1 Mosebok 33:10
Og Jacob sa: Ikke slik; men hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot dem som et tegn på min kjærlighet, for jeg har sett ditt ansikt som man kan se Guds ansikt, og du har vært vennlig mot meg.
Og Jacob sa: Ikke slik; men hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot dem som et tegn på min kjærlighet, for jeg har sett ditt ansikt som man kan se Guds ansikt, og du har vært vennlig mot meg.
Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Har jeg funnet velvilje i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som om en ser Guds ansikt, og du har tatt imot meg vennlig.
Men Jakob svarte: «Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet velvilje i øynene dine, ta imot gaven fra hånden min! Jeg har kommet til deg som om jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og du har vært venlig mot meg.»
Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
Men Jakob sa: Nei, vær så snill, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave fra meg; for jeg har sett ansiktet ditt som om jeg har sett Guds ansikt, og du har vist meg velvilje.
Men Jakob sa: Vær så snill, hvis du har funnet nåde hos meg, ta imot min gave, for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har vært nådig mot meg.
Jakob sa: 'Vær så snill, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ta imot gaven min. For derfor har jeg sett ditt ansikt som å se Guds ansikt, og du har tatt imot meg nådig.'
Men Jacob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så motta min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du har vært tilfreds med meg.
Jacob svarte: «Nei, vær så snill, om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, ta imot gaven min med mine egne hender. For nå har jeg sett ditt ansikt, som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du var veltilfreds med meg.»
Men Jacob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så motta min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du har vært tilfreds med meg.
Men Jakob sa: "Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd; for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har akseptert meg.
Jacob said, 'No, please, if I have found favor in your eyes, accept this gift from me. Seeing your face is like seeing the face of God, now that you have accepted me.'
Jakob svarte: «Nei, om jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave. For å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, så vennlig som du har tatt imot meg.
Og Jakob sagde: Nei Kjære, dersom jeg nu haver fundet Naade for dig, da annam min Skjenk af min Haand; thi derfor saae jeg dit Ansigt, som naar man kunde see Guds Ansigt, og jeg behagede dig.
And Jacob said, Nay, I pray thee, if now I have found grace in thy sight, then receive my present at my hand: for therefore I have seen thy face, as though I had seen the face of God, and thou wast pleased with me.
Men Jakob sa: «Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du har vært vennlig mot meg.
And Jacob said, No, please, if now I have found grace in your sight, then receive my present from my hand; for therefore I have seen your face as though I had seen the face of God, and you were pleased with me.
And Jacob said, Nay, I pray thee, if now I have found grace in thy sight, then receive my present at my hand: for therefore I have seen thy face, as though I had seen the face of God, and thou wast pleased with me.
Jakob sa: "Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg ser Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
Jakob svarte: 'Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde hos deg, ta imot min gave, for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du er vennlig mot meg.
Men Jakob svarte, Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave fra min hånd; for jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds eget ansikt, og du har vært vennlig mot meg.
And Jacob{H3290} said,{H559} Nay, I pray thee, if now I have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} then receive{H3947} my present{H4503} at my hand;{H3027} forasmuch as I have seen{H7200} thy face,{H6440} as one seeth the face{H6440} of God,{H430} and thou wast pleased with me.{H7521}
And Jacob{H3290} said{H559}{(H8799)}, Nay, I pray thee, if now I have found{H4672}{(H8804)} grace{H2580} in thy sight{H5869}, then receive{H3947}{(H8804)} my present{H4503} at my hand{H3027}: for therefore I have seen{H7200}{(H8804)} thy face{H6440}, as though I had seen{H7200}{(H8800)} the face{H6440} of God{H430}, and thou wast pleased with me{H7521}{(H8799)}.
Iacob answered: oh nay but yf I haue founde grace in thy syghte receaue my preaset of my hade: for I haue sene thy face as though I had sene ye face of God: wherfore receaue me to grac
Iacob answered: Oh nay, but yf I haue founde grace in yi sight, receaue my present of my hande (for I sawe thy face, as though I had sene the face of God) and be at one with me.
But Iaakob answered, Nay, I pray thee: if I haue found grace nowe in thy sight, then receiue my present at mine hande: for I haue seene thy face, as though I had seene the face of God, because thou hast accepted me.
And Iacob answered: Nay I pray thee, but if I haue founde grace in thy sight, receaue I pray thee my present of my hande: for I haue seene thy face, as though I had seene the face of God, and so thou hast receaued me to grace.
And Jacob said, Nay, I pray thee, if now I have found grace in thy sight, then receive my present at my hand: for therefore I have seen thy face, as though I had seen the face of God, and thou wast pleased with me.
Jacob said, "Please, no, if I have now found favor in your sight, then receive my present at my hand, because I have seen your face, as one sees the face of God, and you were pleased with me.
And Jacob saith, `Nay, I pray thee, if, I pray thee, I have found grace in thine eyes, then thou hast received my present from my hand, because that I have seen thy face, as the seeing of the face of God, and thou art pleased with me;
And Jacob said, Nay, I pray thee, if now I have found favor in thy sight, then receive my present at my hand; forasmuch as I have seen thy face, as one seeth the face of God, and thou wast pleased with me.
And Jacob said, Nay, I pray thee, if now I have found favor in thy sight, then receive my present at my hand; forasmuch as I have seen thy face, as one seeth the face of God, and thou wast pleased with me.
Jacob said, "Please, no, if I have now found favor in your sight, then receive my present at my hand, because I have seen your face, as one sees the face of God, and you were pleased with me.
“No, please take them,” Jacob said.“If I have found favor in your sight, accept my gift from my hand. Now that I have seen your face and you have accepted me, it is as if I have seen the face of God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Ta da imot min gave med min velsignelse; for Gud har vært meget god mot meg, og jeg har nok: så på hans sterke oppfordring tok han imot det.
15 Og Esau sa: Da la noen av mine menn bli igjen med deg. Men han sa: Hva er det behov for det, om min herre er fornøyd med meg?
8 Og han sa: Hva var alle disse hjordene som jeg så på veien? Jacob svarte: De var en gave for at jeg kunne finne nåde i min herres øyne.
9 Men Esau sa: Jeg har nok; behold det som er ditt, min bror, for deg selv.
29 Jakob spurte: Hva er ditt navn? Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
30 Jakob kalte stedet Peniel, fordi han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda har jeg beholdt livet.
17 Så han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler til meg.
20 Dere skal si videre, Jakob, din tjener, kommer etter oss. For han tenkte: Jeg vil formilde ham med den gaven som går foran meg, og deretter vil jeg møte ham. Kanskje vil han ta vel imot meg.
27 Og Laban sa: Om jeg kan si det, ikke dra; for jeg har sett gjennom tegn at Herren har vært god mot meg på grunn av deg.
28 Si da hva din lønn skal være, så vil jeg gi det.
29 Da sa Jakob: Du har sett hva jeg har gjort for deg, og hvordan kveget ditt har trives under min omsorg.
30 For før jeg kom hadde du lite, det har vokst mye, og Herren har velsignet deg i alt jeg har gjort; men når skal jeg gjøre noe for min egen familie?
31 Og Laban sa: Hva skal jeg gi deg? Og Jakob sa: Ikke gi meg noe; men hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg fortsette å ta vare på flokken din.
5 Og han sa til dem: Det er tydelig for meg at farens deres holdning overfor meg ikke lenger er som før; men min fars Gud har vært med meg.
5 Så Esau løftet blikket og så kvinnene og barna, og sa: Hvem er disse med deg? Og han svarte: Barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler, hadde vært med meg, ville du sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min nød og mitt arbeid, og denne natten gav han deg beskjed.
9 Da sa Jakob: Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren som sa til meg, Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre det godt for deg.
3 Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
5 Jeg har okser, esler, sauer, tjenere og tjenestepiker, og jeg sender bud for å få velvilje i din øyne.
2 Og Jakob så at Labans holdning til ham ikke lenger var som før.
27 Da spurte han: Hva er ditt navn? Og han svarte: Jakob.
9 Mens Jakob var på vei fra Paddan-Aram, viste Gud seg for ham igjen, velsignet ham,
36 Og Esau sa, Er det fordi han heter Jakob at han to ganger har tatt min plass? Han tok min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse. Og han sa, Har du ikke spart noen velsignelse for meg?
17 Og Herren sa til Moses: Jeg vil gjøre som du sier, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
13 Hvis jeg da har funnet nåde i dine øyne, la meg da få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og være sikker på din nåde; og mitt ønske er at du husker at dette folket er ditt folk.
12 Og han sa: Se, alle bukkene er stripete, flekkete og spraglete: for jeg har sett hva Laban har gjort mot deg.
11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke håpet å få se ditt ansikt igjen, men Gud i sin nåde har latt meg se både deg og dine barn.
10 Da bøyde hun seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, siden jeg er en fremmed?
18 skal du svare: De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave til min herre Esau. Han selv kommer etter oss.
1 Gud sa til Jakob: «Gå nå opp til Betel og bosett deg der. Reis et alter der til Gud som viste seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.»
20 Så avla Jakob et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og bevarer meg på denne reisen, og gir meg mat å spise og klær å ha på,
19 Og Jakob sa, Jeg er Esau, din eldste sønn; jeg har gjort som du sa: Sett deg nå, og spis av mitt kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
20 Isak sa da, Hvordan har du fått det så fort, min sønn? Og han svarte, Fordi Herren din Gud lot det komme min vei.
30 Israel sa til Josef: Nå som jeg har sett at du lever, kan jeg dø.