Esters bok 9:14
Og kongen sa at dette skulle gjøres, og ordren ble gitt i Susa, og henrettelsen av Hamans ti sønner ble gjennomført.
Og kongen sa at dette skulle gjøres, og ordren ble gitt i Susa, og henrettelsen av Hamans ti sønner ble gjennomført.
Og kongen befalte at det skulle gjøres. Påbudet ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
Da sa kongen at det skulle gjøres slik. Det ble utstedt et påbud i Susa, og Hamans ti sønner ble hengt.
Kongen sa at det skulle gjøres slik, og det ble utstedt en lov i Susa. Hamans ti sønner ble hengt opp.
Kongen befalte at dette skulle gjøres, og det ble kunngjort i Susa. De hengte de ti sønnene til Haman.
Og kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og dekretet ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
Og kongen befalte at det skulle gjøres; og dekretet ble gitt i Susan; og de hengte Hamans ti sønner.
Kongen befalte at det skulle gjøres slik, og loven ble gitt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
Kongen befalte at det skulle gjøres, og en lov ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
Kongen befalte at det skulle gjøres. Påbudet ble kunngjort i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
Kongen befalte at det skulle gjøre seg etter, og dekretet ble utstedt i Shushan; Haman sine ti sønner ble henrettet ved å bli hengt på galgene.
Kongen befalte at det skulle gjøres. Påbudet ble kunngjort i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
Kongen befalte at det skulle gjøres slik, og det ble utstedt en lov i Susa. Hamans ti sønner ble hengt.
So the king commanded that it be done. A decree was issued in Susa, and they hanged the ten sons of Haman.
Kongen beordret at dette skulle gjøres, og loven ble utstedt i Susa, og Hamans ti sønner ble hengt.
Og Kongen befoel at gjøre saa, og der blev given en Lov i Susan, og de hængte Hamans ti Sønner.
And the king commanded it so to be done: and the decree was given at Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
Kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og dekretet ble gitt i Susa; og de hengte Hamans ti sønner.
And the king commanded it to be done: and the decree was given at Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
And the king commanded it so to be done: and the decree was given at Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
Kongen befalte at det skulle gjøres slik: og det ble gitt ut et dekret i Susa; og de hengte Hammans ti sønner.
Og kongen ga ordre om at det skulle gjøres slik; og en lov ble gitt i Susan, og Hamans ti sønner ble hengt.
Og kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og et dekret ble utstedt i Susan; og de hengte Hamans ti sønner.
And the king{H4428} commanded{H559} it so to be done:{H6213} and a decree{H1881} was given{H5414} out in Shushan;{H7800} and they hanged{H8518} Haman's{H2001} ten{H6235} sons.{H1121}
And the king{H4428} commanded{H559}{(H8799)} it so to be done{H6213}{(H8736)}: and the decree{H1881} was given{H5414}{(H8735)} at Shushan{H7800}; and they hanged{H8518}{(H8804)} Haman's{H2001} ten{H6235} sons{H1121}.
And the kynge charged to do so, and the commaundement was deuysed at Susan, & Amans ten sonnes were hanged.
And the King charged to doe so, and the decree was giuen at Shushan, and they hanged Hamans ten sonnes.
And the king charged to do so: and the decree was deuised at Susan, and they hanged Hamans ten sonnes.
And the king commanded it so to be done: and the decree was given at Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
The king commanded it so to be done: and a decree was given out in Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
And the king saith -- `to be done so;' and a law is given in Shushan, and the ten sons of Haman they have hanged.
And the king commanded it so to be done: and a decree was given out in Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
And the king commanded it so to be done: and a decree was given out in Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
The king commanded this to be done. A decree was given out in Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
So the king issued orders for this to be done. A law was passed in Susa, and the ten sons of Haman were hanged.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Parmasjta, Arisai, Aridai og Vajsata,
10 de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes hater; men de la ikke hånd på noen av deres eiendeler.
11 På den dagen ble antallet av dem som var drept i byen Susa rapportert til kongen.
12 Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept fem hundre menn i Susa, samt de ti sønnene til Haman; hva har de da gjort i resten av riket! Hva er din bønn nå? For den vil bli gitt til deg; hva annet ønsker du? og det skal gjøres.
13 Da sa Ester: Om det er kongens vilje, la jødene i Susa få tillatelse til å gjøre i morgen som de har gjort i dag, og la det bli gitt ordrer om å henge Hamans ti sønner.
23 Og jødene ga sitt ord om å fortsette som de hadde gjort og slik Mordekai hadde gitt dem ordrer skriftlig.
24 Fordi Haman, sønn av Hammedata agagitten, hater av alle jødene, hadde lagt planer for deres ødeleggelse, ved å forsøke å få et utfall ved Pur (det vil si, lodd) med tanke på å utrydde dem og utslette dem.
25 Men da denne saken ble lagt fram for kongen, ga han ordrer i brev om at den onde planen han hadde laget mot jødene skulle vendes mot ham selv, og at han og hans sønner skulle bli hengt.
26 Så disse dagene ble kalt Purim, etter navnet Pur. Og derfor, på grunn av ordene i dette brevet, og av det de hadde sett i forbindelse med denne saken, og hva som hadde kommet til dem,
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se nå, jeg har gitt Ester Haman-familiens eiendom, og han har hengt fordi han angrep jødene.
6 Og Ester sa: Vår fiende og motstander er denne onde Haman. Da ble Haman fylt av frykt for kongen og dronningen.
7 Og kongen i sin vrede reiste seg fra måltidet og gikk ut i hagen. Haman reiste seg for å be om sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde onde hensikter mot ham.
8 Så kom kongen tilbake fra hagen til rommet hvor de hadde drukket; og Haman lå på setet der Ester var. Da sa kongen: Vil han bruke makt mot dronningen foran mine øyne i mitt eget hus? Og mens ordene var på kongens lepper, dekket de Hamans ansikt.
9 Så sa Harbona, en av kongens tjenere: Se, stolpen femti alen høy, som Haman lagde for Mordekai, han som talte vel om kongen, står fremdeles i Hamans hus. Da sa kongen: Heng ham på den.
10 Så ble Haman hengt på stolpen han hadde laget for Mordekai. Da stilnet kongens vrede.
14 Da sa hans kone Seres og alle hans venner til ham: La det bli gjort en galge, femti alen høy, klar til å henge ham, og be kongen om morgen å gi befaling om Mordekais hengning. Da vil du kunne gå til festen med kongen med et glad hjerte. Og Haman var fornøyd med forslaget, og han fikk galgen laget.
15 For jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
4 Kongen sa: Hvem er i det ytre rommet? Nå hadde Haman kommet inn i det ytre rommet for å få kongens tillatelse til å henge Mordekai på pælen som han hadde gjort klar for ham.
5 Kongens tjenere sa til ham: Haman står og venter i det ytre rommet. Og kongen sa: La ham komme inn.
6 Men det var ikke nok for ham å bare angripe Mordekai, for de hadde gjort det klart for ham hvem Mordekais folk var, så Haman bestemte seg for å utrydde alle jødene, selv Mordekais folk, gjennom hele Ahasverus' rike.
7 I den første måneden, måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus prøvde de dag etter dag og måned etter måned å få et tegn ved Pur (det vil si lodd), foran Haman, til tegnet kom ut for den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
8 Og Haman sa til kong Ahasverus: Det er en viss nasjon som bor omkring i små grupper blant folkene i hele ditt rike; deres lover er forskjellige fra alle andre nasjoners, og de holder ikke kongens lover: derfor er det ikke rett for kongen å la dem være.
9 Om det er kongens behag, la en erklæring om deres ødeleggelse bli nedskrevet: og jeg vil gi dem som har ansvar for kongens affærer, ti tusen talenter sølv for kongens skattkammer.
10 Og kongen tok ringen sin fra hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11 Og kongen sa til Haman: Pengene er dine, og folket, gjør med dem som du synes er riktig.
12 Så på den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere tilkalt, og de skrev Hamans ordre til alle kongens kapteiner og lederne av hver del av hans rike og lederne av hvert folk; for hver del av riket i det skriftspråket som ble brukt der, og til hvert folk på deres språk; det ble signert i kong Ahasverus' navn og stemplet med kongens ring.
13 Og brev ble sendt med budbringere til hver del av riket som befalte drap og ødeleggelse av alle jøder, unge og gamle, små barn og kvinner, på den samme dagen, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og tilegnelsen av alle deres eiendeler med makt.
14 En kopi av skrivelsen, for å bli gjort offentlig i hele riket, ble sendt ut til alle folkene, slik at de kunne være klare når den dagen kom.
15 Budene dro av sted raskt etter kongens ordre, og en offentlig kunngjøring ble gjort i Susa: og kongen og Haman drakk vin sammen, men byen Susa var urolig.
10 Da sa kongen til Haman: Gå straks og ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør det samme for jøden Mordekai, som sitter ved kongens port: sørg for at du gjør alt slik som du har sagt.
11 Så tok Haman klærne og hesten, og kledde Mordekai i klærne og lot ham ri gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.
12 Og Mordekai kom tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, trist og med hodet tildekket.
14 Mens de fortsatt snakket, kom kongens tjenere for å ta Haman med til festmåltidet som Ester hadde gjort klart.
1 Den dagen ga kongen hele Haman-familiens eiendom, han som hatet jødene, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2 Kongen tok ringen sin, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Haman-familiens eiendom.
3 Så kom Ester igjen fram for kongen, kastet seg ned for hans føtter og tryglet gråtende om å stanse de onde planene til Haman, agagitten, og det han hadde tenkt å gjøre mot jødene.
5 Da sa kongen: La Haman komme raskt, så vi kan gjøre som Esther har sagt. Så kom kongen og Haman til festen som Esther hadde gjort klar.
1 Etter disse hendelsene, etter kongens ordre, ble Haman, sønn av Hammedata, agagitten, forfremmet og gitt en posisjon av ære høyere enn alle de andre kapteinene som var med ham.
1 Nå, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da tiden kom for at kongens befaling skulle iverksettes, på nettopp den dagen hatere av jødene hadde håpet å få makten over dem; selv om det motsatte hadde skjedd, og jødene hersket over sine hatere.
23 Og da saken ble undersøkt og funnet sann, ble de to hengt på et tre, og det ble nedtegnet i kongens krøniker.
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om beløpet Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
8 Han ga også Hatak en kopi av forordningen som var offentliggjort i Susa for å utrydde dem, for at han kunne vise den til Ester og forklare situasjonen. Han ba henne gå inn til kongen, bønnfalle om nåde og anmode for folket sitt.
5 Og hun sa: Hvis kongen finner det for godt, og hvis jeg har hans velvilje, og dette synes rett for kongen, og jeg har behag for ham, da la det bli sendt brev mot de skrivingene som Haman, Hamedatas sønn, agagitten, sendte ut for å ødelegge jødene i alle delene av kongeriket.
11 Han fortalte dem om hvor rik han var, antall barn han hadde, og hvordan han var blitt beæret av kongen, og hvordan kongen hadde satt ham over kaptener og tjenere.
14 Så dro rytterne ut på de raske hestene brukt til kongens oppdrag, de sløste ikke bort noe tid, drevet av kongens befaling; og ordren ble kunngjort i Susa, kongens by.
31 som ga lovens kraft til disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, som de hadde fått beordret av Mordekai jøden og dronning Ester, og i tråd med reglene de hadde laget for seg selv og sine etterkommere, i forbindelse med deres faste og deres rop om hjelp.
32 Befalingen gitt av Ester ga lovens kraft til reglene om Purim; og det ble skrevet ned i boken.
7 Og Haman svarte kongen: For mannen som kongen ønsker å hedre,
1 Så kom kongen og Haman for å drikke vin med dronning Ester.
5 Så jødene beseiret alle sine angripere med sverd, død og ødeleggelse, og gjorde mot sine hatere det de ønsket.