Apostlenes gjerninger 28:18
Disse ville frigi meg etter å ha forhørt meg, for det var ikke noen dødsskyld i meg.
Disse ville frigi meg etter å ha forhørt meg, for det var ikke noen dødsskyld i meg.
'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
Som, da de hadde undersøkt meg, ville slippe meg fri, fordi det ikke var noen grunn til dødsstraff i meg.
De, etter å ha forhørt meg, ønsket å løslat meg, fordi de ikke fant noe dødsårsak hos meg.
Som de hadde undersøkt meg, ville de ha latt meg gå, for det fantes ingen grunn for dødsstraff mot meg.
Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.
De som avhørte meg, ville løslate meg, for det var ingen dødsgrunn hos meg.
'Etter å ha forhørt meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var grunnlag for en dødsdom mot meg.'
De undersøkte meg og ville sette meg fri fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å frigi meg, for det var ingen grunn til å dømme meg til døden.
Etter at romerne hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for de fant ikke grunn til dødsdom.
Etter at romerne hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for de fant ikke grunn til dødsdom.
Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å løslate meg, siden det ikke var noen grunn til dødsstraff i min sak.
They examined me and wanted to release me because there was no basis for a death sentence against me.
Disse undersøkte meg og ville løslate meg fordi det ikke var noen grunn til å dømme meg til døden.
hvilke vilde ladet mig løs, der de havde forhørt mig, efterdi der var ingen Dødssag imod mig;
Who, when they had examined me, would have let me go, because there was no cause of death in me.
Etter å ha forhørt meg ville de løslate meg, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff mot meg.
When they had examined me, they wanted to release me, because there was no cause for putting me to death.
Who, when they had examined me, would have let me go, because there was no cause of death in me.
De undersøkte meg og ønsket å gi meg fri, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff i meg.
De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi de ikke fant noen dødsskyld hos meg.
Da de hadde forhørt seg med meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
who,{G3748} when they had examined{G350} me,{G3165} desired{G1014} to set{G630} me at liberty,{G630} because{G1223} there was{G5225} no{G3367} cause{G156} of death{G2288} in{G1722} me.{G1698}
Who{G3748}, when they had examined{G350}{(G5660)} me{G3165}, would{G1014}{(G5711)} have let me go{G630}{(G5658)}, because{G1223} there was{G5225}{(G5721)} no{G3367} cause{G156} of death{G2288} in{G1722} me{G1698}.
Which when they had examined me wolde have let me goo because they founde no cause of deeth in me.
which wha they had examyned me, wolde haue let me go, for so moch as there was no cause of death i me.
Who when they had examined me, would haue let me goe, because there was no cause of death in me.
Which when they had examined me, woulde haue let me go, because there was no cause of death in me.
Who, when they had examined me, would have let [me] go, because there was no cause of death in me.
who, when they had examined me, desired to set me free, because there was no cause of death in me.
who, having examined me, were wishing to release `me', because of their being no cause of death in me,
who, when they had examined me, desired to set me at liberty, because there was no cause of death in me.
who, when they had examined me, desired to set me at liberty, because there was no cause of death in me.
who, when they had examined me, desired to set me free, because there was no cause of death in me.
When they had heard my case, they wanted to release me, because there was no basis for a death sentence against me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Men da jødene protesterte, måtte jeg anke til keiseren, men ikke fordi jeg hadde noe å klage på mot mitt eget folk.
20 Derfor har jeg innkalt dere for å se og tale med dere. Det er for håpet om Israel at jeg er bundet i disse lenkene.»
21 De sa til ham: «Vi har ikke fått noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
27 Denne mannen ble tatt til fange av jødene og skulle bli drept av dem, da jeg kom over dem med soldater og reddet ham, fordi jeg hadde fått vite at han var romer.
28 Og jeg ville gjerne få grunnen til deres anklage mot ham, så jeg førte ham ned til deres Råd.
29 Da ble det klart for meg at anklagen handlet om spørsmål i deres lov, og at det ikke var anklaget noe som kunne fortjene fengsel eller død.
30 Og da jeg fikk vite at det ble lagt en hemmelig plan mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ga ordre til dem som er mot ham om å legge sine klager frem for deg.
16 Da vi kom til Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.
17 Etter tre dager innkalte Paulus de fremste blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
24 Festus sa: Kong Agrippa og alle dere tilstedeværende, her er mannen som hele den jødiske folkemengden har protestert mot, både i Jerusalem og her, og sier at det ikke er passende at han lever lenger.
25 Men etter min mening har han ikke gjort noe som fortjener døden, og siden han selv har anmodet om å bli dømt av keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26 Men jeg har ingen bestemt anklage å sende til keiseren. Derfor har jeg ført ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter vår gjennomgåelse har noe å skrive.
27 For det virker meningsløst for meg å sende en fange uten å gjøre klart hva anklagen mot ham er.
8 Paulus svarte dem: Jeg har ikke gjort noe galt mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
9 Men Festus, som ønsket å få jødenes gunst, sa til Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg i disse sakene?
10 Og Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du godt kan se.
11 Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, er jeg klar til å dø; men hvis det ikke er som de anklager meg for, kan ingen gi meg over til dem. Jeg anker til keiseren.
12 Da hadde Festus en samtale med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du gå.
30 Kongen, guvernøren, Bernike og de andre som satt der reiste seg opp.
31 Da de hadde gått ut, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.
32 Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
14 Mens de var der i flere dager, fortalte Festus dem om Paulus' sak, og sa: Det er en mann her som ble satt i fengsel av Feliks.
15 Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
16 Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å gi en mann opp før han har møtt dem som anklager ham, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
17 Da de kom sammen her, tok jeg neste dag straks plass på dommersetet og beordret mannen ført fram.
18 Men da de sto opp, reiste de ingen anklager om slike forbrytelser som jeg hadde antatt.
19 De hadde noen spørsmål mot ham om deres egen religion og om en død person ved navn Jesus, som Paulus sa var levende.
20 Og siden jeg ikke hadde nok kunnskap til å diskutere disse tingene, foreslo jeg for ham å dra til Jerusalem og bli dømt der for disse spørsmålene.
21 Da Paulus anmodet om å bli holdt i varetekt for keiserens dom, ga jeg ordre om at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.
14 og sa: Dere har ført denne mannen til meg som en som villeder folket; men jeg har undersøkt ham foran dere og ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.
15 Heller ikke Herodes har funnet noe, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff.
21 Det er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
29 De som skulle forhøre ham trakk seg straks unna, og kommandanten ble redd da han forsto at han hadde lagt lenker på en romersk borger.
30 Dagen etter ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Derfor løslot han Paulus og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle samles, og han førte Paulus frem for dem.
28 Og uten å finne noen grunn til dødsstraff, ba de Pilatus om at han måtte bli henrettet.
19 Det ville vært best om de var kommet for å vitne om de har noe imot meg.
20 Eller la disse mennene her si hvilken urettferdighet de har sett hos meg da jeg sto foran Sanhedrinet,
21 Bortsett fra denne ene ting jeg ropte ut blant dem: 'Jeg blir dømt i dag på grunn av troen på oppstandelsen fra de døde.'
22 Han sa til dem for tredje gang: Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg vil straffe ham og deretter løslate ham.
35 Da det ble dag, sendte dommerne offiserene for å si: Sett disse mennene fri.
36 Fangevokteren fortalte det til Paulus: Dommerne har gitt ordre om at dere skal løslates; kom ut og gå i fred.
37 Men Paulus svarte dem: De har pisket oss offentlig uten rettssak, og vi er romerske borgere. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.
24 Da befalte kommandanten at han skulle bringes inn i kasernen og forhøres under pisking, for å finne ut hvorfor de ropte så voldsomt mot ham.
25 Da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til den tilstedeværende offiseren: Er det tillatt å piske en romersk borger som ikke har blitt dømt?
5 Han sa derfor: La de av dere som har autoritet bli med meg, og om det er noe galt ved denne mannen, la dem legge fram anklager mot ham.
13 Og de er ikke i stand til å legge frem bevis for alt det de nå anklager meg for.
2 Konge Agrippa, jeg er glad for at jeg i dag kan forsvare meg overfor deg mot alt det jødene anklager meg for.
42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og rømme.
22 De hørte på ham inntil dette ordet, men da ropte de høyt og sa: Bort med denne mannen fra jorden; han fortjener ikke å leve.
23 Og han ga ordre til offiseren om å holde Paulus under vakthold, men tillate ham frihet og ikke hindre vennene hans i å besøke ham.