2 Mosebok 34:9
Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå midt iblant oss, for folket er hardnakket, og tilgi vår ondskap og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå midt iblant oss, for folket er hardnakket, og tilgi vår ondskap og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
Han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la min Herre, ber jeg, gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå, Herre, i vårt midte! For dette er et stivsinnet folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
Han sa: «Å, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så må Herren gå midt iblant oss. For dette er et stivnakket folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og ta oss som din arv.»
Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herrens nærvær gå midt iblant oss. Selv om det er et tverrlynt folk, tilgi oss våre synder og vår skyld, og gjør oss til din eiendom!»
Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la da Herren gå midt iblant oss, for det er et stivnakket folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din arv.
Og han sa: Står jeg nå i nåde for dine øyne, o Herre, la min Herre gå blant oss; for vi er et stivt folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: Kjære Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herren gå midt iblant oss. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår synd og vår skyld, og gjør oss til din arv.
Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, må Herren gå med oss. Selv om folket er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og synd, og gjør oss til din eiendom.'
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: «Hvis jeg nå har funnet nåde for ditt åsyn, HERRE, la min Herre, jeg ber, gå blant oss, for vi er et sta og hardhjertet folk. Tilgi vår ugudelighet og vår synd, og ta oss inn i ditt eie.»
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå med oss, Herre. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din arv.»
He said, "If I have found favor in your eyes, O Lord, please let the Lord go with us. Although this is a stiff-necked people, forgive our iniquity and our sin, and make us Your inheritance."
Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, Herre, gå med oss. Dette er et hardnakket folk, men tilgi våre misgjerninger og synder og gjør oss til din eiendom.»
Og han sagde: Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, Herre, da gaae Herren nu midt iblandt os, endskjøndt dette er et haardnakket Folk, efterdi du haver forladt vor Misgjerning og vor Synd, og taget os til Arv.
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
Og han sa: Har jeg funnet nåde for dine øyne, Herre, ber jeg deg, la Herren bli med oss; for det er et hardnakket folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
And he said, "If now I have found grace in your sight, O Lord, forgive our iniquity and our sin, and accept us as your inheritance."
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
Han sa: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, selv om det er et stivnakket folk; tilgi våre misgjerninger og vår synd, og gjør oss til din eiendom."
Han sa: 'Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå med oss, selv om det er et sta folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din eiendom.'
Han sa: Herre, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så la Herren være midt iblant oss. For dette er et stivnakker folk; tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din eiendom.
And he said,{H559} If now I have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} O Lord,{H136} let the Lord,{H136} I pray thee, go{H3212} in the midst{H7130} of us; for it is a stiffnecked{H7186} people;{H5971} and pardon{H5545} our iniquity{H5771} and our sin,{H2403} and take us for thine inheritance.{H5157}
And he said{H559}{(H8799)}, If now I have found{H4672}{(H8804)} grace{H2580} in thy sight{H5869}, O Lord{H136}, let my Lord{H136}, I pray thee, go{H3212}{(H8799)} among{H7130} us; for it is a stiffnecked{H7186}{H6203} people{H5971}; and pardon{H5545}{(H8804)} our iniquity{H5771} and our sin{H2403}, and take us for thine inheritance{H5157}{(H8804)}.
ad sayde: yf I haue foude grace in thi sighte o Lorde, than let my Lorde goo with us (for it is a stuburne people) and haue mercy apo oure wikednesse ad oure synne, and let us be thyne enheritaunce.
and saide: LORDE, yf I haue founde grace in thy sight, the let the LORDE go with vs (for it is an hard necked people) that thou mayest haue mercy vpon oure wickednesses and synnes, and let vs be thyne inheritaunce.
And sayde, O Lorde, I pray thee, If I haue founde grace in thy sight, that the Lorde woulde nowe goe with vs ( for it is a stiffe necked people) and pardon our iniquitie and our sinne, and take vs for thine inheritance.
And sayd: If I haue founde grace in thy sight, O Lorde, then let my Lorde I pray thee go in the middest of vs, for it is a styfnecked people: and thou shalt haue mercy vpon our wickednes and our sinne, and shalt take vs for thine inheritaunce.
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it [is] a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
He said, "If now I have found favor in your sight, Lord, please let the Lord go in the midst of us; although this is a stiff-necked people; pardon our iniquity and our sin, and take us for your inheritance."
and saith, `If, I pray Thee, I have found grace in Thine eyes, O my Lord, let my Lord, I pray Thee, go in our midst (for it `is' a stiff-necked people), and thou hast forgiven our iniquity and our sin, and hast inherited us.'
And he said, If now I have found favor in thy sight, O Lord, let the Lord, I pray thee, go in the midst of us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
And he said, If now I have found favor in thy sight, O Lord, let the Lord, I pray thee, go in the midst of us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
He said, "If now I have found favor in your sight, Lord, please let the Lord go in the midst of us; although this is a stiff-necked people; pardon our iniquity and our sin, and take us for your inheritance."
and said,“If now I have found favor in your sight, O Lord, let my Lord go among us, for we are a stiff-necked people; pardon our iniquity and our sin, and take us for your inheritance.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Led dette folket på veien, men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
13 Hvis jeg da har funnet nåde i dine øyne, la meg da få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og være sikker på din nåde; og mitt ønske er at du husker at dette folket er ditt folk.
14 Og han sa: Jeg vil selv gå med deg og gi deg hvile.
15 Og Moses sa: Hvis du ikke selv går med oss, så la oss ikke dra herfra.
16 For er ikke det at du går med oss tegnet på at jeg og dette folket har funnet nåde i dine øyne, så vi, det vil si jeg og ditt folk, er forskjellige fra alle andre folk på jordens overflate?
17 Og Herren sa til Moses: Jeg vil gjøre som du sier, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18 Og Moses sa: Å, Herre, la meg få se din herlighet.
19 Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og gjøre kjent for deg hvem jeg er; jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet.
19 Tilgi nå dette folkets synd, i henhold til din store miskunn, slik du har tilgitt dem fra Egypt og til nå.
20 Herren svarte: Jeg har tilgitt dem, som du har bedt om.
9 Og Herren sa til Moses: Jeg ser at dette folket er et stivnakket folk.
10 Så la meg være, slik at min vrede kan brenne mot dem; jeg vil utrydde dem og gjøre deg til et stort folk.
11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?
12 Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut for å forderve dem, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre denne ulykken mot ditt folk.
12 Og Herren sa til meg: Reis deg nå, og gå raskt ned herfra; for folket du har ført ut av Egypt har gitt seg over til ondskap; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg ga dem ordre om å gå; de har laget seg et metallbilde.
13 Da sa Herren til meg: Jeg har sett at dette folket er stivnakket.
6 Og Herren gikk forbi foran ham og sa: Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunnhet og trofasthet.
7 Han viser miskunnhet mot tusener, tilgir ondskap, overtredelser og synd, men lar ikke den skyldige slippe straff; han lar fedrenes synd ramme barna og barnebarna, til tredje og fjerde slektsledd.
8 Da falt Moses raskt til jorden og tilba.
17 Så han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler til meg.
17 Herre, la din makt være stor, slik du har sagt:
30 Dagen etter sa Moses til folket: Dere har gjort en stor synd; men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan skaffe dere tilgivelse for synden.
31 Moses vendte tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har gjort en stor synd, de har laget seg en gud av gull.
32 Men nå, hvis du vil tilgi dem deres synd – men hvis ikke, slett meg ut av din bok som du har skrevet.
33 Herren svarte Moses: Den som har syndet mot meg, vil jeg slette ut av min bok.
34 Gå nå, led folket dit jeg har sagt deg; se, min engel skal gå foran deg. Men når tiden for min straff kommer, vil jeg straffe dem for deres synd.
15 Og nå, Å Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en sterk hånd og skapte et stort navn for deg selv, som det er den dag i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
31 Og han sa: Ikke la oss være; for du vil være våre øyne, som leder oss til de rette stedene i ørkenen for å sette opp teltene våre.
32 Og hvis du kommer med oss, vil vi gi deg en del i alt det gode som Herren gjør for oss.
5 Og Herren sa til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk; om jeg var midt iblant dere et øyeblikk, ville jeg ødelegge dere. Ta av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
15 Hvis dette skal være min skjebne, ta livet av meg nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne; og la meg slippe å se min elendighet.
3 Gå opp til det landet som flyter av melk og honning; men jeg vil ikke gå midt iblant dere, for dere er et stivnakket folk, så jeg ikke ødelegger dere på veien.
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket ut fra dem,
14 og de vil si det videre til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du personlig har vist deg for dem, og at din sky er over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
10 Og Herren sa: Se, jeg inngår en pakt: Foran ditt folks øyne vil jeg gjøre underfulle ting som ikke er gjort noe annet sted på jorden eller i noen nasjon; og hele folket ditt skal se Herrens verk, for det jeg vil gjøre med deg, er skremmende.
5 Og de sa: Hvis du vil, la dette landet gis til dine tjenere som arv: ikke ta oss over Jordan.
17 Tilgi meg min synd denne ene gangen, og be til Herren deres Gud om å fjerne denne død fra meg.
17 De nektet å adlyde og minnes ikke dine undre blant dem, men gjorde nakken stiv og satte en leder over seg for å vende tilbake til fangenskapet i Egypt: men du er en Gud som tilgir, full av nåde og medfølelse, tregerdig til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
3 Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
26 Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ikke ødlegg ditt folk og din arv, som du, gjennom din store makt, har gitt frelse, som du har ført ut av Egypt ved styrken av din hånd.
27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, uten å se på dette folks harde hjerte, eller deres onde gjerninger og deres synder.
11 Aron sa til Moses: Å, min herre, la ikke denne synd hvile på oss, for vi har vært dumme og syndet.
15 Og israelittene sa til Herren: Vi har syndet, gjør med oss det som virker godt for deg, bare frels oss i dag.
29 Da sa Moses til Hobab, sønn av hans svigerfar Reuel midjanitten: Vi er på reise til det stedet som Herren har sagt: Jeg vil gi det til dere: så kom med oss, og det vil være til din fordel, for Herren har gode ting i vente for Israel.
40 Tidlig neste morgen gikk de opp til fjellets topp og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til stedet som Herren sa han ville gi oss, for vi har syndet.
11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du påført meg dette onde? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt byrden av dette folket på meg?
27 Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: «Denne gangen har jeg syndet; Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er syndere.
24 Og Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron sammen med deg. Men prestene og folket skal ikke bryte seg gjennom for å komme opp til Herren, eller han vil komme over dem plutselig.
7 Da sa Herren til Moses: Skynd deg å gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har vendt seg til onde veier.