1 Mosebok 44:28
Den ene gikk bort fra meg, og jeg sa, Sannelig, han har kommet til en voldsom død; og siden den tid har jeg ikke sett ham.
Den ene gikk bort fra meg, og jeg sa, Sannelig, han har kommet til en voldsom død; og siden den tid har jeg ikke sett ham.
Den ene dro bort fra meg, og jeg sa: Han er sikkert revet i stykker, og jeg har ikke sett ham siden.
Den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Han er visst blitt revet i hjel, og jeg har ikke sett ham til denne dag.
Den ene gikk fra meg, og jeg sa: Han er sannelig revet i hjel. Jeg har ikke sett ham til denne dag.
Den ene forlot meg, og jeg sa: Sannelig, han er revet i hjel. Og jeg har ikke sett ham siden.
Og den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er revet i stykker; og jeg har ikke sett ham siden.
Og den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er revet i stykker; jeg har ikke sett ham siden.
Den ene dro ut fra meg, og jeg sa: Han er sikkert blitt revet i hjel. Jeg har ikke sett ham siden.
Den ene dro bort fra meg, og jeg sa: Han har sikkert blitt revet i hjel, og jeg har ikke sett ham siden.
Og den ene gikk fra meg, og jeg sa: Sikkert har han blitt revet i stykker; og jeg har ikke sett ham siden.
Den ene forlot meg, og jeg sa: 'Han er visst ødelagt,' og jeg har ikke sett ham siden.
Og den ene gikk fra meg, og jeg sa: Sikkert har han blitt revet i stykker; og jeg har ikke sett ham siden.
Den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Han er visselig revet i stykker, og jeg har ikke sett ham siden.
'One of them went away from me, and I said, "Surely he has been torn to pieces," and I have not seen him since.'
Den ene forlot meg, og jeg sa: Han er sikkert revet i hjel; og jeg har ikke sett ham siden.
Og den Ene gik ud fra mig, og jeg sagde: Visseligen er han aldeles reven (ihjel); og jeg haver ikke seet ham hidindtil.
And the one went out from me, and I said, Surely he is torn in pieces; and I saw him not since:
Og den ene gikk ut fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er revet i stykker; og jeg har ikke sett ham siden.
And the one went out from me, and I said, Surely he is torn in pieces; and I have not seen him since:
And the one went out from me, and I said, Surely he is torn in pieces; and I saw him not since:
og den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: "Sikkert er han revet i stykker;" og jeg har ikke sett ham siden.
Den ene dro fra meg, og jeg sa: Sannelig er han revet i stykker, og jeg har ikke sett ham siden.
og den ene dro bort fra meg, og jeg sa: Sannelig er han revet i stykker; og jeg har ikke sett ham siden.
and the one{H259} went out{H3318} from me, and I said,{H559} Surely{H2963} he is torn in pieces;{H2963} and I have not seen him{H7200} since:{H2008}
And the one{H259} went out{H3318}{(H8799)} from me, and I said{H559}{(H8799)}, Surely{H2963}{(H8800)} he is torn in pieces{H2963}{(H8776)}; and I saw him{H7200}{(H8804)} not since{H2008}:
And the one went out from me and it is sayde of a suertie that he is torne in peaces of wyld beastes and I sawe him not sence.
one wente out fro me, and I sayde: he is torne in peces.
And the one went out from me, and I said, Of a suretie he is torne in pieces, and I sawe him not since.
And the one went out from me, and I sayd, of a suretie he is torne in peeces, and I sawe him not since.
And the one went out from me, and I said, Surely he is torn in pieces; and I saw him not since:
and the one went out from me, and I said, "Surely he is torn in pieces;" and I haven't seen him since.
and the one goeth out from me, and I say, Surely he is torn -- torn! and I have not seen him since;
and the one went out from me, and I said, Surely he is torn in pieces; and I have not seen him since:
and the one went out from me, and I said, Surely he is torn in pieces; and I have not seen him since:
and the one went out from me, and I said, "Surely he is torn in pieces;" and I haven't seen him since.
The first disappeared and I said,“He has surely been torn to pieces.” I have not seen him since.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Hvis nå dere tar denne bort fra meg, og noe ondt skjer med ham, vil dere føre mitt grå hode med sorg ned i underverdenen.
30 Hvis jeg da vender tilbake til din tjener, min far, uten gutten, fordi hans liv og guttens liv er ett,
31 Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han komme til å dø, og vår fars grå hode vil gå ned i sorg til underverdenen.
32 For jeg tok ansvar for gutten overfor min far, idet jeg sa: Hvis jeg ikke gir ham trygt tilbake til deg, må jeg bære skylden for alltid.
33 Så la meg nå bli min herres tjener i stedet for gutten, og la ham dra tilbake med brødrene sine.
34 For hvordan kan jeg dra tilbake til min far uten gutten og se det onde som vil komme over min far?
26 Og vi sa: Bare hvis vår yngste bror blir med oss, kan vi dra ned; for vi kan ikke se den mannens ansikt igjen uten vår yngste bror.
27 Og vår far sa til oss: Dere vet at min kone ga meg to sønner;
36 Og Jakob deres far sa til dem: Dere har fratatt meg mine barn; Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin bort; alt dette har rammet meg.
37 Og Ruben sa: Drep mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg; la ham være i min varetekt, og jeg vil bringe ham trygt tilbake.
38 Men han sa: Min sønn får ikke dra ned med dere; for hans bror er død, og han er alt jeg har igjen. Om det skulle hende han noe på reisen, vil dere føre min gråhårede alderdom med sorg ned til dødsriket.
29 Da Reuben kom tilbake til brønnen og så at Josef ikke var der, rev han sine klær i sorg.
30 Han vendte tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte; hva skal jeg gjøre?
19 Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20 Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en liten sønn, som han fikk da han var gammel; hans bror er død, og han er den eneste sønnen til sin mor, og han er svært kjær for sin far.
21 Og du sa til dine tjenere: La ham komme ned til meg, så jeg kan se ham.
22 Og vi sa til min herre: Hans far vil ikke la ham dra, for hvis han drar, vil faren dø.
23 Men du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
32 og de brakte kappen til sin far og sa: Vi fant denne; er det din sønns kappe eller ikke?
33 Og han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kappe; et rovdyr har drept ham; uten tvil har Josef fått en grusom død.
34 Så sørget Jakob, kledde seg i sekkestrie, og gråt over sin sønn dag etter dag.
35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste, og sa mens han gråt: Jeg skal gå ned til min sønn i dødsriket i sorg. Så stor var hans sorg over Josef.
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er død, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
13 Da sa de: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; den yngste er nå hos vår far, og én er borte.
18 Og da jeg ropte høyt, løp han ut uten kappen sin.
6 Jeg hadde to sønner, og de to sloss på marken, og ingen var der for å skille dem. Den ene slo den andre i hjel.
7 Nå har hele slekten vendt seg mot din tjener og sier: Gi oss ham som drepte broren sin, så vi kan drepe ham til gjengjeld for livet han tok, og utslette arvingen. Slik vil de slukke min siste glo, og min mann vil ikke ha noen navn eller etterkommere på jorden.
36 Men han gikk bort, og se, han var ikke mer; jeg søkte etter ham, men han var ikke å finne.
28 Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre. Dette var en tåpelig handling.
11 Se, i dag har du sett hvordan Herren ga deg i mine hender i hulens dyp: og noen ville at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medlidenhet med deg: for jeg sa, Aldri vil jeg løfte hånden mot min herre, Herrens salvede.
14 Så tok de gaven, dobbelt så mye penger og Benjamin, og dro til Egypt, der de trådte fram for Josef.
9 Som sa om sin far, Hvem er han? og om sin mor, Jeg har ikke sett henne; han holdt seg atskilt fra sine brødre og ignorerte sine barn: for de lyttet til ditt ord og holdt din pakt.
5 Og han sa til dem: Det er tydelig for meg at farens deres holdning overfor meg ikke lenger er som før; men min fars Gud har vært med meg.
16 Mannen sa til Eli: Jeg har kommet fra hæren, og jeg har i dag flyktet fra slaget. Og han sa: Hvordan gikk det, min sønn?