Apostlenes gjerninger 27:30
Sjøfolkene prøvde da å flykte fra skipet, og lot en livbåt gå ned som om de ville kaste ut ankere fra baugen.
Sjøfolkene prøvde da å flykte fra skipet, og lot en livbåt gå ned som om de ville kaste ut ankere fra baugen.
Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.
Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.
Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,
Og da sjøfolkene var i ferd med å rømme fra skipet, da de hadde senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra forsiden,
Og da sjøfolket ønsket å flykte fra skipet, og hadde senket livbåten i havet, under påskudd av å ville kaste anker fra for.
Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,
Sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet og firte livbåten ned under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.
Og da sjømennene var om å flykte ut av skipet, og satte båten ned i havet, under farge av som de ville kaste anker fra forstavnen
Men matrosene gjorde et forsøk på å forlate skipet og senke livbåten ut under påskuddet av å skulle sette ut ankre fra baugen.
Da sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet under påskudd av å skulle kaste ankre fra baugen, senket de livbåten ut i sjøen.
Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen –
Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.
Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.
Sjøfolkene prøvde å flykte fra skipet og firte livbåten ut i havet under påskudd av å skulle sette ankere fra baugen.
The sailors tried to escape from the ship, lowering the lifeboat into the sea under the pretense of laying out anchors from the bow.
Sjøfolkene prøvde å stikke av fra skipet. De senket livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.
Men der Skibsfolkene vilde flygte fra Skibet og lode Baaden ned i Havet under det Paaskud, at de vilde bringe Ankerne ud fra Forstavnen,
And as the shipmen were about to flee out of the ship, when they had let down the boat into the sea, under colour as though they would have cast anchors out of the foreship,
Mens mannskapet ønsket å flykte fra skipet, senket de livbåten ned i sjøen under dekke av å kaste ankere fra forenden.
And as the sailors were attempting to escape from the ship, when they had let down the boat into the sea, under pretext of laying out anchors from the prow,
And as the shipmen were about to flee out of the ship, when they had let down the boat into the sea, under colour as though they would have cast anchors out of the foreship,
Da sjømennene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå på havet under påskudd av å legge ut ankere fra baugen,
Sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå i sjøen, under påskudd av at de skulle sette ankre fra forstavnen,
Mens sjømennene forsøkte å rømme fra skipet og hadde firet livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle slippe ankre fra forstavnen,
And{G1161} as the sailors{G3492} were seeking{G2212} to flee{G5343} out of{G1537} the ship,{G4143} and{G2532} had lowered{G5465} the boat{G4627} into{G1519} the sea,{G2281} under color{G4392} as though{G5613} they would{G3195} lay out{G1614} anchors{G45} from{G1537} the foreship,{G4408}
And{G1161} as the shipmen{G3492} were about{G2212}{(G5723)} to flee{G5343}{(G5629)} out of{G1537} the ship{G4143}, when{G2532} they had let down{G5465}{(G5660)} the boat{G4627} into{G1519} the sea{G2281}, under colour{G4392} as though{G5613} they would{G3195}{(G5723)} have cast{G1614}{(G5721)} anchors{G45} out of{G1537} the foreship{G4408},
As the shipmen were about to fle out of the ship and had let doune the bote into the see vnder a coloure as though they wolde have cast ancres out of the forshippe:
Whan the shipmen were aboute to flye out of the shippe, and let downe the bote in to the see, (vnder a coloure as though they wolde cast ankers out of the fore shippe)
Nowe as the mariners were about to flee out of the ship, and had let downe the boat into the sea vnder a colour as though they would haue cast ankers out of the foreship,
And as the shypmen were about to flee out of the shippe, when they had let downe the boate into the sea, vnder a colour, as though they woulde haue cast anckers out of the foreshippe,
And as the shipmen were about to flee out of the ship, when they had let down the boat into the sea, under colour as though they would have cast anchors out of the foreship,
As the sailors were trying to flee out of the ship, and had lowered the boat into the sea, pretending that they would lay out anchors from the bow,
And the sailors seeking to flee out of the ship, and having let down the boat to the sea, in pretence as `if' out of the foreship they are about to cast anchors,
And as the sailors were seeking to flee out of the ship, and had lowered the boat into the sea, under color as though they would lay out anchors from the foreship,
And as the sailors were seeking to flee out of the ship, and had lowered the boat into the sea, under color as though they would lay out anchors from the foreship,
As the sailors were trying to flee out of the ship, and had lowered the boat into the sea, pretending that they would lay out anchors from the bow,
Then when the sailors tried to escape from the ship and were lowering the ship’s boat into the sea, pretending that they were going to put out anchors from the bow,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Han sa: Vær ikke redd, Paulus, du skal stå fram for keiseren. Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
25 Så, menn, vær ved godt mot! For jeg har tro på Gud, at det vil bli som det ble sagt til meg.
26 Men vi vil bli drevet mot en viss øy.
27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte sjøfolkene i midten av natten å tro at de nærmet seg land.
28 De kastet lodd og fant at havet var rundt hundre og tjue fot dypt. En stund senere kastet de loddet igjen og fant at det var nitti fot.
29 Da ble de redde for at vi kunne drive inn i klippene, så de kastet ut fire ankre fra akterenden og bad om at dagen måtte komme.
37 Vi var to hundre og syttiseks personer om bord i skipet.
38 Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipets vekt ved å kaste korn i sjøen.
39 Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet, men de så en bukt med en sandstrand og bestemte seg for å prøve å kjøre skipet i land der.
40 De kappet tauene til ankrene, og lot dem bli i sjøen. De løste opp roretauene og heiste seilet mot vinden og styrte mot bukten.
41 De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.
42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og rømme.
43 Men kapteinen, som ønsket å redde Paulus, avholdt dem fra denne planen og ga ordre om at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme seg i land.
44 De andre fulgte på planker eller vrakrester av skipet. På denne måten kom alle trygt til land.
31 Men Paulus sa til kapteinen og soldatene: Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
32 Da kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.
6 Der fant kapteinen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og vi ble plassert om bord.
7 Vi seilte sakte i mange dager og hadde vanskeligheter med å nå Knidos, for vinden var imot oss, så vi seilte under Kreta i retning Salmone.
8 Vi kom så nært vi kunne og nådde et sted kalt Fine Havner, nær byen Lasea.
9 Da det hadde gått lang tid og reisen nå var full av fare fordi det var seint på året, la Paulus fram saken for dem.
10 Han sa: Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre stor skade og tap, ikke bare for varer og skip, men også for oss selv.
11 Men kapteinen lyttet mer til skipsmesteren og eieren enn til det Paulus sa.
12 Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ønsket flertallet å sette til sjøs igjen, for om mulig å overvintre i Foiniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
13 Da sønnavinden begynte å blåse mildt, trodde de at de kunne gjennomføre planen sin, og de satte skipet i bevegelse langs Kreta, nær land.
14 Men kort tid etter kom en svært kraftig vind kalt Euraquilo, ned fra øya med stor styrke.
15 Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne holde mot den, lot vi oss drive med den.
16 Idet vi seilte nær en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å sikre skipets livbåt.
17 Etter å ha hentet den opp, sikret de skipet med tau og fryktet at de skulle drive ned på Syrten, så de senket seilene og lot seg drive.
18 Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.
19 På den tredje dagen kastet de skipets utstyr overbord.
20 Da vi i lang tid verken så sol eller stjerner og stormen fortsatt raste, var alt håp om å bli reddet ute.
21 Da de hadde vært uten mat i lang tid, sto Paulus fram blant dem og sa: Venner, dere skulle ha lyttet til meg og ikke reist fra Kreta, slik at dere hadde unngått denne skaden og tapet.
22 Nå ber jeg dere være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, kun skipet blir ødelagt.
11 De sa til ham, Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
12 Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg.
13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men klarte det ikke, for havet raste enda mer mot dem.
1 Da beslutningen var tatt om at vi skulle dra sjøveien til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en kaptein ved navn Julius, av Augustan-kompaniet.
2 Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til de sjøbyene i Asia, og Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
2 Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, og vi dro ombord.
3 Da vi fikk øye på Kypros, seilte vi forbi på venstre side og fortsatte til Syria, hvor vi kom til land i Tyros. Her måtte varene i skipet losses.
4 Da vi seilte videre derfra, seilte vi under Kypros på grunn av motvind.
5 Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.
29 Og alle båtfolkene, sjømennene og de som er eksperter på å føre et skip gjennom havet, vil gå ned fra skipene sine og ta plass på land.
7 De signaliserte til sine kamerater i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom, og begge båtene ble så fulle at de holdt på å synke.
37 Og en stor storm av vind kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den begynte å fylle seg.
23 Mens de seilte, sovnet han. En stor vindstorm kom over sjøen, båten ble fylt med vann, og de var i fare.
19 Etter å ha rodd tre-fire mil, så de Jesus komme gående på sjøen nær båten, og de ble redde.
1 Da vi var i sikkerhet, oppdaget vi at øya het Malta.
6 Etter å ha sagt våre siste ord til hverandre, gikk vi ombord i skipet mens de vendte hjem.
11 Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria som hadde tilbrakt vinteren på øya, under tegnet av Dioskurene.