Apostlenes gjerninger 27:29

Norsk oversettelse av BBE

Da ble de redde for at vi kunne drive inn i klippene, så de kastet ut fire ankre fra akterenden og bad om at dagen måtte komme.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:17 : 17 Etter å ha hentet den opp, sikret de skipet med tau og fryktet at de skulle drive ned på Syrten, så de senket seilene og lot seg drive.
  • Apg 27:26 : 26 Men vi vil bli drevet mot en viss øy.
  • Apg 27:30 : 30 Sjøfolkene prøvde da å flykte fra skipet, og lot en livbåt gå ned som om de ville kaste ut ankere fra baugen.
  • Apg 27:40-41 : 40 De kappet tauene til ankrene, og lot dem bli i sjøen. De løste opp roretauene og heiste seilet mot vinden og styrte mot bukten. 41 De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.
  • Hebr 6:19 : 19 Og dette håpet er som et fast anker for våre sjeler, trygt og visst, som når inn bak forhenget,
  • 5 Mos 28:67 : 67 Om morgenen skal du si 'Bare det var kveld!' og om kvelden, 'Bare det var morgen!' på grunn av den redselen ditt hjerte skal kjenne, og hva du vil se med øynene dine.
  • Sal 130:6 : 6 Min sjel venter på Herren mer enn de som venter på morgenen; ja, mer enn de som venter på morgenen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:30-32
    3 vers
    88%

    30 Sjøfolkene prøvde da å flykte fra skipet, og lot en livbåt gå ned som om de ville kaste ut ankere fra baugen.

    31 Men Paulus sa til kapteinen og soldatene: Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.

    32 Da kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    83%

    37 Vi var to hundre og syttiseks personer om bord i skipet.

    38 Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipets vekt ved å kaste korn i sjøen.

    39 Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet, men de så en bukt med en sandstrand og bestemte seg for å prøve å kjøre skipet i land der.

    40 De kappet tauene til ankrene, og lot dem bli i sjøen. De løste opp roretauene og heiste seilet mot vinden og styrte mot bukten.

    41 De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.

    42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og rømme.

    43 Men kapteinen, som ønsket å redde Paulus, avholdt dem fra denne planen og ga ordre om at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme seg i land.

    44 De andre fulgte på planker eller vrakrester av skipet. På denne måten kom alle trygt til land.

  • Apg 27:6-22
    17 vers
    83%

    6 Der fant kapteinen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og vi ble plassert om bord.

    7 Vi seilte sakte i mange dager og hadde vanskeligheter med å nå Knidos, for vinden var imot oss, så vi seilte under Kreta i retning Salmone.

    8 Vi kom så nært vi kunne og nådde et sted kalt Fine Havner, nær byen Lasea.

    9 Da det hadde gått lang tid og reisen nå var full av fare fordi det var seint på året, la Paulus fram saken for dem.

    10 Han sa: Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre stor skade og tap, ikke bare for varer og skip, men også for oss selv.

    11 Men kapteinen lyttet mer til skipsmesteren og eieren enn til det Paulus sa.

    12 Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ønsket flertallet å sette til sjøs igjen, for om mulig å overvintre i Foiniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.

    13 Da sønnavinden begynte å blåse mildt, trodde de at de kunne gjennomføre planen sin, og de satte skipet i bevegelse langs Kreta, nær land.

    14 Men kort tid etter kom en svært kraftig vind kalt Euraquilo, ned fra øya med stor styrke.

    15 Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne holde mot den, lot vi oss drive med den.

    16 Idet vi seilte nær en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å sikre skipets livbåt.

    17 Etter å ha hentet den opp, sikret de skipet med tau og fryktet at de skulle drive ned på Syrten, så de senket seilene og lot seg drive.

    18 Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.

    19 På den tredje dagen kastet de skipets utstyr overbord.

    20 Da vi i lang tid verken så sol eller stjerner og stormen fortsatt raste, var alt håp om å bli reddet ute.

    21 Da de hadde vært uten mat i lang tid, sto Paulus fram blant dem og sa: Venner, dere skulle ha lyttet til meg og ikke reist fra Kreta, slik at dere hadde unngått denne skaden og tapet.

    22 Nå ber jeg dere være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, kun skipet blir ødelagt.

  • Apg 27:24-28
    5 vers
    82%

    24 Han sa: Vær ikke redd, Paulus, du skal stå fram for keiseren. Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.

    25 Så, menn, vær ved godt mot! For jeg har tro på Gud, at det vil bli som det ble sagt til meg.

    26 Men vi vil bli drevet mot en viss øy.

    27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte sjøfolkene i midten av natten å tro at de nærmet seg land.

    28 De kastet lodd og fant at havet var rundt hundre og tjue fot dypt. En stund senere kastet de loddet igjen og fant at det var nitti fot.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    76%

    11 De sa til ham, Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12 Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg.

    13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men klarte det ikke, for havet raste enda mer mot dem.

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    73%

    37 Og en stor storm av vind kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den begynte å fylle seg.

    38 Og han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • Jona 1:5
    73%

    5 Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.

  • Luk 8:23
    73%

    23 Mens de seilte, sovnet han. En stor vindstorm kom over sjøen, båten ble fylt med vann, og de var i fare.

  • Joh 6:19
    72%

    19 Etter å ha rodd tre-fire mil, så de Jesus komme gående på sjøen nær båten, og de ble redde.

  • Matt 8:24-25
    2 vers
    71%

    24 Og da ble det en voldsom storm på sjøen, så båten nesten gikk under; men han sov.

    25 De kom til ham og vekket ham og sa: Herre, frels, vi går under.

  • Apg 21:2
    71%

    2 Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, og vi dro ombord.

  • Luk 5:7
    70%

    7 De signaliserte til sine kamerater i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom, og begge båtene ble så fulle at de holdt på å synke.

  • Apg 28:1
    70%

    1 Da vi var i sikkerhet, oppdaget vi at øya het Malta.

  • Matt 14:24
    70%

    24 Men båten var allerede langt ute på sjøen og i uro på grunn av bølgene, for vinden var imot dem.

  • Jona 1:15
    70%

    15 Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet stilnet fra sin vrede.

  • Apg 28:11
    70%

    11 Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria som hadde tilbrakt vinteren på øya, under tegnet av Dioskurene.

  • Matt 14:32
    70%

    32 Da de steg opp i båten, stilnet vinden.