5 Mosebok 1:45
Dere kom tilbake og gråt for Herren, men han hørte dere ikke og lyttet ikke til dere.
Dere kom tilbake og gråt for Herren, men han hørte dere ikke og lyttet ikke til dere.
Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren ville ikke høre på deres røst og lyttet ikke til dere.
Så vendte dere tilbake og gråt for HERREN. Men HERREN hørte ikke på deres røst og lyttet ikke til dere.
Da kom dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på dere og vendte ikke øret til dere.
Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren hørte ikke på dere eller tok hensyn til deres klager.
Og dere vendte tilbake og gråt for HERRENS ansikt, men HERREN ville ikke høre deres røst, eller lytte til dere.
Og dere kom tilbake og gråt foran Herren; men Herren ville ikke høre stemmen deres og ga dere ikke øre.
Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren hørte ikke på dere og lyttet ikke til dere.
Da vendte dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke deres rop og lyttet ikke til dere.
Dere vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.
Dere vendte tilbake og gråt for Herren, men Herren ville ikke lytte til dere eller høre deres rop.
Dere vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.
Da vendte dere tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren lyttet ikke til dere og hørte ikke på deres røst.
Then you returned and wept before the LORD, but He did not listen to your cries or pay attention to you.
Dere vendte tilbake og gråt for Herrens nærvær, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.
Der I kom tilbage og græd for Herrens Ansigt, da hørte Herren ikke paa eders Røst og bøiede ikke Øret til eder.
And ye returned and wept before the LORD; but the LORD would not hearken to your voice, nor give ear unto you.
Og dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren ville ikke høre deres røst eller lytte til dere.
Then you returned and wept before the LORD; but the LORD would not listen to your voice, nor give ear to you.
And ye returned and wept before the LORD; but the LORD would not hearken to your voice, nor give ear unto you.
Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren lyttet ikke til deres røst, og ga ikke akt på dere.
Så vendte dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på stemmen deres, og han hørte heller ikke på dere.
Og dere vendte tilbake og gråt for Herren; men Herren lyttet ikke til deres røst og gav dere ikke sin oppmerksomhet.
And ye returned{H7725} and wept{H1058} before{H6440} Jehovah;{H3068} but Jehovah{H3068} hearkened{H8085} not to your voice,{H6963} nor gave ear{H238} unto you.
And ye returned{H7725}{(H8799)} and wept{H1058}{(H8799)} before{H6440} the LORD{H3068}; but the LORD{H3068} would not hearken{H8085}{(H8804)} to your voice{H6963}, nor give ear{H238}{(H8689)} unto you.
And ye came agayne and wepte before the Lorde: but the Lorde wolde not heare youre voyce nor geue you audience.
Now whan ye came againe, and wepte before the LORDE, he wolde not heare youre voyce, and enclyned not his eares vnto you.
And when ye came againe, ye wept before the Lord, but the Lorde would not heare your voyce, nor incline his eares vnto you.
And ye came agayne, and wept before the Lorde: but the Lorde would not heare your voyce, nor hearken vnto you.
And ye returned and wept before the LORD; but the LORD would not hearken to your voice, nor give ear unto you.
You returned and wept before Yahweh; but Yahweh didn't listen to your voice, nor gave ear to you.
`And ye turn back and weep before Jehovah, and Jehovah hath not hearkened to your voice, nor hath he given ear unto you;
And ye returned and wept before Jehovah; but Jehovah hearkened not to your voice, nor gave ear unto you.
And ye returned and wept before Jehovah; but Jehovah hearkened not to your voice, nor gave ear unto you.
You returned and wept before Yahweh; but Yahweh didn't listen to your voice, nor gave ear to you.
Then you came back and wept before the LORD, but he paid no attention to you whatsoever.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41 Dere svarte meg og sa: Vi har syndet mot Herren. Nå skal vi dra opp og kjempe, som Herren vår Gud har befalt oss. Hver av dere tok sine våpen og gjorde dere klare til å dra opp til fjellandet uten å tenke.
42 Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dem, og de vil bli slått av fiendene.
43 Dette sa jeg til dere, men dere lyttet ikke og gikk mot Herrens befaling, og i stolthet dro dere opp til fjellandet.
44 Amorittene som bodde i fjellandet kom ut mot dere, jaget dere som bier gjør og slo dere fra Seir helt til Horma.
26 Men dere motsatte dere Herrens befaling, og nektet å dra opp.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: I sitt hat til oss førte Herren oss ut fra Egypt, for å gi oss over til amorittene, så de skulle ødelegge oss.
34 Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og svor,
13 Men hvis dere sier: Vi har ingen lyst til å bli boende i dette landet; og ikke hører på Herrens, deres Guds, røst,
22 Igjen ved Tabera, Massah og Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren sint.
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme.
32 Men til tross for dette, stolte dere ikke på Herren deres Gud,
46 Så forble dere i Kadesh i en lang tid.
18 Da vil dere rope på grunn av kongen dere har valgt, men Herren vil ikke svare dere den dagen.
10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke tilbe gudenes Amorittene, i hvis land dere bor, men dere hørte ikke på min stemme.
4 Vær ikke som deres fedre, som de tidlige profeter ropte til og sa: Vend dere nå bort fra deres onde veier og onde handlinger! Men de lyttet ikke til meg eller tok notis av meg, sier Herren.
8 Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.
10 Herrens ord kom til Manasse og hans folk, men de ga ingen oppmerksomhet.
42 Dra ikke opp, for Herren er ikke med dere, og dere vil bli slått av fiendene deres.
43 For amalekittene og kanaanittene er foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere.
25 I hemmelighet snakket de imot ham i teltene sine, de lyttet ikke til Herrens stemme.
2 Og dere skal ikke inngå avtaler med folkene i dette landet; dere skal bryte ned deres altere: men dere har ikke hørt på min røst: hva har dere gjort?
40 Men de lyttet ikke, men fortsatte i sine gamle skikker.
19 Hvorfor har du da ikke fulgt Herrens ordre, men kastet deg over byttet og gjort det som er ondt i Herrens øyne?
9 For hvis dere vender tilbake til Herren, vil de som førte bort deres brødre og barn, ha medlidenhet med dem og la dem komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er full av nåde og barmhjertighet, og hans ansikt vil ikke bli vendt bort fra dere hvis dere kommer tilbake til ham.
62 Og dere skal bli en liten rest, enda deres tall var som stjernene på himmelen, fordi dere ikke hørte på Herrens din Guds røst.
13 Og det skjedde at siden de ikke ville høre på hans røst, så ville jeg ikke høre på deres røst, sier Herren over hærskarene:
15 For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han sende dem igjen for å vandre i ødemarken, og dere vil forårsake ødeleggelsen av hele dette folket.
9 Og Moses sa dette til Israels barn, men de hørte ikke på ham på grunn av deres sorg og det tunge arbeidet.
15 Men hvis dere ikke lytter til Herrens røst, men går mot hans befalinger, da vil Herrens hånd være mot dere og mot deres konge til ødeleggelse, slik det var mot deres fedre.
13 Og dette gjør dere igjen: dere dekker Herrens alter med gråt og sorg, slik at han ikke bryr seg om offeret lenger, og ikke mottar det med glede fra deres hånd.
11 Men mitt folk lyttet ikke til min stemme; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
41 De ropte, men ingen kom til deres hjelp: selv til Herren, men han svarte dem ikke.
17 De nektet å adlyde og minnes ikke dine undre blant dem, men gjorde nakken stiv og satte en leder over seg for å vende tilbake til fangenskapet i Egypt: men du er en Gud som tilgir, full av nåde og medfølelse, tregerdig til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
21 En stemme høres på de åpne høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi deres vei er forvrengt, har de ikke holdt Herren deres Gud i tankene.
19 Så dro vi fra Horeb, gjennom hele den store og fryktelige ørkenen dere så, på vei til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde sagt; og vi kom til Kadesh-Barnea.
26 Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre min bønn; og Herren sa til meg: Det er nok, snakk ikke mer om denne saken.
20 Men for en hel måned, til det kommer ut av nesene deres og blir motbydelig for dere: fordi dere har vendt dere mot Herren som er blant dere, og har grått i hans nærvær og sagt, Hvorfor forlot vi Egypt?
20 Som de nasjoner som Herren utrydder for deg, slik vil også du bli utryddet fordi du ikke ville høre på Herrens din Guds stemme.
7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren; så dere har gjort meg sint med deres henders verk, ved å påføre dere selv ondt.
13 Men til tross for alt dette, har dere forlatt meg og tjent andre guder; derfor vil jeg ikke lenger være deres frelser.
12 Fordi de ikke hørte på Herrens, sin Guds, røst, men brøt hans pakt, ja, alt det Herrens tjener Moses hadde befalt dem, lydde de ikke eller fulgte.
21 Og denne dagen har jeg gjort det klart for dere, og dere har ikke hørt på Herrens, deres Guds, røst i noe av det han har sendt meg til dere.
17 Og jeg sendte svie og fordømmelse og en regn av hagl over alt arbeid med deres hender; men dere vendte dere likevel ikke mot meg, sier Herren.
5 Men de hørte ikke etter, og de vendte ikke øret til, slik at de kunne vende seg bort fra sin ondskap og fra røkelsebrenningen til andre guder.
10 Se nå, ammonittene og moabittene og folket fra Seirs fjell, som du lot være urørt da Israel kom fra Egypt, for de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke;
13 Fordi dere ikke bar den fra begynnelsen, sendte Herren vår Gud straff over oss, fordi vi ikke fulgte hans instruksjoner.
21 Han ropte til Guds mannen som kom fra Juda, og sa: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens røst, og ikke gjort som Herren befalte deg,
16 Og hva deg angår (Jeremia), be ikke for dette folket, kom ikke med klagerop eller bønn for dem, for jeg vil ikke lytte.
27 Fordi de ikke fulgte ham, og ikke tok hensyn til hans veier,
13 Men folkets hjerte vendte seg ikke til ham som sendte dem straffen, og de ba ikke til hærskarenes Herre.