2 Mosebok 7:16
Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra så de kan dyrke meg i ørkenen; men hittil har du ikke lyttet til hans ord.
Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra så de kan dyrke meg i ørkenen; men hittil har du ikke lyttet til hans ord.
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen.» Men se, til nå har du ikke villet høre.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen!' Men se, til nå har du ikke villet høre.
Si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke hørt.
Og du skal si til ham: Herren, Hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen; se, hittil har du ikke villet høre på dette.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har ikke villet høre til nå.
Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg med denne beskjed: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke hørt.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.
Og si til ham: 'HERREN, den hebreernes Gud, har sendt meg til deg og siger: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ødemarken; inntil nå har du ikke hørt.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.
Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg i ørkenen. Men så langt har du ikke lyttet.'
Then say to him, 'The Lord, the God of the Hebrews, has sent me to say to you: Let my people go so that they may worship me in the wilderness. But so far you have not listened.'
Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har hittil ikke hørt.'
Og du skal sige til ham: Herren, de Ebræers Gud, haver sendt mig til dig og sagt: Lad mit Folk fare, at de kunne tjene mig i Ørken; og see, du har ei villet høre hidindtil.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke lyttet.
And you shall say to him, The LORD God of the Hebrews has sent me to you, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness, and, behold, you have not listened.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: "La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen." Men se, du har ikke hørt på ham før nå.
Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen; men se, du har ikke hørt hittil.
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: Slipp mitt folk så de kan tjene meg i ørkenen; men hittil har du ikke hørt.
And thou shalt say{H559} unto him, Jehovah,{H3068} the God{H430} of the Hebrews,{H5680} hath sent{H7971} me unto thee, saying,{H559} Let my people{H5971} go,{H7971} that they may serve{H5647} me in the wilderness:{H4057} and, behold, hitherto{H3541} thou hast not hearkened.{H8085}
And thou shalt say{H559}{(H8804)} unto him, The LORD{H3068} God{H430} of the Hebrews{H5680} hath sent{H7971}{(H8804)} me unto thee, saying{H559}{(H8800)}, Let my people{H5971} go{H7971}{(H8761)}, that they may serve{H5647}{(H8799)} me in the wilderness{H4057}: and, behold, hitherto{H3541} thou wouldest not hear{H8085}{(H8804)}.
And saye vnto him: the Lorde God of the Hebrues hath sente me vnto the saynge: let my people goo, that they maye serue me in the wildernes: but hither to thou woldest not heare.
& saye vnto him: The LORDE God of the Hebrues hath sent me vnto the, & sendeth ye worde: Let my people go, that they maye serue me in the wyldernesse: but hither to thou woldest not heare.
And thou shalt say vnto him, The Lorde God of the Ebrewes hath sent me vnto thee, saying, Let my people goe, that they may serue mee in the wildernesse: and beholde, hitherto thou wouldest not heare.
And thou shalt say vnto hym: the Lorde God of the Hebrewes hath sent me vnto thee, saying: Let my people go, that they may serue me in the wyldernesse: and beholde, hytherto thou wouldest not heare.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
You shall tell him, 'Yahweh, the God of the Hebrews, has sent me to you, saying, "Let my people go, that they may serve me in the wilderness:" and, behold, until now you haven't listened.
and thou hast said unto him: Jehovah, God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Send My people away, and they serve Me in the wilderness; and lo, thou hast not hearkened hitherto.
And thou shalt say unto him, Jehovah, the God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou hast not hearkened.
And thou shalt say unto him, Jehovah, the God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou hast not hearkened.
You shall tell him, 'Yahweh, the God of the Hebrews, has sent me to you, saying, "Let my people go, that they may serve me in the wilderness:" and behold, until now you haven't listened.
Tell him,‘The LORD, the God of the Hebrews, has sent me to you to say,“Release my people, that they may serve me in the wilderness!” But until now you have not listened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: «Dette er hva Herren, hebreernes Gud, sier: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg.»
2 For hvis du ikke vil la dem dra, men fortsatt holde dem i din makt,
1 Og dette sa Herren til Moses: Gå til Farao og si til ham, Herren sier: La mitt folk få dra, så de kan tilbe meg.
13 Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg foran farao, og si til ham: ‘Dette sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg.’
1 Herren sa til Moses: Gå til farao, for jeg har gjort hans og tjenernes hjerter harde, så jeg kan vise mine tegn blant dem.
2 Og slik at du kan fortelle din sønn og hans sønn om mine undere i Egypt, og de tegnene jeg har gjort blant dem, slik at dere kan forstå at jeg er Herren.
3 Så gikk Moses og Aaron til farao og sa til ham: Dette sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tilbe meg.
4 For hvis du ikke lar mitt folk dra, vil jeg i morgen sende gresshopper over landet ditt.
20 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og gå foran Farao når han går ut til vannet; og si til ham, Dette sier Herren: La mitt folk få gå, så de kan tilbe meg.
1 Deretter kom Moses og Aron til farao og sa: Herren, Israels Gud, sier: La mitt folk dra så de kan holde fest for meg i ørkenen.
2 Og farao sa: Hvem er Herren, som jeg skal lytte til og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
3 De sa: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med sykdom eller sverd.
4 Og egypterkongen sa til dem: Hvorfor vil dere, Moses og Aron, ta folket bort fra arbeidet? Tilbake til arbeidet!
10 Så kom, jeg vil sende deg til farao, så du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.»
11 Men Moses sa til Gud: «Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?»
1 Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg til en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.
2 Si hva jeg befaler deg å si, og Aron, din bror, skal tale til Farao for å la Israels barn dra ut av hans land.
18 De vil lytte til din stemme. Du skal, sammen med Israels eldste, gå til kongen i Egypt og si: ‘Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss derfor fare tre dagsreiser inn i ørkenen, så vi kan gi offer til Herren vår Gud.’
19 Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten å bli tvunget.
20 Derfor vil jeg rekke ut min hånd og ramme Egypt med alle de under jeg skal gjøre blant dem. Deretter vil han la dere gå.
14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er uforandret; han vil ikke la folket gå.
15 Gå til Farao om morgenen. Når han går ut til vannet, skal du stå og vente på ham ved bredden av Nilen, med staven som ble til en slange, i hånden din.
10 Og Herren sa til Moses:
11 Gå inn og si til farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av sitt land.
17 Står du fortsatt stolt mot mitt folk og nekter å la dem dra?
22 Og du skal si til Farao: Herren sier, Israel er den førstefødte av mine sønner:
23 Og jeg sa til deg, La min sønn dra, slik at han kan tilbe meg; og du lot ham ikke dra: så nå vil jeg drepe den førstefødte av dine sønner.
7 Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være til skade for oss? La mennene dra, så de kan tilbe Herren deres Gud. Ser du ikke at Egypt er i fare?
8 Så ble Moses og Aaron ført inn igjen til farao, og han sa til dem: Gå og tilbe Herren deres Gud. Hvem er det som skal dra?
4 Men Farao vil ikke høre på dere, og jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt etter store straffedommer.
5 Og egypterne skal få se at jeg er Herren, når min hånd er utstrakt over Egypt, og jeg fører Israels barn ut fra dem.
29 sa Herren til Moses: Jeg er Herren; si alt jeg sier til deg, til farao, kongen av Egypt.
1 Herren sa til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Ved en sterk hånd vil han bli tvunget til å la dem gå og drive dem ut av sitt land på grunn av min utstrakte arm.
34 Jeg har i sannhet sett mitt folks nød i Egypt, og deres rop har jeg hørt. Jeg har dratt ned for å fri dem ut; kom nå, jeg vil sende deg til Egypt.
28 Da sa Farao: Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen; men ikke gå for langt bort, og be for meg.
29 Og Moses sa: Når jeg drar fra deg, vil jeg be til Herren om at fluesvermene må forsvinne fra Farao og fra hans folk og fra hans tjenere i morgen; men Farao må ikke lenger svike og holde folket tilbake fra å ofre til Herren.
13 Og Herrens ord kom til Moses og Aron med instrukser for Israels barn og for farao, kongen av Egypt, om å lede Israels barn ut av Egypt.
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket ut fra dem,
16 Gå og samle Israels eldste og si til dem: ‘Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sett hva som har skjedd med dere i Egypt,
31 Da kalte han på Moses og Aron om natten og sa: Reis dere, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn, og tjen Herren slik dere har sagt.
1 Og Herren sa til Moses: Jeg vil sende en siste straff over Farao og Egypt; etter det vil han la dere gå. Og når han lar dere gå, vil han ikke holde noen av dere tilbake, men vil sende dere ut med makt.
17 Så sier Herren: Ved dette skal du vite at jeg er Herren: Se, ved å berøre dette vannet i Nilen med staven i min hånd, skal vannet i Nilen bli til blod.
7 Herren sa: «Jeg har virkelig sett mitt folks lidelse i Egypt. Jeg har hørt deres rop over deres undertrykkere, og jeg kjenner til deres smerte.
11 Det kommer ikke til å skje; la kun deres menn dra og tilbe Herren, for det er det dere har bedt om. Da ble de jagd bort fra farao.
8 Og Herren sa til Moses og Aron:
14 Gud sa til Moses: «Jeg er den jeg er». Og han sa: «Dette skal du si til Israels barn: ‘Jeg Er’ har sendt meg til dere.»
5 Og det ble meldt til farao at folket hadde flyktet, og både farao og hans tjeneres innstilling til folket ble forandret, og de sa: «Hvorfor har vi latt Israel gå, slik at de ikke lenger kan arbeide for oss?»