Ester 9:15
For jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
For jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa, samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte i Susa tre hundre menn. Men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på byttet.
For jødene som var i Susan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn; men de tok ikke hånd om byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte ytterligere 300 menn i byen, men de rørte ikke byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen den fjortende dagen i Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
For jødene i Shushan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Shushan, men de tok ikke byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
The Jews in Susa gathered together again on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not lay their hands on the plunder.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
Og Jøderne, som vare i Susan, samledes ogsaa paa den fjortende Dag i Adar Maaned, og ihjelsloge i Susan tre hundrede Mænd; men de lagde ikke deres Haand paa Rovet.
For the Jews that were in Shushan gathered themselv together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
For the Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men at Shushan; but on the plunder they did not lay their hands.
For the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susan, men de la ikke hånd på byttet.
Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre mann i Susan; men på byttet la de ikke hånd.
And the Jews{H3064} that were in Shushan{H7800} gathered themselves together{H6950} on the fourteenth{H702} day{H3117} also of the month{H2320} Adar,{H143} and slew{H2026} three{H7969} hundred{H3967} men{H376} in Shushan;{H7800} but on the spoil{H961} they laid{H7971} not their hand.{H3027}
For the Jews{H3064} that were in Shushan{H7800} gathered themselves together{H6950}{(H8735)} on the fourteenth{H702}{H6240} day{H3117} also of the month{H2320} Adar{H143}, and slew{H2026}{(H8799)} three{H7969} hundred{H3967} men{H376} at Shushan{H7800}; but on the prey{H961} they laid{H7971}{(H8804)} not their hand{H3027}.
And the Iewes gathered the selues together at Susan, vpon the fourtenth daye of the moneth Adar, and slewe thre hundreth men at Susan, but on their goodes they laied no hades.
So the Iewes that were in Shushan, assembled themselues vpon the fourteenth day of the moneth Adar, & slew three hundreth men in Shushan, but on the spoyle they layd not their hand.
For the Iewes that were in Susan gathered them selues together, vpon the fourteenth day of the moneth Adar, and slue three hundred men at Susan: but on their goodes they layed no handes.
For the Jews that [were] in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
The Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men in Shushan; but they didn't lay their hand on the spoil.
And the Jews who `are' in Shushan are assembled also on the fourteenth day of the month of Adar, and they slay in Shushan three hundred men, and on the prey they have not put forth their hand.
And the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men in Shushan; but on the spoil they laid not their hand.
And the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men in Shushan; but on the spoil they laid not their hand.
The Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men in Shushan; but they didn't lay their hand on the spoil.
The Jews who were in Susa then assembled on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Og de andre jødene i alle delene av riket samlet seg, kjempet for livet sitt, og fikk frelse fra sine hatere og drepte syttifem tusen av dem; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
17 Dette gjorde de den trettende dagen i måneden Adar; og på den fjortende dagen i samme måned hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
18 Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og den fjortende dagen i måneden; og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
19 Så jødene på landsbygda som bor i byer uten murer, gjør den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med fest og glede, en god dag, en dag for å sende gaver til hverandre.
9 Parmasjta, Arisai, Aridai og Vajsata,
10 de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes hater; men de la ikke hånd på noen av deres eiendeler.
11 På den dagen ble antallet av dem som var drept i byen Susa rapportert til kongen.
12 Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept fem hundre menn i Susa, samt de ti sønnene til Haman; hva har de da gjort i resten av riket! Hva er din bønn nå? For den vil bli gitt til deg; hva annet ønsker du? og det skal gjøres.
13 Da sa Ester: Om det er kongens vilje, la jødene i Susa få tillatelse til å gjøre i morgen som de har gjort i dag, og la det bli gitt ordrer om å henge Hamans ti sønner.
14 Og kongen sa at dette skulle gjøres, og ordren ble gitt i Susa, og henrettelsen av Hamans ti sønner ble gjennomført.
5 Så jødene beseiret alle sine angripere med sverd, død og ødeleggelse, og gjorde mot sine hatere det de ønsket.
6 Og i Susa drepte jødene fem hundre menn.
7 De drepte Parshandata, Dalfon, Aspata,
1 Nå, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da tiden kom for at kongens befaling skulle iverksettes, på nettopp den dagen hatere av jødene hadde håpet å få makten over dem; selv om det motsatte hadde skjedd, og jødene hersket over sine hatere.
2 På den dagen samlet jødene seg i byene sine gjennom alle delene av riket til Ahasverus for å angripe alle som prøvde å gjøre ondt mot dem, og alle måtte vike for dem, for frykten for dem hadde kommet over alle folkeslagene.
3 Og alle lederne og høvdingene og herskerne og de som gjorde kongens arbeid støttet jødene, fordi frykten for Mordekai hadde kommet over dem.
11 I disse brevene ga kongen jødene i hver by fullmakt til å samles og forsvare seg mot de angrepene, uansett hvilken folkestamme de kom fra, som truet deres liv eller familier eller for å ta eiendeler ved makt,
12 På én dag i hele kong Ahasverus' kongerike, det vil si den trettende dag i den tolvte måneden, måneden Adar.
13 En kopi av denne skrivingen skulle offentliggjøres som en befaling i hver landsdel, slik at jødene kunne være forberedt når dagen kom til å hevne seg mot sine fiender.
14 Så dro rytterne ut på de raske hestene brukt til kongens oppdrag, de sløste ikke bort noe tid, drevet av kongens befaling; og ordren ble kunngjort i Susa, kongens by.
15 Og Mordekai gikk ut fra kongens nærvær, kledd i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor krone av gull og klær av purpurrød lin: og hele byen Susa ropte av glede.
16 Og jødene hadde lys og glede og ære.
17 Og i enhver del av kongeriket og i enhver by, hvor kongens brev og hans befaling kom, gledet jødene seg med stor glede og hadde fest og en god dag. Og et stort antall mennesker fra landet ble jøder, for frykten for jødene hadde kommet over dem.
6 Men det var ikke nok for ham å bare angripe Mordekai, for de hadde gjort det klart for ham hvem Mordekais folk var, så Haman bestemte seg for å utrydde alle jødene, selv Mordekais folk, gjennom hele Ahasverus' rike.
7 I den første måneden, måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus prøvde de dag etter dag og måned etter måned å få et tegn ved Pur (det vil si lodd), foran Haman, til tegnet kom ut for den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
8 Og Haman sa til kong Ahasverus: Det er en viss nasjon som bor omkring i små grupper blant folkene i hele ditt rike; deres lover er forskjellige fra alle andre nasjoners, og de holder ikke kongens lover: derfor er det ikke rett for kongen å la dem være.
9 Om det er kongens behag, la en erklæring om deres ødeleggelse bli nedskrevet: og jeg vil gi dem som har ansvar for kongens affærer, ti tusen talenter sølv for kongens skattkammer.
10 Og kongen tok ringen sin fra hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11 Og kongen sa til Haman: Pengene er dine, og folket, gjør med dem som du synes er riktig.
12 Så på den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere tilkalt, og de skrev Hamans ordre til alle kongens kapteiner og lederne av hver del av hans rike og lederne av hvert folk; for hver del av riket i det skriftspråket som ble brukt der, og til hvert folk på deres språk; det ble signert i kong Ahasverus' navn og stemplet med kongens ring.
13 Og brev ble sendt med budbringere til hver del av riket som befalte drap og ødeleggelse av alle jøder, unge og gamle, små barn og kvinner, på den samme dagen, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og tilegnelsen av alle deres eiendeler med makt.
14 En kopi av skrivelsen, for å bli gjort offentlig i hele riket, ble sendt ut til alle folkene, slik at de kunne være klare når den dagen kom.
15 Budene dro av sted raskt etter kongens ordre, og en offentlig kunngjøring ble gjort i Susa: og kongen og Haman drakk vin sammen, men byen Susa var urolig.
21 hvor han befalte dem å holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i samme måned hvert år,
22 som dager hvor jødene fikk hvile fra sine hatere, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra gråt til en god dag; og at de skulle holde dem som dager med fest og glede, ved å sende gaver til hverandre og gode ting til de fattige.
23 Og jødene ga sitt ord om å fortsette som de hadde gjort og slik Mordekai hadde gitt dem ordrer skriftlig.
24 Fordi Haman, sønn av Hammedata agagitten, hater av alle jødene, hadde lagt planer for deres ødeleggelse, ved å forsøke å få et utfall ved Pur (det vil si, lodd) med tanke på å utrydde dem og utslette dem.
25 Men da denne saken ble lagt fram for kongen, ga han ordrer i brev om at den onde planen han hadde laget mot jødene skulle vendes mot ham selv, og at han og hans sønner skulle bli hengt.
26 Så disse dagene ble kalt Purim, etter navnet Pur. Og derfor, på grunn av ordene i dette brevet, og av det de hadde sett i forbindelse med denne saken, og hva som hadde kommet til dem,
27 gjorde jødene en regel og ga en forpliktelse, som gjorde at deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem skulle gjøre det samme, slik at det kunne være i kraft for alltid, at de skulle holde disse to dagene, som fastsatt i brevet, til den fastsatte tiden hvert år.
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se nå, jeg har gitt Ester Haman-familiens eiendom, og han har hengt fordi han angrep jødene.
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om beløpet Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
1 Den dagen ga kongen hele Haman-familiens eiendom, han som hatet jødene, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
9 På den tiden, den tjue-tredje dagen i den tredje måneden, måneden Sivan, ble kongens skrivere tilkalt; og alt Mordekai befalte ble skrevet ned og sendt til jødene og førerne og myndighetene og overhodene i alle delene av kongeriket fra India til Etiopia, hundreogtjuesju landsdeler, til hver landsdel i den skrift de vanligvis brukte der, og til hvert folk på sitt språk, og til jødene på deres skrift og språk.
31 som ga lovens kraft til disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, som de hadde fått beordret av Mordekai jøden og dronning Ester, og i tråd med reglene de hadde laget for seg selv og sine etterkommere, i forbindelse med deres faste og deres rop om hjelp.
29 Da sendte dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden, et annet brev som ga styrke til deres befaling om Purim.
8 Så kom kongen tilbake fra hagen til rommet hvor de hadde drukket; og Haman lå på setet der Ester var. Da sa kongen: Vil han bruke makt mot dronningen foran mine øyne i mitt eget hus? Og mens ordene var på kongens lepper, dekket de Hamans ansikt.
3 Så kom Ester igjen fram for kongen, kastet seg ned for hans føtter og tryglet gråtende om å stanse de onde planene til Haman, agagitten, og det han hadde tenkt å gjøre mot jødene.
14 Mens de fortsatt snakket, kom kongens tjenere for å ta Haman med til festmåltidet som Ester hadde gjort klart.
2 og da han regjerte i borgen Susa,