5 Mosebok 31:7
Da kalte Moses til seg Josva, og foran hele Israel sa han til ham: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i det landet som Herren ved sin ed lovet deres fedre å gi dem; ved din hjelp skal de ta det i eie.
Da kalte Moses til seg Josva, og foran hele Israel sa han til ham: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i det landet som Herren ved sin ed lovet deres fedre å gi dem; ved din hjelp skal de ta det i eie.
Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.
Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
Moses kalte Josva til seg og sa til ham, så hele Israel hørte det: «Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket til landet som Herren sverget å gi fedrene deres, og du skal gi det til dem som arv.»
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig! Du skal lede dette folket inn i det landet som Herren sverget deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut som arv.'
Og Moses kalte Josva til seg og sa til ham i nærvær av hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre, og du skal gi det til dem som arv.
Vær sterk og modig; for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har lovet å gi deres fedre, og du skal føre dem til å arve det.
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal dele det til arv blant dem.
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem, og du skal la dem få det til arv.'
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet Herren har sverget til deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
Moses kalte på Joshua og sa foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har sverget til deres fedre at gi dem, og du skal sørge for at de arver det.
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet Herren har sverget til deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem. Du skal føre dem til eiendommen.'
Then Moses summoned Joshua and said to him in the presence of all Israel: 'Be strong and courageous, for you will bring this people into the land that the LORD swore to their ancestors to give them, and you shall divide it among them as their inheritance.'
Moses tilkalte Josva og sa til ham for hele Israels øyne: «Vær sterk og modig, for du skal føre dette folk inn i det landet som Herren lovet deres fedre å gi dem. Du skal la dem arve det.
Og Mose kaldte ad Josva og sagde til ham for al Israels Øine: Vær frimodig og vær stærk, thi du, du skal indgaae med dette Folk i det Land, som Herren svoer deres Fædre at give dem; og du, du skal dele det til Arv imellem dem.
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of a good courage: for thou must go with this people unto the land which the LORD hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
Så kalte Moses på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi dem det til arv.
And Moses called to Joshua, and said to him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for you must go with this people to the land which the LORD has sworn to their fathers to give them; and you shall cause them to inherit it.
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of a good courage: for thou must go with this people unto the land which the LORD hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
Moses kalte på Josva og sa til ham, foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi det til dem i arv.
Så kalte Moses på Josva og sa til ham i all Israels påsyn: "Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal overlate det til dem som arv.
Og Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal gå med dette folket inn i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre, og du skal gi dem det som arv.
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for thou shalt go with this people into the land which Jehovah hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
And Moses called vnto Iosua and sayed vnto him in the sighte of all Israel: Be stroge and bolde, for thou must goo with this people vnto the londe which the Lorde hath sworne vnto their fathers to geue them, and thou shalt geue it them to enheret.
And Moses called Iosua, and sayde vnto him before all Israel: Be stronge and bolde, for thou shalt brynge this people in to the londe, which the LORDE hath sworne vnto their fathers to geue them, and thou shalt parte it amonge them by lott.
And Moses called Ioshua, and said vnto him in the sight of all Israel, Be of a good courage and strong: for thou shalt go with this people vnto the lande which the Lorde hath sworne vnto their fathers, to giue them, and thou shalt giue it them to inherite.
And Moyses called vnto Iosuah, and sayd vnto him in the sight of all Israel: Be strong & of good courage, for thou must go with this people vnto the lande which the Lord hath sworne vnto their fathers to geue them, and thou shalt geue it them to inherite.
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of a good courage: for thou must go with this people unto the land which the LORD hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
Moses called to Joshua, and said to him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for you shall go with this people into the land which Yahweh has sworn to their fathers to give them; and you shall cause them to inherit it.
And Moses calleth for Joshua, and saith unto him before the eyes of all Israel, `Be strong and courageous, for thou -- thou dost go in with this people unto the land which Jehovah hath sworn to their fathers to give to them, and thou -- thou dost cause them to inherit it;
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for thou shalt go with this people into the land which Jehovah hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for thou shalt go with this people into the land which Jehovah hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
Moses called to Joshua, and said to him in the sight of all Israel, "Be strong and courageous: for you shall go with this people into the land which Yahweh has sworn to their fathers to give them; and you shall cause them to inherit it.
Then Moses called out to Joshua in the presence of all Israel,“Be strong and courageous, for you will accompany these people to the land that the LORD promised to give their ancestors, and you will enable them to inherit it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Så ga han Josva, sønn av Nun, befaling, og sa til ham: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i det landet jeg har lovet dem ved en ed; jeg vil være med deg.
5Ingen vil kunne stå imot deg så lenge du lever. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg; jeg vil ikke ta bort min hjelp fra deg eller gi deg opp.
6Vær modig og sterk, for du skal gi dette folket landet jeg med en ed lovet deres fedre.
7Vær bare modig og svært sterk; pass på å følge hele loven som Moses, min tjener, påla deg, og ikke avvik fra den, så du kan lykkes i alt du gjør.
28Men gi mine ordre til Josva, oppmuntre ham og gjør ham sterk; for han skal gå over Jordan i spissen for dette folket, og han skal gi dem dette landet som dere vil se, som deres arv.
6Vær sterke og modige, frykt ikke dem, for det er Herren deres Gud som går med dere; han vil ikke ta sin hjelp fra dere.
38Men Josva, Nuns sønn, din hjelper, han skal gå inn dit. Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til deres arv.
9Har jeg ikke gitt deg ordre? Vær modig og sterk; frykt ikke og bli ikke skremt, for Herren din Gud er med deg hvor enn du går.
10Så ga Josva ordre til dem som hadde myndighet over folket, og sa:
11Gå gjennom leiren og gi folket beskjed: Forbered matforsyninger, for om tre dager skal dere gå over denne Jordanelven og ta landet som Herren deres Gud gir dere.
8Det er Herren som går foran deg; han vil være med deg, han vil ikke ta sin hjelp fra deg eller forlate deg. Frykt derfor ikke.
14På den tiden sa Herren til Moses: Dagen for din død er nær. Kall til deg Josva og kom til sammenkomstens telt, så jeg kan gi ham befalingene. Så gikk Moses og Josva til sammenkomstens telt.
25Og Josva sa til dem: Frykt ikke og vær ikke nedslåtte; vær sterke og modige: for slik vil Herren gjøre med alle dere fører krig mot.
1Etter Moses' død, Herrens tjener, kom Herrens ord til Josva, Nuns sønn, Moses' hjelper, og sa:
2Moses, min tjener, er død. Nå skal du stå opp og gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i landet som jeg gir dem, Israels barn.
3Herren din Gud, han vil gå foran deg; han vil tilintetgjøre alle disse folkene, og dere skal ta deres land i eie. Josva vil lede dere som Herren har sagt.
7Og Herren sa til Josva: Fra nå av vil jeg gjøre deg stor i hele Israels øyne, slik at de skal forstå at slik jeg var med Moses, så vil jeg være med deg.
18Og Herren sa til Moses: Ta Josva, sønn av Nun, en mann med ånd, og legg din hånd på ham;
19Og før ham frem for Eleasar presten og hele folkeforsamlingen, og gi ham hans ordem foran deres øyne.
21Og på den tiden gav jeg Josva ordre og sa: Øynene dine har sett hva Herren din Gud har gjort med disse to kongene; slik vil Herren gjøre med alle de kongedømmene dere kommer til.
13Husk hva Moses, Herrens tjener, sa til dere: Herren deres Gud gir dere hvile og gir dere dette landet.
13Alt vil gå godt for deg hvis du akter å holde lovene og forordningene som Herren ga Moses for Israel: Vær sterk og modig; frykt ikke og bli ikke motløs.
15Så sa Herren til Josva:
22Så Moses gjorde som Herren hadde sagt: han tok Josva og satte ham foran Eleasar presten og hele folkeforsamlingen:
23Og han la sine hender på ham og ga ham hans ordrer, slik Herren hadde sagt ved Moses.
21Se nå, Herren din Gud har gitt deg dette land i din hånd. Gå opp og ta det i eie, som Herren, dine fedres Gud, har sagt. Frykt ikke og bli ikke motløse.
8Så hold alle de befalingene jeg gir deg i dag, så du kan være sterk og innta landet som skal bli din arv.
9Og Josva, Nuns sønn, var fylt med visdommens ånd; for Moses hadde lagt sine hender på ham. Og Israels barn hørte på ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
1Nå var Josva gammel og full av år; og Herren sa til ham: Du er gammel og full av år, og det er fortsatt mye land som skal erobres.
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta det i eie, landet som Herren med ed lovet deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi til dem og deres etterkommere.
1Da sa Herren til Josva: Frykt ikke og vær ikke nedslått! Ta med deg alle stridsmennene og dra opp mot Ai, for jeg har gitt Ai, kongen og hans folk og by og land, i din hånd.
20Da sa Moses til dem: Hvis dere vil gjøre dette, bevæpne dere for å gå foran Herren til krig,
21hver av dere væpnet for å gå over Jordan foran Herren, til han har beseiret og drevet bort alle som står imot ham,
7Hvorfor vil dere ta fra Israels barn ønsket om å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
3Da sa Josva til Israels barn: Hvorfor er dere så trege til å dra inn og ta deres arv i landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
18På den tiden gav jeg dere ordre og sa: Herren har gitt dere dette landet som arv; alle stridsmenn skal bevæpne seg og gå foran brødrene deres, Israels barn.
31For du skal krysse Jordan og ta arven som Herren din Gud gir deg, og det skal være ditt hvilested.
28Så ga Moses ordre om dem til Eleasar, presten, og til Josva, sønn av Nun, og til overhodene for Israels barns familier.
8Og Herren sa til Josva: Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i dine hender; ingen av dem vil kunne stå seg mot deg.
11Så sa Herren til meg: Reis deg og gå foran folket, så de kan dra inn og ta landet som jeg med ed har lovet deres fedre at jeg ville gi dem.
9Den dagen sverget Moses en ed og sa: Sannelig, det landet hvor dine føtter har trådt, skal bli en arv for deg og dine barn for evig, fordi du har vært trofast mot Herren din Gud av hele ditt hjerte.
1Og Herren sa til Josva,
17Slik vi fulgte Moses i alt, vil vi følge deg. Måtte Herren din Gud være med deg, slik han var med Moses.