2 Mosebok 16:32
Og Moses sa: Dette er ordren som Herren har gitt: La en omer av det bli bevart for fremtidige generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenlandet da jeg førte dere ut av Egypt.
Og Moses sa: Dette er ordren som Herren har gitt: La en omer av det bli bevart for fremtidige generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenlandet da jeg førte dere ut av Egypt.
Moses sa: Dette er det Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevares gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar det for kommende generasjoner, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
Og Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det for å oppbevares for deres etterkommere, så de kan se det brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.'
Og Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan bevares for deres generasjoner; så de kan se brødet som jeg har gitt dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.»
Moses sa: "Dette er ordet Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan oppbevares for deres etterkommere, for at de skal se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt."
Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: En full omer skal bevares for deres etterkommere, for at de kan se det brødet som jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt landet."
Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
Moses sa: «Dette er det Herren befaler: La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, slik at de kan se det brødet jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med manna og oppbevar det for etterkommerne deres, så de kan se brødet som jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
Moses said, "This is what the LORD has commanded: 'Let an omer of it be kept for future generations so that they can see the bread I gave you to eat in the wilderness when I brought you out of the land of Egypt.'"
Moses sa: ‘Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer med det og hold det til deres kommende generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.’
Og Mose sagde: Dette er det Ord, som Herren befoel: Fyld en Omer deraf, at forvares til eders Efterkommere, paa det de maae see det Brød, som jeg bespiste eder med i Ørken, der jeg udførte eder af Ægypti Land.
And Moses said, This is the thing which the LORD commandeth, Fill an omer of it to be kept for your generations; that they may see the bread wherewith I have fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
Og Moses sa: «Dette er hva Herren befaler: 'Fyll en omer av det og behold det for dine etterkommere, så de kan se det brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.'»
And Moses said, This is the thing which the LORD commands: Fill an omer of it to be kept for your generations, that they may see the bread with which I fed you in the wilderness, when I brought you out of the land of Egypt.
And Moses said, This is the thing which the LORD commandeth, Fill an omer of it to be kept for your generations; that they may see the bread wherewith I have fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: 'La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.'"
Og Moses sa: 'Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med det, for å holde det i arv for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut fra Egyptens land.'
Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: La en omers mengde bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.»
And Moses said, This is the thing which Jehovah hath commanded, Let an omerful of it be kept throughout your generations, that they may see the bread wherewith I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
And Moses said, This is the thing which the LORD commandeth, Fill an omer of it to be kept for your generations; that they may see the bread wherewith I have fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
And Moses sayde: this is that which the Lorde commaundeth: fyll a Gomor of it, that it maye be kepte for youre childern after you: that they maye se the bred wherewith he fedd you in wyldernesse, when he had broughte you out of the lande of Egipte.
And Moses sayde: This is it that ye LORDE hath commaunded: Fill a Gomor therof to be kepte for youre posterities, yt they maye se the bred, wherwith I fed you, whan I brought you out of ye lande of Egipte.
And Moses said, This is that which the Lord hath commanded, Fill an Omer of it, to keepe it for your posteritie: that they may see the bread wherewith I haue fed you in wildernesse, when I brought you out of the land of Egypt.
And Moyses sayd: this is that which the Lorde commaundeth, fill a gomer of it, whiche may be kept for your chyldren after you, that they may see the bread wherwith I haue fed you in the wyldernesse when I brought you out of the lande of Egypt.
¶ And Moses said, This [is] the thing which the LORD commandeth, Fill an omer of it to be kept for your generations; that they may see the bread wherewith I have fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
Moses said, "This is the thing which Yahweh has commanded, 'Let an omer-full of it be kept throughout your generations, that they may see the bread with which I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt."
And Moses saith, `This `is' the thing which Jehovah hath commanded: Fill the omer with it, for a charge for your generations, so that they see the bread which I have caused you to eat in the wilderness, in My bringing you out from the land of Egypt.'
And Moses said, This is the thing which Jehovah hath commanded, Let an omerful of it be kept throughout your generations, that they may see the bread wherewith I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
And Moses said, This is the thing which Jehovah hath commanded, Let an omerful of it be kept throughout your generations, that they may see the bread wherewith I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
Moses said, "This is the thing which Yahweh has commanded, 'Let an omer-full of it be kept throughout your generations, that they may see the bread with which I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.'"
Moses said,“This is what the LORD has commanded:‘Fill an omer with it to be kept for generations to come, so that they may see the food I fed you in the wilderness when I brought you out from the land of Egypt.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Og Moses sa til Aron: Ta en krukke og legg en omer manna i den, og sett den bort foran Herren, for å bli bevart for fremtidige generasjoner.
34Aron satte det bort foran paktens ark for å bli bevart, som Herren hadde befalt Moses.
35Og Israels barn hadde manna å spise i førti år, til de kom til et bebodd land, til de kom til kanten av Kanaans land.
36En omer er den tiende del av en efa.
14Og når duggen var borte, lå det på bakken noe lite og rundt, lik små isdråper på jorden.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er hva Herren har sagt: La hver mann samle så mye som han trenger; i forhold av en omer til hver person, la hver mann samle for sin familie.
17Og Israels barn gjorde slik, og noen samlet mer, noen mindre.
18Og når det ble målt, hadde den som hadde samlet mye, ingenting til overs, og den som hadde samlet lite, hadde nok; hver mann hadde samlet så mye han kunne bruke.
19Og Moses sa til dem: Ingen må la noe være igjen til morgenen.
3Og Israels barn sa til dem: Det hadde vært bedre om Herren hadde latt oss dø i Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og hadde nok brød å spise; for dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere; og folket skal gå ut hver dag og samle det de trenger for dagen, så jeg kan teste dem for å se om de vil følge mine lover eller ikke.
5Og på den sjette dagen skal de forberede det de samler inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler de andre dagene.
6Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: I kveld vil dere forstå at det er Herren som har ført dere ut av landet Egypt.
21Og de samlet det hver morgen, hver mann etter hva han trengte: og når solen ble varm, smeltet det bort.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer til hver person; og alle lederne blant folket kom og fortalte det til Moses.
23Og han sa: Dette er hva Herren har sagt: I morgen er en hviledag, en hellig sabbat for Herren. Det dere vil bake, bake det, og det dere vil koke, koke det; og alt som blir igjen, legg til side for å holde til morgenen.
24Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde sagt: og det luktet ikke, og det var ingen makk i det.
25Og Moses sa: Spis det i dag, for i dag er Herrens sabbat; i dag vil dere ikke finne noe på marken.
31Og dette brødet ble kalt manna av Israel: det var hvitt, som koreanderfrø, og smaken var som honningkaker.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Han ga dem brød fra himmelen å spise.
32Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som ga dere brødet fra himmelen, men det er min Far som gir dere det sanne brød fra himmelen.
8Og Moses sa: Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden, og fullt mål brød om morgenen; for deres klager mot Herren har nådd hans ører: hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
11Og Herren talte til Moses:
12Israels barns klager har nådd mine ører: si til dem nå, Ved natt skal dere få kjøtt å spise, og om morgenen brød i fullt mål; og dere skal få se at jeg er Herren deres Gud.
3Og Moses sa til folket: Husk denne dagen da dere kom ut fra Egypt, fra trellehuset, for med sterk hånd har Herren ført dere ut herfra. Dere skal ikke spise syret brød.
15Du ga dem brød fra himmelen da de var sultne, og fikk vann til å strømme fra fjellet når de trengte det, og du befalte dem å dra inn og ta landet som en arv som du hadde løftet å gi dem.
17Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for på denne dag har jeg ført deres hærer ut av Egyptens land. Denne dag skal være en evigvarende ordning gjennom alle deres slekter.
6Men nå tørker sjelen vår bort; det er ingenting her: vi har ikke annet enn dette manna foran oss.
16som ga deg manna å spise i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde sett, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, slik at det skulle gå deg vel til slutt;
17Og Herren sa til Moses,
18Si til Israels barn: Når dere kommer inn i landet der jeg leder dere,
8Folket samlet det, knuste det mellom steiner eller malte det til mel, kokte det i gryter og laget kaker av det: smaken var som kaker stekt med olje.
9Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaet ned sammen med den.
3Ikke ta med surdeigsbrød; i sju dager skal maten din være usyret brød, som betyr sorgens brød; for du dro raskt ut av Egypt: slik skal minnet om den dagen da du dro ut av Egypt alltid være med deg.
28Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil dere fortsette å trosse mine befalinger og lover?
29Se, fordi Herren har gitt dere sabbaten, gir han dere på den sjette dagen brød nok for to dager; la hver mann bli hvor han er; la ingen gå ut av sitt sted på den syvende dagen.
21Da sa Moses: Folket jeg er hos er seks hundre tusen fotfolk; og du har sagt, Jeg vil gi dem kjøtt å spise for en måned.
18Si til folket, Rens dere for i morgen, for dere skal få kjøtt å spise: for dere har klaget til Herren og sagt, Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi levde godt i Egypt: derfor vil Herren gi dere kjøtt, og det skal være mat for dere;
23Han la brødene på det, i orden, foran Herren, slik Herren hadde sagt.
18Hold de usyrede brøds høytid; i syv dager skal dere spise usyret brød, som jeg har befalt dere, til den fastsatte tid i måneden Abib, for i den måneden kom dere ut av Egypt.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket ut fra dem,
6Og Moses sa: Dette er hva Herren har pålagt dere å gjøre; og dere vil se Herrens herlighet.
4Og Moses sa til hele Israels forsamling: Dette er befalingene Herren har gitt:
3Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe ukjent for deg og dine fedre, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
14Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal feire den som en høytid for Herren, som en evigvarende ordning i alle deres slekter.
5Og de klaget mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette elendige brødet.