2 Mosebok 7:14
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er uforandret; han vil ikke la folket gå.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er uforandret; han vil ikke la folket gå.
Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er sta. Han nekter å la folket gå.'
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han vil ikke la folket gå.
Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket dra.
Da sa Herren til Moses: 'Faraos hjerte er hardt, han vil ikke la folket dra.'
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
Og HERREN sa til Moses: 'Faraos hjerte er forhardet; han vil ikke la folket gå.'
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket gå.'
Then the Lord said to Moses, "Pharaoh’s heart is stubborn; he refuses to let the people go.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.'
Og Herren sagde til Mose: Pharaos Hjerte er haardt, han vægrer sig for at lade Folket fare.
And the LORD said unto Moses, Pharaoh's heart is hardened, he refuseth to let the people go.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er blitt hardt, han nekter å la folket dra.
And the LORD said to Moses, Pharaoh's heart is hardened, he refuses to let the people go.
And the LORD said unto Moses, Pharaoh's heart is hardened, he refuseth to let the people go.
Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket dra.
Og Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket dra.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
And Jehovah{H3068} said{H559} unto Moses,{H4872} Pharaoh's{H6547} heart{H3820} is stubborn,{H3515} he refuseth{H3985} to let the people{H5971} go.{H7971}
And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto Moses{H4872}, Pharaoh's{H6547} heart{H3820} is hardened{H3515}, he refuseth{H3985}{(H8765)} to let the people{H5971} go{H7971}{(H8763)}.
Than sayde the Lorde vnto Moses. Pharaos herte is hardened, and he refuseth to let the people goo.
And the LORDE sayde vnto Moses: The hert of Pharao is hardened, he refuseth to let ye people go.
The Lorde then saide vnto Moses, Pharaohs heart is obstinate, hee refuseth to let the people goe.
The Lorde also sayde vnto Moyses: Pharaos heart is hardened, he refuseth to let the people go.
¶ And the LORD said unto Moses, Pharaoh's heart [is] hardened, he refuseth to let the people go.
Yahweh said to Moses, "Pharaoh's heart is stubborn. He refuses to let the people go.
And Jehovah saith unto Moses, `The heart of Pharaoh hath been hard, he hath refused to send the people away;
And Jehovah said unto Moses, Pharaoh's heart is stubborn, he refuseth to let the people go.
And Jehovah said unto Moses, Pharaoh's heart is stubborn, he refuseth to let the people go.
Yahweh said to Moses, "Pharaoh's heart is stubborn. He refuses to let the people go.
The First Blow: Water to Blood The LORD said to Moses,“Pharaoh’s heart is hard; he refuses to release the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
27 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem dra.
34 Men da farao så at regn, hagl og torden var slutt, fortsatte han å synde og gjorde sitt hjerte hardt, han og hans tjenere.
35 Og faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket dra, slik Herren hadde sagt ved Moses.
12 Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
13 Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg foran farao, og si til ham: ‘Dette sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg.’
9 Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke lytte til deg, så mine undere kan bli mange i Egypt.
10 Alle disse underne gjorde Moses og Aron foran Farao: men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn gå ut av hans land.
1 Herren sa til Moses: Gå til farao, for jeg har gjort hans og tjenernes hjerter harde, så jeg kan vise mine tegn blant dem.
20 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra.
32 Men igjen gjorde Farao hjertet sitt hardt og lot ikke folket dra.
15 Men da Farao så at det var blitt rolig igjen, gjorde han hjertet sitt hardt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
22 Og Egypts trollmenn gjorde det samme med sine hemmelige kunster, men Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke lytte til dem, som Herren hadde sagt.
23 Da gikk Farao inn i sitt hus og tok ikke engang dette til hjertet.
21 Og Herren sa til Moses: Når du går tilbake til Egypt, se at du gjør for Farao alle de undre som jeg har gitt deg makt til å gjøre: men jeg vil gjøre hans hjerte hardt, og han vil ikke la folket dra.
7 Farao sendte bud og fikk vite at ingen av Israels buskap var gått tapt. Men faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket dra.
8 Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han forfulgte israelittene, for israelittene hadde dratt ut uten frykt.
6 Hvorfor gjør dere hjertene deres harde, slik som Farao og egypterne gjorde? Da han hadde spottet dem, lot de ikke folket gå, og de dro bort?
19 Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
20 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og gå foran Farao når han går ut til vannet; og si til ham, Dette sier Herren: La mitt folk få gå, så de kan tilbe meg.
3 Farao vil da si om israelittene: «De vandrer rundt uten retning, de er fanget i ødemarken.»
4 Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han vil forfølge dem, og jeg vil bli æret gjennom farao og hele hans hær, slik at egypterne skal vite at jeg er Herren. Og de gjorde som sagt.
5 Og det ble meldt til farao at folket hadde flyktet, og både farao og hans tjeneres innstilling til folket ble forandret, og de sa: «Hvorfor har vi latt Israel gå, slik at de ikke lenger kan arbeide for oss?»
3 Og jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, og mine tegn og under skal bli mange i Egypt.
4 Men Farao vil ikke høre på dere, og jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt etter store straffedommer.
1 Og dette sa Herren til Moses: Gå til Farao og si til ham, Herren sier: La mitt folk få dra, så de kan tilbe meg.
1 Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: «Dette er hva Herren, hebreernes Gud, sier: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg.»
2 For hvis du ikke vil la dem dra, men fortsatt holde dem i din makt,
3 Så gikk Moses og Aaron til farao og sa til ham: Dette sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tilbe meg.
4 For hvis du ikke lar mitt folk dra, vil jeg i morgen sende gresshopper over landet ditt.
15 Gå til Farao om morgenen. Når han går ut til vannet, skal du stå og vente på ham ved bredden av Nilen, med staven som ble til en slange, i hånden din.
16 Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra så de kan dyrke meg i ørkenen; men hittil har du ikke lyttet til hans ord.
1 Deretter kom Moses og Aron til farao og sa: Herren, Israels Gud, sier: La mitt folk dra så de kan holde fest for meg i ørkenen.
2 Og farao sa: Hvem er Herren, som jeg skal lytte til og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
10 Og Herren sa til Moses:
11 Gå inn og si til farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av sitt land.
1 Herren sa til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Ved en sterk hånd vil han bli tvunget til å la dem gå og drive dem ut av sitt land på grunn av min utstrakte arm.
17 «Og jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, og de vil gå etter dem, og jeg vil bli æret gjennom farao og hans hær, hans vogner og hans ryttere.»
1 Og Herren sa til Moses: Jeg vil sende en siste straff over Farao og Egypt; etter det vil han la dere gå. Og når han lar dere gå, vil han ikke holde noen av dere tilbake, men vil sende dere ut med makt.
9 Og Herren sa til Moses: Jeg ser at dette folket er et stivnakket folk.
17 Står du fortsatt stolt mot mitt folk og nekter å la dem dra?
8 Så ble Moses og Aaron ført inn igjen til farao, og han sa til dem: Gå og tilbe Herren deres Gud. Hvem er det som skal dra?
19 Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten å bli tvunget.
30 Men Sihon, kongen i Heshbon, ville ikke la oss gå gjennom; for Herren deres Gud gjorde hans ånd hard og hans hjerte sterkt, for at han skulle bli overgitt til dere slik det er i dag.
23 Og jeg sa til deg, La min sønn dra, slik at han kan tilbe meg; og du lot ham ikke dra: så nå vil jeg drepe den førstefødte av dine sønner.
4 Og egypterkongen sa til dem: Hvorfor vil dere, Moses og Aron, ta folket bort fra arbeidet? Tilbake til arbeidet!
29 Og Moses sa: Når jeg drar fra deg, vil jeg be til Herren om at fluesvermene må forsvinne fra Farao og fra hans folk og fra hans tjenere i morgen; men Farao må ikke lenger svike og holde folket tilbake fra å ofre til Herren.
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket ut fra dem,