og sverget høytidelige eder om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
When daye was come certayne of the Iewes gaddered them selves to geder and made a vowe sayinge that they wolde nether eate nor drinke till they had killed Paul.
Now whan it was daye, certayne of the Iewes gathered them selues together, and made a vowe nether to eate ner drynke, tyll they had kylled Paul.
And when the day was come, certaine of the Iewes made an assemblie, and bounde themselues with a curse, saying, that they woulde neither eate nor drinke, till they had killed Paul.
And when it was day, certayne of the Iewes gathered them selues together, and made a vowe, saying that they woulde neither eate nor drynke, tyl they had kylled Paul.
¶ And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
When it was day, some of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
And day having come, certain of the Jews having made a concourse, did anathematize themselves, saying neither to eat nor to drink till they may kill Paul;
And when it was day, the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And when it was day, the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
When it was day, some of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
The Plot to Kill Paul When morning came, the Jews formed a conspiracy and bound themselves with an oath not to eat or drink anything until they had killed Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og mer enn førti av dem gikk sammen om denne ed.
14De kom til yppersteprestene og lederne og sa: Vi har sverget en stor ed på ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
15Så nå, ber vi dere med Rådet om å be overordnet myndighet om å la ham bli ført ned til dere, som om dere ønsket å undersøke saken nærmere; så vil vi drepe ham før han kommer fram.
20Han sa: Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus neste dag til Rådet, som om de vil undersøke hans sak grundigere.
21Men du må ikke høre på dem, for mer enn førti av dem ligger i bakhold for ham, og de har sverget på ikke å spise eller drikke før de har drept ham; nå er de klare og venter bare på din ordre.
33Før daggry ba Paulus alle om å ta mat, og sa: Dette er den fjortende dagen dere har ventet uten mat og har fastet.
23Så, etter noen dager, inngikk jødene en avtale om å drepe ham.
24Men Saul fikk kjennskap til deres plan. De holdt vakt dag og natt ved byens porter for å kunne drepe ham.
17Etter tre dager innkalte Paulus de fremste blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Disse ville frigi meg etter å ha forhørt meg, for det var ikke noen dødsskyld i meg.
30Dagen etter ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Derfor løslot han Paulus og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle samles, og han førte Paulus frem for dem.
21Det er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
27Da de syv dagene nesten var over, så jødene fra Asia Paulus i templet og opphisset folkemengden. De grep ham,
24Folket var med Saul, omtrent tjue tusen mann, og kampen spredte seg over hele Efraims fjellområder. Men Saul gjorde en stor feil den dagen ved å legge folket under ed: Forbannet er den som spiser før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på fiendene mine. Så ingen smakte mat.
2Overprestene og lederne blant jødene brakte anklager mot Paulus,
3og ba Festus innfri deres plan mot ham og sende ham til Jerusalem, hvor de ville ligge i bakhold for å drepe ham på veien.
11Han kom til oss, tok beltet til Paulus og bandt sine føtter og hender med det og sa: 'Dette er hva Den Hellige Ånd sier: Slik skal jødene binde mannen som eier dette beltet i Jerusalem og overgi ham til hedningene.'
12Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der, Paulus om ikke å dra til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: 'Hva gjør dere, gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
30Og da jeg fikk vite at det ble lagt en hemmelig plan mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ga ordre til dem som er mot ham om å legge sine klager frem for deg.
31Soldatene tok Paulus som beordret, og førte ham om natten til Antipatris.
10Da striden ble meget voldsom, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og ga ordre til soldatene om å ta ham med makt bort fra dem og føre ham til festningen.
11Den natten kom Herren til ham og sa: Vær ved godt mot, for som du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.
30Og hele byen ble oppbrakt, og folk strømmet sammen og grep Paulus og dro ham ut av templet. Straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, ble det rapportert til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks noen soldater og løytnanter og løp ned til dem. Da jødene så ham og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
1Om morgenen samlet alle øversteprestene og de med myndighet seg for å planlegge å få Jesus dømt til døden.
42Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og rømme.
15Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
7Da han kom, samlet jødene som hadde reist fra Jerusalem seg rundt ham og fremførte alvorlige anklager mot ham som de ikke kunne bevise.
18Og selv med disse ordene var det vanskelig for dem å hindre folket i å ofre til dem.
19Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, fikk folket over på sin side, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, da de trodde han var død.
4De planla sammen å gripe Jesus med list og få ham drept.
11Du kan bekrefte at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
12Soldatene med kommandanten og jødenes vakter grep da Jesus og bandt ham.
12Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg samlet mot Paulus og førte ham fram for dommersetet,
23Han kalte inn to offiserer og sa: Gjør klar to hundre soldater, med sytti ryttere og to hundre spydkastere, for å dra til Caesarea i den tredje nattevakt.
45Da jødene så de store folkemengdene, ble de fylt av misunnelse og motsa de tingene Paulus sa, og de spottet.
23Og han ga ordre til offiseren om å holde Paulus under vakthold, men tillate ham frihet og ikke hindre vennene hans i å besøke ham.
3Da han så at dette var til glede for jødene, grep han også Peter. Dette var under de usyrede brøds høytid.
11Og da han hadde gått opp, og brutt brødet, talte han videre for dem i lang tid, helt til daggry, og så dro han videre.
7Og på den første dagen i uken, da vi samlet oss for det hellige måltid, talte Paulus for dem, for han hadde planlagt å dra dagen etter; og han fortsatte å tale til midnatt.
9Da det hadde gått lang tid og reisen nå var full av fare fordi det var seint på året, la Paulus fram saken for dem.
30Kongen, guvernøren, Bernike og de andre som satt der reiste seg opp.
31Da de hadde gått ut, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.
9Og jødene var enige med hans utsagn, og sa at dette var sant.
30Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
1Paulus så fast på Rådet og sa: Mine brødre, jeg har levd et liv rettferdig for Gud til denne dagen.
53Fra den dagen la de planer om å drepe ham.
12De sa til ham: Vi har kommet for å ta deg og gi deg i hendene på filisterne. Samson sa til dem: Sverg at dere ikke vil skade meg selv.