Apostlenes gjerninger 27:20

Norsk oversettelse av BBE

Da vi i lang tid verken så sol eller stjerner og stormen fortsatt raste, var alt håp om å bli reddet ute.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ef 2:12 : 12 At dere på den tid var uten Kristus, utenfor Israels folk og utenfor paktene som lovet håp, uten Gud i verden.
  • 1 Tess 4:13 : 13 Men det er vårt ønske, brødre, at dere skal være sikre om dem som sover, så dere ikke trenger sorg, som andre har som er uten håp.
  • 2 Mos 10:21-23 : 21 Herren sa til Moses: Rekk hånden din mot himmelen, så hele Egyptens land blir mørkt, så de kan føle mørket. 22 Og da Moses rakte hånden ut, ble landet Egypt dekket av dyp mørke i tre dager. 23 De kunne ikke se hverandre, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager; men der hvor Israels barn bodde, var det lys.
  • Sal 105:28 : 28 Han sendte dyp natt og gjorde det mørkt; og de brøt ikke hans ord.
  • Sal 107:25-27 : 25 For han reiser stormvinden, som løfter bølgene høyt. 26 De stiger opp til himmelen og synker ned i dypet, deres sjeler skjelver i ulykke. 27 De virrer frem og tilbake, som om de var fulle; all deres visdom svikter.
  • Jes 57:10 : 10 Du ble sliten av dine lange reiser; men du sa ikke: Det er håpløst: du fikk ny styrke, og derfor ble du ikke svak.
  • Jer 2:25 : 25 Ikke la foten din bli uten sko, eller halsen din tørste etter vann: men du sa, Det er ikke noe håp: nei, for jeg har vært en elsker av fremmede guder, og etter dem vil jeg gå.
  • Esek 37:11 : 11 Så sa han til meg: Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er uttørket, vårt håp er borte; vi er fullstendig avskåret.
  • Jona 1:4 : 4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en voldsom storm, slik at skipet var i ferd med å brytes i stykker.
  • Jona 1:11-14 : 11 De sa til ham, Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer opprørt. 12 Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg. 13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men klarte det ikke, for havet raste enda mer mot dem. 14 Da ropte de til Herren og sa, Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og påfør oss ikke skylden for å ta uskyldig liv. For du, Herre, har gjort som du ville.
  • Matt 8:24-25 : 24 Og da ble det en voldsom storm på sjøen, så båten nesten gikk under; men han sov. 25 De kom til ham og vekket ham og sa: Herre, frels, vi går under.
  • Matt 24:29 : 29 Straks etter de dagers trengsel skal solen formørkes, og månen skal ikke gi sitt lys, og stjernene skal falle fra himmelen, og himlenes krefter skal rokkes.
  • 2 Kor 11:25 : 25 Tre ganger ble jeg pisket med staver, én gang ble jeg steinet, tre ganger forliste skipet jeg var i, en natt og en dag har jeg vært i havet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    6Der fant kapteinen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og vi ble plassert om bord.

    7Vi seilte sakte i mange dager og hadde vanskeligheter med å nå Knidos, for vinden var imot oss, så vi seilte under Kreta i retning Salmone.

    8Vi kom så nært vi kunne og nådde et sted kalt Fine Havner, nær byen Lasea.

    9Da det hadde gått lang tid og reisen nå var full av fare fordi det var seint på året, la Paulus fram saken for dem.

    10Han sa: Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre stor skade og tap, ikke bare for varer og skip, men også for oss selv.

    11Men kapteinen lyttet mer til skipsmesteren og eieren enn til det Paulus sa.

    12Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ønsket flertallet å sette til sjøs igjen, for om mulig å overvintre i Foiniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.

    13Da sønnavinden begynte å blåse mildt, trodde de at de kunne gjennomføre planen sin, og de satte skipet i bevegelse langs Kreta, nær land.

    14Men kort tid etter kom en svært kraftig vind kalt Euraquilo, ned fra øya med stor styrke.

    15Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne holde mot den, lot vi oss drive med den.

    16Idet vi seilte nær en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å sikre skipets livbåt.

    17Etter å ha hentet den opp, sikret de skipet med tau og fryktet at de skulle drive ned på Syrten, så de senket seilene og lot seg drive.

    18Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.

    19På den tredje dagen kastet de skipets utstyr overbord.

  • 81%

    21Da de hadde vært uten mat i lang tid, sto Paulus fram blant dem og sa: Venner, dere skulle ha lyttet til meg og ikke reist fra Kreta, slik at dere hadde unngått denne skaden og tapet.

    22Nå ber jeg dere være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, kun skipet blir ødelagt.

  • 80%

    24Han sa: Vær ikke redd, Paulus, du skal stå fram for keiseren. Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.

    25Så, menn, vær ved godt mot! For jeg har tro på Gud, at det vil bli som det ble sagt til meg.

    26Men vi vil bli drevet mot en viss øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte sjøfolkene i midten av natten å tro at de nærmet seg land.

    28De kastet lodd og fant at havet var rundt hundre og tjue fot dypt. En stund senere kastet de loddet igjen og fant at det var nitti fot.

    29Da ble de redde for at vi kunne drive inn i klippene, så de kastet ut fire ankre fra akterenden og bad om at dagen måtte komme.

    30Sjøfolkene prøvde da å flykte fra skipet, og lot en livbåt gå ned som om de ville kaste ut ankere fra baugen.

    31Men Paulus sa til kapteinen og soldatene: Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.

    32Da kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.

    33Før daggry ba Paulus alle om å ta mat, og sa: Dette er den fjortende dagen dere har ventet uten mat og har fastet.

  • 75%

    37Vi var to hundre og syttiseks personer om bord i skipet.

    38Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipets vekt ved å kaste korn i sjøen.

    39Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet, men de så en bukt med en sandstrand og bestemte seg for å prøve å kjøre skipet i land der.

    40De kappet tauene til ankrene, og lot dem bli i sjøen. De løste opp roretauene og heiste seilet mot vinden og styrte mot bukten.

    41De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.

    42Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og rømme.

    43Men kapteinen, som ønsket å redde Paulus, avholdt dem fra denne planen og ga ordre om at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme seg i land.

    44De andre fulgte på planker eller vrakrester av skipet. På denne måten kom alle trygt til land.

  • 73%

    11De sa til ham, Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg.

    13Mennene prøvde å ro tilbake til land, men klarte det ikke, for havet raste enda mer mot dem.

  • 1Da vi var i sikkerhet, oppdaget vi at øya het Malta.

  • 71%

    1Etter å ha tatt farvel med dem, satte vi seil og kom direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, og vi dro ombord.

  • 70%

    24Og da ble det en voldsom storm på sjøen, så båten nesten gikk under; men han sov.

    25De kom til ham og vekket ham og sa: Herre, frels, vi går under.

  • 4Da vi seilte videre derfra, seilte vi under Kypros på grunn av motvind.

  • 11Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria som hadde tilbrakt vinteren på øya, under tegnet av Dioskurene.

  • 37Og en stor storm av vind kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den begynte å fylle seg.

  • 24For vi ble frelst i håp. Men håpet som sees er ikke håp; for hvem håper på noe en ser?

  • 8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med mistet håpet om livet:

  • 24Men båten var allerede langt ute på sjøen og i uro på grunn av bølgene, for vinden var imot dem.

  • 13Derfra dro vi langs kysten til Rhegium, og etter en dag begynte en sønnavind å blåse, så vi kom til Puteoli dagen etter.

  • 15Og dro derfra til sjøs, kom vi neste dag overfor Khios, og dagen etter berørte vi Samos, og den tredje dagen kom vi til Miletus.