5 Mosebok 1:42
Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dem, og de vil bli slått av fiendene.
Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dem, og de vil bli slått av fiendene.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dere; dere vil bli slått av deres fiender.
Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
Og Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjempe; for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått foran fiendene deres.
Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og kjempe, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått av deres fiender.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Ikke dra opp og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender.
Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og heller ikke kjempe, for jeg er ikke med dere. Ellers vil dere bli slått av deres fiender.
But the LORD said to me, 'Tell them, "Do not go up or fight, because I am not with you; you will be defeated by your enemies."'
Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.
Da sagde Herren til mig: Siig dem: I skulle ikke drage op, og I skulle ikke stride, thi jeg er ikke midt iblandt eder; at I skulle ikke blive slagne for eders Fjenders Ansigt.
And the LORD said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
Men Herren sa til meg: 'Si til dem: Ikke gå opp eller kjempe, for jeg er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender.'
And the LORD said to me, Tell them, Do not go up or fight, because I am not among you; lest you be defeated before your enemies.
And the LORD said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp, og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp eller kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
Og Herren sa til meg: Si til dem, gå ikke opp og ikke kjemp, for jeg er ikke med dere, for da vil dere bli slått av fiendene deres.
And Jehovah{H3068} said{H559} unto me, Say{H559} unto them, Go not up,{H5927} neither fight;{H3898} for I am not among{H7130} you; lest ye be smitten{H5062} before{H6440} your enemies.{H341}
And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto me, Say{H559}{(H8798)} unto them, Go not up{H5927}{(H8799)}, neither fight{H3898}{(H8735)}; for I am not among{H7130} you; lest ye be smitten{H5062}{(H8735)} before{H6440} your enemies{H341}{(H8802)}.
the Lorde sayed vnto me: saye vnto the, se that ye go not vp and that ye fighte not, for I am not amoge you: lest ye be plaged before youre enemies.
ye LORDE sayde vnto me: Speake vnto them, yt they go not vp, & that they fighte not (for I am not amoge you) that ye be not smytten before youre enemies.
But the Lord said vnto me, Say vnto them, Goe not vp, neither fight, (for I am not among you) least ye fall before your enemies.
And the Lord sayd vnto me: Say vnto them, go not vp, neither fight, for I am not among you: lest ye fall before your enemies.
And the LORD said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I [am] not among you; lest ye be smitten before your enemies.
Yahweh said to me, Tell them, Don't go up, neither fight; for I am not among you; lest you be struck before your enemies.
and Jehovah saith unto me, Say to them, Ye do not go up, nor fight, for I am not in your midst, and ye are not smitten before your enemies.
And Jehovah said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
And Jehovah said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
Yahweh said to me, "Tell them, 'Don't go up, neither fight; for I am not among you; lest you be struck before your enemies.'"
But the LORD told me:“Tell them this:‘Do not go up and fight, because I will not be with you and you will be defeated by your enemies.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41 Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
42 Dra ikke opp, for Herren er ikke med dere, og dere vil bli slått av fiendene deres.
43 For amalekittene og kanaanittene er foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere.
43 Dette sa jeg til dere, men dere lyttet ikke og gikk mot Herrens befaling, og i stolthet dro dere opp til fjellandet.
41 Dere svarte meg og sa: Vi har syndet mot Herren. Nå skal vi dra opp og kjempe, som Herren vår Gud har befalt oss. Hver av dere tok sine våpen og gjorde dere klare til å dra opp til fjellandet uten å tenke.
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke for dem.
30 Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde i Egypt for øynene deres;
37 Herren ble også vred på meg for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme inn.
26 Men dere motsatte dere Herrens befaling, og nektet å dra opp.
26 Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre min bønn; og Herren sa til meg: Det er nok, snakk ikke mer om denne saken.
27 Gå opp til toppen av Pisga, og vend blikket mot vest og nord, mot sør og øst, og se landet med dine øyne; for du skal ikke gå over Jordan.
3 Lytt, Israel: I dag går dere ut i kamp; vær sterke i hjertet; la ikke frykten overmanne dere på grunn av dem som er imot dere.
4 For Herren deres Gud går med dere og kjemper for å gi dere frelse fra fiendene.
13 Men hvis dere sier: Vi har ingen lyst til å bli boende i dette landet; og ikke hører på Herrens, deres Guds, røst,
10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke tilbe gudenes Amorittene, i hvis land dere bor, men dere hørte ikke på min stemme.
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme.
12 Og nå er Gud med oss som vår leder, og hans prester med sine høye trompeter mot dere. O Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for det vil ikke gå dere vel.
22 Frykt ikke for dem, for Herren deres Gud skal kjempe for dere.
11 Så sa Herren til meg: Reis deg og gå foran folket, så de kan dra inn og ta landet som jeg med ed har lovet deres fedre at jeg ville gi dem.
21 Og Herren ble vred på meg på grunn av dere, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan inn i det gode landet som Herren gir dere som arv.
3 Gå opp til det landet som flyter av melk og honning; men jeg vil ikke gå midt iblant dere, for dere er et stivnakket folk, så jeg ikke ødelegger dere på veien.
17 kom Herrens ord til meg, og sa:
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra ut for å kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hjem, hver til sitt. Det er jeg som har styrt det slik. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
20 Da sa jeg til dere: Dere har nådd amorittenes fjelland, som Herren vår Gud gir oss.
21 Se nå, Herren din Gud har gitt deg dette land i din hånd. Gå opp og ta det i eie, som Herren, dine fedres Gud, har sagt. Frykt ikke og bli ikke motløse.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og bringe oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
9 På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære omsorgen for dere.
15 Og Moses sa: Hvis du ikke selv går med oss, så la oss ikke dra herfra.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Å konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, det er, Efraims barn.
15 og han sa: Hør på meg, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren, for slaget er ikke deres, men Guds.
48 For Herren sa til Moses,
20 Da sa Moses til dem: Hvis dere vil gjøre dette, bevæpne dere for å gå foran Herren til krig,
24 Og Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron sammen med deg. Men prestene og folket skal ikke bryte seg gjennom for å komme opp til Herren, eller han vil komme over dem plutselig.
9 Har jeg ikke gitt deg ordre? Vær modig og sterk; frykt ikke og bli ikke skremt, for Herren din Gud er med deg hvor enn du går.
7 Men Herren sa til meg: Si ikke, jeg er et barn: for der jeg sender deg, skal du gå, og hva jeg gir deg befaling om å si, skal du si.
8 Det er Herren som går foran deg; han vil være med deg, han vil ikke ta sin hjelp fra deg eller forlate deg. Frykt derfor ikke.
6 Vær sterke og modige, frykt ikke dem, for det er Herren deres Gud som går med dere; han vil ikke ta sin hjelp fra dere.
5 (Jeg var da mellom Herren og dere for å forklare Herrens ord for dere, fordi dere i frykt for ilden ikke gikk opp på fjellet,) og sa:
45 Dere kom tilbake og gråt for Herren, men han hørte dere ikke og lyttet ikke til dere.
1 Så sa Herren til meg, om selv Moses og Samuel kom til meg, ville jeg ikke ville ha dette folket. Send dem bort fra meg, og la dem gå.
19 Herren har sagt om dere, dere siste av Juda: Gå ikke inn i Egypt: vær sikre på at jeg har gitt dere vitnesbyrd denne dagen.
11 For Herren, med sterk hånd, ga meg befaling om ikke å følge denne folkets vei, og sa,
1 Når du drar ut i krig mot andre nasjoner og møter hester og vogner og hære som er større enn dine egne, frykt dem ikke: for Herren din Gud er med deg, han som førte deg ut av Egypt.
2 Da sa Herren til meg,
9 Bare vær ikke i strid med Herren og frykt ikke folket i landet, for de vil bli vårt brød; deres beskyttelse er tatt bort, og Herren er med oss. Vær ikke redd for dem.
14 «Herren vil kjempe for dere, dere trenger bare å holde dere i ro.»
4 Så sier Herren: Dere skal ikke gå til krig mot deres brødre. La hver mann vende tilbake til sitt hus, for dette er min hensikt. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å kjempe mot Jeroboam.
9 Og Herren sa til meg: Ikke angrep Moab og gå ikke i krig mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, for jeg har gitt Ar til Lots barn som deres arv.