2 Korinterbrev 1:8
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med mistet håpet om livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med mistet håpet om livet:
Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som hendte oss i Asia, at vi ble overmåte tungt presset, over vår styrke, slik at vi til og med mistet motet til livet:
For vi ønsker ikke at dere skal være uvitende, brødre, om den nød vi opplevde i Asia; vi ble så tungt belastet at det overgikk vår styrke, så vi mistet nesten håpet om livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, for vi ble kraftig presset, over vår styrke, så vi til og med mistet motet til livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi var svært nedtynget utover vår styrke, slik at vi til og med tvilte på livet.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som skjedde oss i Asia, at vi ble så overveldende belastet, utover vår styrke, slik at vi endog fortvilet over livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, at vi ble overveldet utover vår evne, så vi tvilte til og med på livet.
Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at vi var under så stort press, ut over vår styrke, at vi til og med fortvilte over livet:
For, brødre, vil vi ikke at dere skal være uvitende om det trengsel som rammet oss i Asia, da vi ble overveldet, utover vår styrke, så mye at vi nærmest mistet lysten til å leve:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som vi opplevde i Asia, hvordan vi ble så overmåtelig tynget utover vår egen kraft, at vi endog var i villrede om vårt liv.
For we do not want you to be unaware, brothers and sisters, of the trouble we experienced in the province of Asia. We were under great pressure, far beyond our ability to endure, so that we despaired of life itself.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overveldende tynget utover vår evne, så vi til og med tvilte på å overleve.
Thi vi ville ikke, Brødre! at I skulle være uvidende om vor Trængsel, som os er vederfaren i Asia, at vi vare overmaade besværede over Evne, saa at vi endog mistvivlede om Livet.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som traff oss i Asia, at vi ble overbelastet utover våre krefter, slik at vi til og med mistet håpet om livet.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed beyond measure, above strength, so much that we despaired even of life.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
Vi vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om vår nød som vi opplevde i Asia; vi ble overveldet, over vår evne til å bære, så mye at vi fortvilet selv om livet.
For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overmåte tynget utover vår egen styrke, slik at vi mistet håpet til livet selv;
Vi vil nemlig ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel i Asia, hvordan vi ble så overveldet utover vår egen krefter, at vi mistet livsmotet:
For{G1063} we would{G2309} not{G3756} have{G50} you{G5209} ignorant,{G50} brethren,{G80} concerning{G5228} our{G2257} affliction{G2347} which befell{G1096} [us]{G2254} in{G1722} Asia,{G773} that{G3754} we were weighed{G916} down{G2596} exceedingly,{G5236} beyond{G5228} our power,{G1411} insomuch that{G5620} we{G2248} despaired{G1820} even{G2532} of life:{G2198}
For{G1063} we would{G2309}{(G5719)} not{G3756}, brethren{G80}, have{G50} you{G5209} ignorant{G50}{(G5721)} of{G5228} our{G2257} trouble{G2347} which{G3588} came{G1096}{(G5637)} to us{G2254} in{G1722} Asia{G773}, that{G3754} we were pressed{G2596} out{G916}{(G5681)} of measure{G5236}, above{G5228} strength{G1411}, insomuch{G5620} that we{G2248} despaired{G1820}{(G5683)} even{G2532} of life{G2198}{(G5721)}:
Brethren I wolde not have you ignoraut of oure trouble which happened vnto vs in Asia. For we were greved out of measure passynge strength so greatly that we despeared even of lyfe.
Brethren we wolde not haue you ignoraunt of oure trouble, which happened vnto vs in Asia, for we were greued out off measure passynge strength, so that we euen dispared of life,
For brethren, we woulde not haue you ignorant of our affliction, which came vnto vs in Asia, howe we were pressed out of measure passing strength, so that we altogether doubted, euen of life.
For we woulde not brethren haue you ignoraunt of our trouble, whiche came vnto vs in Asia: For we were greeued out of measure, passyng strength, so greatly, that we dispayred euen of lyfe.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
For we don't desire to have you uninformed, brothers,{The word for "brothers" here and where context allows may also be correctly translated "brothers and sisters" or "siblings."} concerning our affliction which happened to us in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, so much that we despaired even of life.
For we do not wish you to be ignorant, brethren, of our tribulation that happened to us in Asia, that we were exceedingly burdened above `our' power, so that we despaired even of life;
For we would not have you ignorant, brethren, concerning our affliction which befell `us' in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, insomuch that we despaired even of life:
For we would not have you ignorant, brethren, concerning our affliction which befell [us] in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, insomuch that we despaired even of life:
For we don't desire to have you uninformed, brothers, concerning our affliction which happened to us in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, so much that we despaired even of life.
For we do not want you to be unaware, brothers and sisters, regarding the affliction that happened to us in the province of Asia, that we were burdened excessively, beyond our strength, so that we despaired even of living.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Ja, vi selv hadde allerede fastsatt dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
10 Han som frelste oss fra en så stor dødsfare, og som vi setter vårt håp til at han fortsatt skal frelse oss;
7 Men vi har denne rikdommen i leirkar, så det kan bli sett at kraften ikke kommer fra oss, men fra Gud;
8 Vi har problemer rundt oss på alle sider, men vi er ikke innesperret; ting er vanskelige for oss, men vi ser en vei ut av dem;
9 Vi blir brutalt angrepet, men ikke uten håp; vi blir ydmyket, men er ikke uten hjelp;
10 I våre kropper bærer vi alltid Jesu død, så Jesu liv kan ses i våre kropper.
11 For vi, mens vi lever, blir stadig overgitt til døden for Jesu skyld, så Jesu liv kan ses i vårt kjøtt, selv om det er under dødens makt.
12 Så da, døden virker i oss, men livet i dere.
7 Derfor, brødre, i all vår trengsel og sorg, ble vi oppmuntret på grunn av dere og deres tro;
8 For det er som liv for oss at dere holder fast ved deres tro på Herren.
4 som trøster oss i all vår nød, så vi kan trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv er blitt trøstet av Gud.
5 For like fullt som Kristi lidelser kommer over oss, så strømmer også vår trøst over ved Kristus.
6 Men om vi har trengsler, er det for deres trøst og frelse; eller om vi får trøst, er det for deres trøst, som virker ved at også dere tålmodig bærer de samme lidelser som vi lider.
7 Og vårt håp for dere står fast, i visshet om at som dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.
3 slik at ingen skal bli rokket av disse prøvelsene; for dere vet at dette er en del av Guds plan for oss.
4 Og da vi var hos dere, sa vi at prøvelse ventet oss; og slik ble det, som dere vet.
5 Av denne grunn, da jeg ikke lenger kunne tie stille, sendte jeg bud for å få høre om deres tro, redd for at dere kunne bli fristet av den onde og at vårt arbeid skulle bli forgjeves.
4 Slik at vi selv skryter av dere i Guds kirker for deres utholdenhet og tro i alle prøvelsene og vanskelighetene dere gjennomgår;
3 Jeg sier dette ikke for å dømme dere; for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter for liv og død sammen.
4 Mine ord til dere er uten frykt, jeg er full av stolthet på grunn av dere: jeg har stor trøst og glede midt i alle våre problemer.
5 For da vi kom til Makedonia hadde kroppen vår ingen hvile, men vi var plaget på alle kanter; det var stridigheter utenfor og frykt inni.
1 For dere selv, brødre, vet at vår ankomst blant dere ikke var uten virkning:
2 Men etter at vi først hadde lidd mye og blitt grusomt angrepet, som dere så, i Filippi, ga vi dere Guds gode budskap uten frykt, med Guds hjelp, selv om alt var imot oss.
8 Og fordi vi hadde så stor kjærlighet til dere, tok vi glede i å gi dere ikke bare Guds gode budskap, men også våre liv, fordi dere var kjære for oss.
9 For dere husker, brødre, vår møye og omsorg; hvordan vi, ved å arbeide natt og dag, ikke skulle være en byrde for noen av dere, ga dere Guds gode budskap.
9 Som ukjente, men godt kjent; som døende, men likevel levende; som straffet, men ikke drept;
8 Vi mottok ikke mat fra noen uten å betale, men arbeidet hardt dag og natt for ikke å være en byrde for noen av dere.
9 Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
1 Derfor, fordi vi har blitt gjort til tjenere for denne nye ordenen, ved den nåde som er gitt oss, er vi sterke:
13 Derfor er det min bønn at dere ikke blir motløse på grunn av mine vanskeligheter for dere, som er deres ære.
5 For vårt evangelium kom til dere ikke bare med ord, men også med kraft og Den Hellige Ånd, og med full overbevisning, slik dere vet hvordan vårt liv var blant dere, for deres skyld.
6 Og dere tok oss og Herren som forbilde, etter at ordet nådde dere under mye motgang, med glede i Den Hellige Ånd;
1 Og nå gir vi dere beskjed, brødre, om Guds nåde som har blitt gitt til menighetene i Makedonia;
2 Hvordan de, mens de gjennomgikk alle slags vanskeligheter og var i den største nød, med stor glede ga villig til andres behov.
8 Skam deg derfor ikke over vitnesbyrdet om vår Herre eller over meg, hans fange, men lid for evangeliet etter Guds kraft.
12 Vi søker ikke igjen deres godkjenning, men gir dere mulighet til å være stolte av oss, så dere kan svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13 For er vi uten forstand, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
4 idét de ivrig ba oss om å få ta del i denne nåden ved å tjene de helliges behov:
5 Og mer enn vi hadde håpet, ga de først seg selv til Herren og til oss etter Guds vilje.
10 Vi blir gjort til narr for Kristus, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere har ære, men vi har skam.
11 Helt til denne timen er vi uten mat, drikke, og klær, vi blir slått og har ingen sikker hvileplass;
16 Av den grunn gir vi ikke etter for utmattelse; men selv om vårt ytre menneske svekkes, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
17 For vår nåværende trengsel, som bare er for en kort stund, virker for oss en mye større og evig vekt av herlighet;
17 Men vi, mine brødre, som har vært borte fra dere en kort tid, i kropp men ikke i hjertet, hadde enda sterkere ønske om å se deres ansikt;
1 Til slutt ble lengselen etter nyheter om dere så sterk at vi, mens vi selv ventet i Aten,
4 Men vi viser oss som Guds tjenere i alt, i utholdenhet, i vanskeligheter, i nød, i sorg,
27 For han var virkelig syk, nesten til døden; men Gud hadde barmhjertighet med ham; og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
12 For vår ros er dette, det vitnesbyrd vår samvittighet gir, at vi i hellighet og oppriktighet fra Gud, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde, har levd i verden, og mye mer overfor dere.
4 For ut av mye nød og smerten i hjertet og mange tårer, sendte jeg brevet til dere; ikke for å gi dere sorg, men for at dere skulle se hvor stor kjærligheten jeg har til dere er.
10 Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over behov, over harde angrep, over problemer, for Kristi skyld: for når jeg er svak, da er jeg sterk.