Apostlenes Gjerninger 27:19
På den tredje dagen kastet de skipets utstyr overbord.
På den tredje dagen kastet de skipets utstyr overbord.
Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.
Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.
Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet.
Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.
Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.
Den tredje dagen kastet vi selv skipets utstyr over bord.
Den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender skipets redskap
På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.
Den tredje dagen kastet vi med våre egne hender ut skipets utstyr.
Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.
Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.
Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.
Og på den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med våre egne hender.
On the third day, they threw the ship's tackle overboard with their own hands.
Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyr over bord.
Og paa den tredie Dag udkastede vi med vore Hænder Skibets Redskab.
And the third day we cast out with our own hands the tkling of the ship.
På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
And on the third day we cast out, with our own hands, the ship's tackle.
And the third day we cast out with our own hands the tackling of the ship.
På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender.
På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen.
and{G2532} the third{G5154} day they cast out{G4496} with their own hands{G849} the tackling{G4631} of the ship.{G4143}
And{G2532} the third{G5154} day we cast out{G4496}{(G5656)} with our own hands{G849} the tackling{G4631} of the ship{G4143}.
and the thyrde daye we cast out with oure awne hondes the tacklynge of the shippe.
And on the thirde daye with oure awne handes we cast out the tacklynge of the shippe.
And the third day we cast out with our owne hands the tackling of the ship.
And the thirde day, we cast out with our owne handes, the tacklyng of the shippe.
And the third [day] we cast out with our own hands the tackling of the ship.
On the third day, they threw out the ship's tackle with their own hands.
and on the third `day' with our own hands the tackling of the ship we cast out,
and the third day they cast out with their own hands the tackling of the ship.
and the third day they cast out with their own hands the tackling of the ship.
On the third day, they threw out the ship's tackle with their own hands.
and on the third day they threw the ship’s gear overboard with their own hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da sønnavinden begynte å blåse mildt, trodde de at de kunne gjennomføre planen sin, og de satte skipet i bevegelse langs Kreta, nær land.
14 Men kort tid etter kom en svært kraftig vind kalt Euraquilo, ned fra øya med stor styrke.
15 Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne holde mot den, lot vi oss drive med den.
16 Idet vi seilte nær en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å sikre skipets livbåt.
17 Etter å ha hentet den opp, sikret de skipet med tau og fryktet at de skulle drive ned på Syrten, så de senket seilene og lot seg drive.
18 Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.
20 Da vi i lang tid verken så sol eller stjerner og stormen fortsatt raste, var alt håp om å bli reddet ute.
21 Da de hadde vært uten mat i lang tid, sto Paulus fram blant dem og sa: Venner, dere skulle ha lyttet til meg og ikke reist fra Kreta, slik at dere hadde unngått denne skaden og tapet.
22 Nå ber jeg dere være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, kun skipet blir ødelagt.
26 Men vi vil bli drevet mot en viss øy.
27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte sjøfolkene i midten av natten å tro at de nærmet seg land.
28 De kastet lodd og fant at havet var rundt hundre og tjue fot dypt. En stund senere kastet de loddet igjen og fant at det var nitti fot.
29 Da ble de redde for at vi kunne drive inn i klippene, så de kastet ut fire ankre fra akterenden og bad om at dagen måtte komme.
30 Sjøfolkene prøvde da å flykte fra skipet, og lot en livbåt gå ned som om de ville kaste ut ankere fra baugen.
31 Men Paulus sa til kapteinen og soldatene: Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
32 Da kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.
33 Før daggry ba Paulus alle om å ta mat, og sa: Dette er den fjortende dagen dere har ventet uten mat og har fastet.
37 Vi var to hundre og syttiseks personer om bord i skipet.
38 Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipets vekt ved å kaste korn i sjøen.
39 Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet, men de så en bukt med en sandstrand og bestemte seg for å prøve å kjøre skipet i land der.
40 De kappet tauene til ankrene, og lot dem bli i sjøen. De løste opp roretauene og heiste seilet mot vinden og styrte mot bukten.
41 De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.
42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og rømme.
43 Men kapteinen, som ønsket å redde Paulus, avholdt dem fra denne planen og ga ordre om at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme seg i land.
44 De andre fulgte på planker eller vrakrester av skipet. På denne måten kom alle trygt til land.
6 Der fant kapteinen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og vi ble plassert om bord.
7 Vi seilte sakte i mange dager og hadde vanskeligheter med å nå Knidos, for vinden var imot oss, så vi seilte under Kreta i retning Salmone.
8 Vi kom så nært vi kunne og nådde et sted kalt Fine Havner, nær byen Lasea.
9 Da det hadde gått lang tid og reisen nå var full av fare fordi det var seint på året, la Paulus fram saken for dem.
10 Han sa: Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre stor skade og tap, ikke bare for varer og skip, men også for oss selv.
11 De sa til ham, Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
12 Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg.
13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men klarte det ikke, for havet raste enda mer mot dem.
1 Etter å ha tatt farvel med dem, satte vi seil og kom direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2 Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, og vi dro ombord.
3 Da vi fikk øye på Kypros, seilte vi forbi på venstre side og fortsatte til Syria, hvor vi kom til land i Tyros. Her måtte varene i skipet losses.
10 De æret oss stort, og da vi dro, satte de om bord alt vi trengte.
11 Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria som hadde tilbrakt vinteren på øya, under tegnet av Dioskurene.
12 Vi la til i havnen ved Syrakus, hvor vi ble liggende i tre dager.
13 Derfra dro vi langs kysten til Rhegium, og etter en dag begynte en sønnavind å blåse, så vi kom til Puteoli dagen etter.
6 Etter å ha sagt våre siste ord til hverandre, gikk vi ombord i skipet mens de vendte hjem.
4 Da vi seilte videre derfra, seilte vi under Kypros på grunn av motvind.
1 Da vi var i sikkerhet, oppdaget vi at øya het Malta.
5 Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.
15 Og dro derfra til sjøs, kom vi neste dag overfor Khios, og dagen etter berørte vi Samos, og den tredje dagen kom vi til Miletus.
6 Og vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; og vi var der i sju dager.
2 Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til de sjøbyene i Asia, og Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
11 Fra Troas seilte vi direkte til Samothrake og videre dagen etter til Neapolis.
37 Og en stor storm av vind kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den begynte å fylle seg.
24 Men båten var allerede langt ute på sjøen og i uro på grunn av bølgene, for vinden var imot dem.