Apostlenes gjerninger 27:19
På den tredje dagen kastet de skipets utstyr overbord.
På den tredje dagen kastet de skipets utstyr overbord.
Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.
Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.
Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet.
Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.
Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.
Den tredje dagen kastet vi selv skipets utstyr over bord.
Den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender skipets redskap
På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.
Den tredje dagen kastet vi med våre egne hender ut skipets utstyr.
Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.
Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.
Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.
Og på den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med våre egne hender.
On the third day, they threw the ship's tackle overboard with their own hands.
Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyr over bord.
Og paa den tredie Dag udkastede vi med vore Hænder Skibets Redskab.
And the third day we cast out with our own hands the tkling of the ship.
På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
And on the third day we cast out, with our own hands, the ship's tackle.
And the third day we cast out with our own hands the tackling of the ship.
På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender.
På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen.
and the thyrde daye we cast out with oure awne hondes the tacklynge of the shippe.
And on the thirde daye with oure awne handes we cast out the tacklynge of the shippe.
And the third day we cast out with our owne hands the tackling of the ship.
And the thirde day, we cast out with our owne handes, the tacklyng of the shippe.
And the third [day] we cast out with our own hands the tackling of the ship.
On the third day, they threw out the ship's tackle with their own hands.
and on the third `day' with our own hands the tackling of the ship we cast out,
and the third day they cast out with their own hands the tackling of the ship.
and the third day they cast out with their own hands the tackling of the ship.
On the third day, they threw out the ship's tackle with their own hands.
and on the third day they threw the ship’s gear overboard with their own hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da sønnavinden begynte å blåse mildt, trodde de at de kunne gjennomføre planen sin, og de satte skipet i bevegelse langs Kreta, nær land.
14Men kort tid etter kom en svært kraftig vind kalt Euraquilo, ned fra øya med stor styrke.
15Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne holde mot den, lot vi oss drive med den.
16Idet vi seilte nær en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å sikre skipets livbåt.
17Etter å ha hentet den opp, sikret de skipet med tau og fryktet at de skulle drive ned på Syrten, så de senket seilene og lot seg drive.
18Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.
20Da vi i lang tid verken så sol eller stjerner og stormen fortsatt raste, var alt håp om å bli reddet ute.
21Da de hadde vært uten mat i lang tid, sto Paulus fram blant dem og sa: Venner, dere skulle ha lyttet til meg og ikke reist fra Kreta, slik at dere hadde unngått denne skaden og tapet.
22Nå ber jeg dere være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, kun skipet blir ødelagt.
26Men vi vil bli drevet mot en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte sjøfolkene i midten av natten å tro at de nærmet seg land.
28De kastet lodd og fant at havet var rundt hundre og tjue fot dypt. En stund senere kastet de loddet igjen og fant at det var nitti fot.
29Da ble de redde for at vi kunne drive inn i klippene, så de kastet ut fire ankre fra akterenden og bad om at dagen måtte komme.
30Sjøfolkene prøvde da å flykte fra skipet, og lot en livbåt gå ned som om de ville kaste ut ankere fra baugen.
31Men Paulus sa til kapteinen og soldatene: Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
32Da kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.
33Før daggry ba Paulus alle om å ta mat, og sa: Dette er den fjortende dagen dere har ventet uten mat og har fastet.
37Vi var to hundre og syttiseks personer om bord i skipet.
38Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipets vekt ved å kaste korn i sjøen.
39Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet, men de så en bukt med en sandstrand og bestemte seg for å prøve å kjøre skipet i land der.
40De kappet tauene til ankrene, og lot dem bli i sjøen. De løste opp roretauene og heiste seilet mot vinden og styrte mot bukten.
41De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.
42Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og rømme.
43Men kapteinen, som ønsket å redde Paulus, avholdt dem fra denne planen og ga ordre om at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme seg i land.
44De andre fulgte på planker eller vrakrester av skipet. På denne måten kom alle trygt til land.
6Der fant kapteinen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og vi ble plassert om bord.
7Vi seilte sakte i mange dager og hadde vanskeligheter med å nå Knidos, for vinden var imot oss, så vi seilte under Kreta i retning Salmone.
8Vi kom så nært vi kunne og nådde et sted kalt Fine Havner, nær byen Lasea.
9Da det hadde gått lang tid og reisen nå var full av fare fordi det var seint på året, la Paulus fram saken for dem.
10Han sa: Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre stor skade og tap, ikke bare for varer og skip, men også for oss selv.
11De sa til ham, Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
12Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg.
13Mennene prøvde å ro tilbake til land, men klarte det ikke, for havet raste enda mer mot dem.
1Etter å ha tatt farvel med dem, satte vi seil og kom direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, og vi dro ombord.
3Da vi fikk øye på Kypros, seilte vi forbi på venstre side og fortsatte til Syria, hvor vi kom til land i Tyros. Her måtte varene i skipet losses.
10De æret oss stort, og da vi dro, satte de om bord alt vi trengte.
11Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria som hadde tilbrakt vinteren på øya, under tegnet av Dioskurene.
12Vi la til i havnen ved Syrakus, hvor vi ble liggende i tre dager.
13Derfra dro vi langs kysten til Rhegium, og etter en dag begynte en sønnavind å blåse, så vi kom til Puteoli dagen etter.
6Etter å ha sagt våre siste ord til hverandre, gikk vi ombord i skipet mens de vendte hjem.
4Da vi seilte videre derfra, seilte vi under Kypros på grunn av motvind.
1Da vi var i sikkerhet, oppdaget vi at øya het Malta.
5Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.
15Og dro derfra til sjøs, kom vi neste dag overfor Khios, og dagen etter berørte vi Samos, og den tredje dagen kom vi til Miletus.
6Og vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; og vi var der i sju dager.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til de sjøbyene i Asia, og Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
11Fra Troas seilte vi direkte til Samothrake og videre dagen etter til Neapolis.
37Og en stor storm av vind kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den begynte å fylle seg.
24Men båten var allerede langt ute på sjøen og i uro på grunn av bølgene, for vinden var imot dem.