4 Mosebok 32:7
Hvorfor vil dere ta fra Israels barn ønsket om å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere ta fra Israels barn ønsket om å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor gjør dere israelittene motløse så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere skape motgang for Israels barn og gjøre det vanskelig for dem å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor skal dere motløse Israels barns hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor skremmer dere Israels barn fra å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor vil dere motvirke Israelittenes hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere vende hjertet til israelittene bort fra å dra inn i det landet Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor demper dere Israels hjerte, slik at de ikke vil krysse inn i landet som HERREN har gitt dem?
Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere demoralisere Israels barn så de avstår fra å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
Why would you discourage the hearts of the Israelites from crossing into the land that the Lord has given them?
Hvorfor vil dere avlede hjertet til Israels barn fra å gå over til det landet som Herren har gitt dem?
Og hvi forvende I Israels Børns Hjerte fra at drage over til det Land, som Herren haver givet dem?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Hvorfor forhindrer dere Israels barns mot fra å dra inn i landet som Herren har gitt dem?
And why discourage the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD has given them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor vil dere motvirke Israels sønner fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere motløse hjertet til Israels barn fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
And wherefore discourage ye{H5106} the heart{H3820} of the children{H1121} of Israel{H3478} from going over{H5674} into the land{H776} which Jehovah{H3068} hath given{H5414} them?
And wherefore discourage ye{H5106}{(H8686)}{(H8675)}{H5106}{(H8799)} the heart{H3820} of the children{H1121} of Israel{H3478} from going over{H5674}{(H8800)} into the land{H776} which the LORD{H3068} hath given{H5414}{(H8804)} them?
Wherfore discorage ye the hertes of the children of Israel for to goo ouer into the londe which the Lorde hath geue them?
Wherfore turne ye ye hertes of the children of Israel, that they shulde not go ouer in to the londe that the LORDE shall geue them?
Wherefore now discourage ye the heart of the children of Israel, to goe ouer into the lande, which the Lorde hath giuen them?
Wherfore discourage ye the heart of the children of Israel, that they shoulde not go ouer into the lande which the Lorde hath geuen them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Why discourage you the heart of the children of Israel from going over into the land which Yahweh has given them?
and why discourage ye the heart of the sons of Israel from passing over unto the land which Jehovah hath given to them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which Jehovah hath given them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which Jehovah hath given them?
Why do you discourage the heart of the children of Israel from going over into the land which Yahweh has given them?
Why do you frustrate the intent of the Israelites to cross over into the land which the LORD has given them?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesh-Barnea for å se på landet.
9 For da de dro opp til Eskoldalen og så landet, tok de fra Israels barn lysten til å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10 Og den gangen ble Herren fylt av vrede og sverget,
11 Sannelig, ikke en av mennene som er tjue år eller eldre som kom ut av Egypt, skal se landet som jeg ved ed ga til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har vært tro mot meg av hele sitt hjerte,
5 Og de sa: Hvis du vil, la dette landet gis til dine tjenere som arv: ikke ta oss over Jordan.
6 Men Moses sa til Gads barn og Rubens barn, Skal deres brødre gå i krig mens dere hviler her?
26 Men dere motsatte dere Herrens befaling, og nektet å dra opp.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: I sitt hat til oss førte Herren oss ut fra Egypt, for å gi oss over til amorittene, så de skulle ødelegge oss.
28 Hvor skal vi dra nå? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket der er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet helt opp til himmelen. Og vi har også sett anakittene der.
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke for dem.
7 Da kalte Moses til seg Josva, og foran hele Israel sa han til ham: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i det landet som Herren ved sin ed lovet deres fedre å gi dem; ved din hjelp skal de ta det i eie.
29 Og Moses sa til dem: Hvis Gads barn og Rubens barn går med dere over Jordan, hver mann væpnet til kampen foran Herren, og hele landet blir gitt i deres hender, skal de få Gileads land som arv.
30 Men hvis de ikke går over med dere væpnet, må de ta sin arv sammen med dere i Kanaans land.
3 Da sa Josva til Israels barn: Hvorfor er dere så trege til å dra inn og ta deres arv i landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
21 Se nå, Herren din Gud har gitt deg dette land i din hånd. Gå opp og ta det i eie, som Herren, dine fedres Gud, har sagt. Frykt ikke og bli ikke motløse.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og bringe oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
37 Herren ble også vred på meg for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme inn.
38 Men Josva, Nuns sønn, din hjelper, han skal gå inn dit. Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til deres arv.
39 Deres små barn, som dere sa ville bli hjelpemidler for fiender, og deres sønner som ennå ikke kjenner godt eller ondt, de skal gå inn i landet, og til dem vil jeg gi det, så det blir deres.
25 For Herren har satt Jordan som en grense mellom oss og dere, rubenittene og gadittene; dere har ingen del i Herren: så deres barn vil få våre barn til å slutte å frykte Herren.
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og barn vil komme i fremmede hender. Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?
6 Vær modig og sterk, for du skal gi dette folket landet jeg med en ed lovet deres fedre.
32 Vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, og dere vil gi oss vår arv på denne siden av Jordan.
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme.
28 Men gi mine ordre til Josva, oppmuntre ham og gjør ham sterk; for han skal gå over Jordan i spissen for dette folket, og han skal gi dem dette landet som dere vil se, som deres arv.
31 Men deres små barn, som dere sa ville bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få se landet som dere har avvist.
41 Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
52 Så du vil se landet foran deg, men du vil ikke gå inn i landet som jeg gir til Israels barn.
47 Dette er ikke en ubetydelig sak for dere, men det er deres liv, og gjennom dette kan dere forlenge deres dager i landet som dere går over Jordan for å ta som arv.
9 De svarte: Kom, la oss dra mot Laish, for vi har sett at landet er veldig godt. Hvorfor nøler dere? Ikke vent med å innta landet som deres arv.
15 Og de kom til rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen i Gileads land, og sa til dem,
7 Vend om og dra videre til amorittenes fjelland, og til de omkringliggende områdene i Arabaen, høylandet, lavlandet, Negev og kysten, til kanaanittenes land og Libanon, så langt som til den store elven, Eufrat.
8 Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta det i eie, landet som Herren med ed lovet deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi til dem og deres etterkommere.
20 Da sa Moses til dem: Hvis dere vil gjøre dette, bevæpne dere for å gå foran Herren til krig,
7 De sa til hele Israels menighet: Dette landet som vi dro gjennom for å utforske, er et meget godt land.
49 Gå opp på dette fjellet Abarim, til Nebo-fjellet i Moabs land, motsatt Jeriko; der kan du se Kanaans land, som jeg gir til Israels barn som deres arv:
9 Så dro rubenittene og gadittene og den halve Manasse-stammen tilbake, og forlot Israels barn ved Silo i Kanaans land, for å dra til Gileads land, det landet de hadde arvet etter Herrens befaling til Moses.
17 Hvis du i ditt hjerte sier: Disse nasjonene er flere enn oss, hvordan skal vi kunne ta deres land fra dem?
12 Og Herren sa til Moses: Gå opp i dette Abarim-fjellet så du kan se landet som jeg har gitt Israels barn.
23 Så ga han Josva, sønn av Nun, befaling, og sa til ham: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i det landet jeg har lovet dem ved en ed; jeg vil være med deg.
15 Og Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Gi israelittene ordre om å gå fremover.»
21 Og Herren ble vred på meg på grunn av dere, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan inn i det gode landet som Herren gir dere som arv.
42 Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dem, og de vil bli slått av fiendene.
8 Sammen med dem fikk Rubenittene og Gadittene sin arv, som Moses ga dem, på østsiden av Jordan, som Moses, Herrens tjener, ga dem;
16 Og Herren sa til Moses,
1 Nå hadde Rubens barn og Gads barn et stort antall kveg, og da de så at landet Jaser og landet Gilead var godt egnet for kveg,
2 kom Gads barn og Rubens barn og sa til Moses, Eleasar, presten, og lederne for menigheten,
6 For Israels barn vandret i ødemarken i førti år, til hele folket, det vil si alle stridsmennene, som hadde kommet ut av Egypt, var døde fordi de ikke hadde hørt på Herrens røst: til hvem Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren med en ed hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
4 Så dro de videre fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet, og gikk rundt Edoms land. Men folkets ånd ble nedbrutt av tretthet underveis.
7 Og Josva sa: O Herre Gud, hvorfor har du ført oss over Jordan for å gi oss over i amorittenes hender til ødeleggelse? Om vi bare hadde blitt på den andre siden av Jordan!