1 Mosebok 38:23
Juda sa: «La henne beholde det hun har, så vi ikke blir til spott. Jeg har sendt geiten, men du fant ikke kvinnen.»
Juda sa: «La henne beholde det hun har, så vi ikke blir til spott. Jeg har sendt geiten, men du fant ikke kvinnen.»
Da sa Juda: La henne beholde det, så vi ikke blir til spott. Se, jeg sendte dette kjeet, men du fant henne ikke.
Juda sa: Da får hun beholde det, så vi ikke blir til spott. Se, jeg har sendt denne geitekillingen, men du fant henne ikke.
Juda sa: La henne beholde det, ellers blir vi til spott. Se, jeg har sendt dette kjeet, men du fant henne ikke.
Juda sa: La henne beholde tingene, ellers blir vi til latter. Jeg sendte denne geitekillingen, men du fant henne ikke.
Da sa Juda: "La henne beholde det, så vi ikke blir til skamme. Jeg har sendt kjeet, men du fant henne ikke."
Og Juda sa: La henne ta det til seg, så vi ikke blir skammet; se, jeg sendte denne killingen, og du har ikke funnet henne.
Da sa Juda: «La henne beholde det, ellers blir vi til skamme. Se, jeg har sendt dette kjeet, men du fant henne ikke.»
Da sa Juda: 'La henne beholde det, ellers blir vi til latter. Jeg har sendt dette kjeet, men du fant ikke henne.'
Da sa Juda: «La henne beholde det, så vi ikke blir til skam. Se, jeg sendte dette kidet, men du fant henne ikke.»
Juda sa: ”La henne beholde panten, så vi ikke kommer til skamme oss. Se, jeg sendte bukken, og du har ikke funnet henne.”
Da sa Juda: «La henne beholde det, så vi ikke blir til skam. Se, jeg sendte dette kidet, men du fant henne ikke.»
Da sa Juda: «La henne beholde det, så vi ikke blir til latter. Se, jeg har sendt denne killingen, men du fant ikke henne.»
Judah said, 'Let her keep what she has, or we will become a laughingstock. After all, I sent her this young goat, but you didn’t find her.'
Da sa Juda: 'La henne ha det, ellers blir vi til latter. Se, jeg har sendt dette kjeet, men du fant henne ikke.'
Da sagde Juda: Hun beholde det, paa det vi skulle ikke beskjæmmes; see, jeg haver sendt dette Kid, og du, du fandt hende ikke.
And Judah said, Let her take it to her, lest we be shamed: behold, I sent this kid, and thou hast not found her.
Juda sa: "La henne beholde det, så vi ikke blir til spott. Se, jeg sendte dette kjeet, men du fant henne ikke."
Judah said, Let her keep them, lest we become a laughingstock; after all, I sent the young goat, and you did not find her.
And Judah said, Let her take it to her, lest we be shamed: behold, I sent this kid, and thou hast not found her.
Juda sa: "La henne beholde det, for at vi ikke skal bli til skamme. Jeg sendte tross alt dette kjeet, men du har ikke funnet henne."
Juda sa: 'La henne beholde det, ellers blir vi hånet. Jeg sendte jo kidlingen, men du fant henne ikke.'
Juda sa: La henne beholde det, så vi ikke blir til spott. Se, jeg sendte dette kjeet, men du fant henne ikke.
And Iuda sayde: let her take it to her lest we be shamed: for I sente the kydd and thou coudest not fynde her.
Iuda sayde: Let her take it vnto her, lest we happly be shamed, for I haue sent the kydd, and thou hast not founde her.
Then Iudah said, Let her take it to her, lest we be shamed: beholde, I sent this kid, and thou hast not found her.
And Iuda sayde: Let her take it to her, lest we be shamed: beholde, I sent the kyd, & thou hast not found her.
And Judah said, Let her take [it] to her, lest we be shamed: behold, I sent this kid, and thou hast not found her.
Judah said, "Let her keep it, lest we be shamed. Behold, I sent this kid, and you haven't found her."
and Judah saith, `Let her take to herself, lest we become despised; lo, I sent this kid, and thou hast not found her.'
And Judah said, Let her take it to her, lest we be put to shame: behold, I sent this kid, and thou hast not found her.
And Judah said, Let her take it to her, lest we be put to shame: behold, I sent this kid, and thou hast not found her.
Judah said, "Let her keep it, lest we be shamed. Behold, I sent this young goat, and you haven't found her."
Judah said,“Let her keep the things for herself. Otherwise we will appear to be dishonest. I did indeed send this young goat, but you couldn’t find her.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Omtrent tre måneder senere fikk Juda beskjed om at Tamar, svigerdatteren hans, hadde drevet hor og var gravid. Da sa Juda: «Før henne ut og la henne brennes!»
25Da hun ble ført ut, sendte hun bud til svigerfaren og sa: «Det er mannen som eier disse, som har gjort meg gravid. Se, hvem sitt segl, snor og stav er dette?»
26Juda gjenkjente dem og sa: «Hun har vært mer rettskaffen enn jeg, for jeg ga henne ikke til min sønn Sela.» Og han lå aldri med henne mer.
27Da tiden kom for henne å føde, var det tvillinger i magen.
11Så sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: Gå tilbake til din fars hus og hold deg som enke til min sønn Sela blir voksen. Han fryktet at også Sela skulle dø, slik som brødrene hans. Og Tamar dro tilbake til sin fars hus.
12Da litt tid var gått, døde Judas kone, Bat-Shua. Da Juda hadde sørget ferdig, dro han til Timna til fåreklipperne sammen med vennen Hira fra Adullam.
13Tamar fikk vite at svigerfaren hennes skulle til Timna for å klippe sauene sine.
14Hun tok av seg enkeplaggene sine, dekket seg til med et slør og satte seg ved inngangen til Enajim ved veien til Timna. Hun så nemlig at Sela var blitt voksen, men hun var ikke blitt gitt til ham som kone.
15Da Juda så henne, trodde han at hun var en skjøge, for hun hadde dekket til ansiktet sitt.
16Han gikk bort til henne ved veien og sa: «La meg få ligge med deg!» For han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: «Hva vil du gi meg for det?»
17Han svarte: «Jeg vil sende deg en ung geit fra flokken.» Hun sa: «Hva gir du meg i pant til du sender den?»
18Han spurte: «Hva vil du ha?» Hun svarte: «Seglet ditt med snoren og staven du har i hånden.» Han ga dem til henne og lå med henne, og hun ble gravid med ham.
19Hun reiste seg og dro bort, tok av seg sløret og tok på seg enkeplaggene igjen.
20Juda sendte vennen Hira med den unge geiten for å få tilbake pantet fra kvinnen, men hun var ikke der.
21Han spurte mennene på stedet: «Hvor er skjøgen som satt ved veien i Enajim?» De svarte: «Det har ikke vært noen skjøge her.»
22Hira vendte tilbake til Juda og sa: «Jeg fant henne ikke, og mennene på stedet sier at det ikke har vært noen skjøge der.»
1På den tiden dro Juda bort fra brødrene sine og ble venn med en mann fra Adullam ved navn Hira.
2Der så han datteren til en mann fra Kanaan som het Shua, og han tok henne til kone.
5Så fikk hun enda en sønn, som hun ga navnet Sela; hun var i Kesib da han ble født.
6Juda tok en kone til sin førstefødte sønn Er, og hun het Tamar.
8Da sa Juda til Onan: Gå inn til din brors kone og gjør din plikt som svoger; gjør henne til din kone og skaff din bror avkom.
17Og nå har han lagt skam på henne ved å si at hun ikke er jomfru; men her er beviset på at hun er en jomfru. Så skal de legge fram hennes kledning for de ansvarlige mennene i byen.
14og sier onde ting om henne og gir henne et dårlig rykte, ved å si: Jeg tok denne kvinnen, men da jeg var sammen med henne, viste det seg at hun ikke var jomfru:
13Hva vil det bli av meg i min skam? Og hva med deg? Du vil bli sett ned på med avsky av hele Israel. Snakk nå med kongen, for han vil ikke hindre deg i å få meg."
7Og jeg sa: Etter at hun har gjort alle disse tingene, vil hun komme tilbake til meg; men hun gjorde det ikke. Og hennes falske søster Juda så det.
8Sett ham i min omsorg og la meg være ansvarlig for ham. Hvis jeg ikke fører ham trygt tilbake til deg, så står jeg i skyld for alltid.
12Måtte din familie bli som familien til Peres, den sønnen som Tamar fødte Juda, gjennom de etterkommere som Herren måtte gi deg gjennom denne unge kvinnen.
13Da hun så at han hadde flyktet, lot hun henne beholde kappen hans,