Haggai 2:3
Er det noen blant dere som fortsatt husker dette huset i dets første prakt? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Er det noen blant dere som fortsatt husker dette huset i dets første prakt? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke, i deres øyne, som ingenting sammenlignet med det?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem blant dere har sett dette huset i sin tidligere herlighet? Hvordan opplever dere det nå? Ser det ikke ut til å være ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere herlighet? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke i deres øyne som ingenting i sammenligning?
Hvem av dere har sett dette huset i dets første storhet? Hvordan ser dere det nå? Ser dere det ikke som ubetydelig i sammenligning?
Er det noen igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem av dere er igjen som så dette huset i sin første herlighet? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne i forhold til det gamle?
Hvem blant dere er igjen som har sett dette huset i sin opprinnelige prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke, i deres øyne, som intet sammenlignet med den gang?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne i forhold til det gamle?
Hvem blant dere som er igjen, husker dette huset i sin forrige prakt? Hva ser dere nå? Virker det ikke som ingenting i deres øyne?
Who among you remains who saw this house in its former glory? And how does it look to you now? Doesn't it seem as nothing in your eyes?
Hvem blant dere er igjen som så dette huset i sin tidligere herlighet? Og hva ser dere nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvo er overbleven iblandt eder, som saae dette Huus i sin første Herlighed? og hvorledes see I det nu? er det ikke imod det som Intet for eders Øine?
Who is left among you that saw this house in her first glory? and how do ye see it now? is it not in your eyes in comparison of it as nothing?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke i deres øyne som ingenting i forhold til det?
Who is left among you who saw this house in its former glory? And how do you see it now? Is it not in your eyes as nothing compared to it?
Who is left among you that saw this house in her first glory? and how do ye see it now? is it not in your eyes in comparison of it as nothing?
'Hvem er igjen blant dere som har sett dette huset i dets tidligere prakt? Hva synes dere om det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem blant dere er igjen som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke, sammenlignet med det, som ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting for dere?
Who is left{H7604} among you that saw{H7200} this house{H1004} in its former{H7223} glory?{H3519} and how do ye see{H7200} it now? is it not in your eyes{H5869} as{H3644} nothing?
Who is left{H7604}{(H8737)} among you that saw{H7200}{(H8804)} this house{H1004} in her first{H7223} glory{H3519}? and how do ye see{H7200}{(H8802)} it now? is it not in your eyes{H5869} in comparison{H3644} of it as nothing?
Who is left amoge you, that sawe this house in hir first beuty? But what thinke ye now by it? Is it not in youre eyes, eue as though it were nothinge?
(2:4) Who is left among you, that sawe this House in her first glory, and howe doe you see it nowe? is it not in your eyes, in comparison of it as nothing?
Who is among you left, whiche sawe this house in her first glorie, and howe do you see it now? Is it not in your eyes in comparison of it, as nothing?
Who [is] left among you that saw this house in her first glory? and how do ye see it now? [is it] not in your eyes in comparison of it as nothing?
'Who is left among you who saw this house in its former glory? How do you see it now? Isn't it in your eyes as nothing?
Who among you hath been left that saw this house in its former honour? And what are ye seeing it now? Is it not, compared with it, as nothing in your eyes?
Who is left among you that saw this house in its former glory? and how do ye see it now? is it not in your eyes as nothing?
Who is left among you that saw this house in its former glory? and how do ye see it now? is it not in your eyes as nothing?
'Who is left among you who saw this house in its former glory? How do you see it now? Isn't it in your eyes as nothing?
‘Who among you survivors saw the former splendor of this temple? How does it look to you now? Isn’t it nothing by comparison?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Men vær sterke nå, Serubabel, sier Herren; og vær sterke, Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten; og vær sterke, alle folket i landet, sier Herren, og gå til arbeid: for jeg er med dere, sier hærskarenes Herre.
2 Si til Serubabel, Sjealtiels sønn, leder av Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og til resten av folket:
4 Er det tid for dere å bo i hus med tak, mens dette huset ligger i ruiner?
5 Av den grunn har Herren over hærskarene sagt, Gi akt på deres veier.
12 Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnmuren til dette huset bli lagt. Mange ropte høyt av glede.
15 Og nå, tenk nøye over det, fra denne dag tilbake til tiden før en stein ble lagt på en annen i Herrens tempel:
7 Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette; han skal bringe fram toppsteinen med rop om nåde, nåde over den.
8 Så kom Herrens ord til meg, og sa:
9 Serubabels hender har lagt grunnmuren til dette huset, og hans hender skal fullføre det; og da skal du vite at Herren over hærskarene har sendt meg til dere.
10 Hvem har foraktet den ringe begynnelses dag? De skal glede seg når de ser loddsnoren i Serubabels hånd. Da svarte han meg: Disse sju lamper er Herrens øyne som farer utover jorden.
1 I det andre året av kong Dareios, i den sjette måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord gjennom profeten Haggai til Serubabel, sønn av Sjealtiel, hersker over Juda, og til Josva, Jehozadaks sønn, øverstepresten, og sa:
2 Dette er ordene fra Herren over hærskarene: Dette folket sier, Tiden er ikke kommet for å bygge Herrens hus.
7 Dette er hva Herren over hærskarene har sagt: Gi akt på deres veier.
8 Gå opp til fjellene og hent tømmer og bygg huset; så vil jeg ha velbehag i det og bli æret, sier Herren.
9 Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere tok det inn i huset, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere tar vare på sitt eget hus.
9 Dette er hva hærskarenes Gud har sagt: La deres hender være sterke, dere som nå hører disse ordene fra profetenes munn, det vil si i de dager da fundamentet til hærskarenes Guds hus er lagt for byggingen av huset, det vil si tempelet.
8 I det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, påbegynte Serubabel, sønn av Sealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, og deres brødre prestene og levittene og alle de som var kommet fra fangenskapet til Jerusalem, arbeidet. De satte levittene, dem som var tjue år gamle og eldre, til å lede arbeidet på Herrens hus.
9 Den senere herligheten i dette huset skal være større enn den første, sier hærskarenes Herre: og på dette sted vil jeg gi fred, sier hærskarenes Herre.
3 Enhver blant dere av hans folk, måtte hans Gud være med ham, la ham dra opp til Jerusalem, som er i Juda, og bygge Herrens hus, Israels Gud; han er Gud, som er i Jerusalem.
18 Og nå, tenk nøye over dette; fra denne dag og fremover, fra den tjuefjerde dagen i den niende måneden, fra den tid da fundamentet til Herrens hus ble lagt, tenk over det.
15 Og han sa til ham: Gå, ta disse karene og sett dem i tempelet i Jerusalem, og la Guds hus bli reist igjen på sin plass.
16 Så kom denne Sjesjbassar og la grunnsteinene til Guds hus i Jerusalem, og fra den tiden til nå har byggingen pågått, men det er fortsatt ikke ferdig.
17 Så nå, hvis det synes godt for kongen, la det bli gjort et søk i kongens skattkammer i Babylon, for å se om det virkelig er sant at det ble gitt en ordre av kong Kyros om byggingen av dette Guds hus i Jerusalem; og la kongen sende oss sitt behagelige svar om denne saken.
3 De sa til meg: Den lille gruppen jøder som nå bor der i landet, er i store vanskeligheter og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.
8 Dette er for å gi kongen beskjed om at vi dro inn i landet Juda, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner, og har sine vegger forsterket med tre; arbeidet pågår flittig, og de gjør det godt.
9 Så spurte vi de ansvarlige mennene, hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og disse veggene?
21 Og dette huset skal bli en ruinhaug, og hver den som går forbi, vil bli fylt av undring og si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og dette huset?
6 Dette er hva hærskarenes Gud har sagt: Hvis dette er et under for resten av dette folket, er det da et under for meg? sier hærskarenes Gud.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.
2 Da sto Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, opp og begynte å bygge Guds hus i Jerusalem, og Guds profeter var med dem og hjalp dem.
3 Samtidig kom Tattenai, guvernøren for landet på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosenai og deres menn til dem og spurte: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og denne muren?
4 Deretter sa de til dem: Hva heter mennene som arbeider på dette bygget?
7 La arbeidet på dette Guds hus fortsette; la lederen for jødene og deres ansvarlige menn gjenoppbygge dette Guds hus på sitt sted.
3 Men Serubabel, Jesjua og de andre slektsoverhodene i Israel sa til dem: Dere har ingen del i byggingen av et hus for vår Gud; vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, slik Kyros, kongen av Persia, har gitt oss beskjed om.
11 Og de svarte oss, og sa: Vi er himmelens og jordens Guds tjenere, og vi bygger huset som ble reist i gammel tid og ble utformet og fullført av en stor konge i Israel.
12 Men da himmelens Gud ble vred på våre fedre, overga han dem i hendene til Nebukadnesar, konge av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.
8 Og dette huset vil bli en ruinhaug, og hver den som går forbi vil bli forundret over det og pipe; og de vil spørre: Hvorfor har Herren gjort dette mot dette landet og dette huset?
14 Og Herren rørte ved ånden til Serubabel, Sjealtiels sønn, hersker over Juda, og ved ånden til Josva, Jehozadaks sønn, øverstepresten, og ved ånden til hele resten av folket; og de kom og arbeidet på deres Guds, Herrens hærskarenes, hus.
15 På den tjuefjerde dagen i måneden, i den sjette måneden, i det andre året av kong Dareios.
12 Da lyttet Serubabel, Sjealtiels sønn, og Josva, Jehozadaks sønn, øverstepresten, og resten av folket til Herrens, deres Guds, røst og til ordene fra profeten Haggai, fordi Herren deres Gud hadde sendt ham, og folket fryktet for Herren.
6 Men hvem kan være sterk nok til å bygge et hus for ham, når himmelen og himlenes himmel ikke er store nok til å romme ham? Hvem er da jeg til å bygge et hus for ham, bortsett fra for brennelsen av røkelse foran ham?
11 Men nå vil jeg ikke være mot resten av dette folket som jeg var tidligere, sier hærskarenes Gud.
2 Foran landsmennene og Samarias hær sa han: Hva driver disse svake jødene med? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre jobben ferdig på en dag? Skal de få steinene som har blitt brent til å gjenoppstå fra støvet?
1 Nå fikk fiendene til Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake, holdt på å bygge et tempel for Herren, Israels Gud;
15 Og de som er langt borte vil komme og være bygningsmenn i Herrens tempel, og det vil være klart for dere at hærskarenes Herre har sendt meg til dere.
4 Byen var stor og vid: men folket i den var bare få, og husene var ikke bygget opp.
19 For dette er hva Herren har sagt om resten av redskapene som fortsatt er i denne byen,
4 Med tre lag av store steiner og et lag av nytt treverk; og la de nødvendige midlene bli gitt fra kongens skattkammer;
16 Når våre fiender fikk høre om dette, ble alle folkene rundt oss redde og storlig beskjemmet, for de forsto at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
11 Har dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule for dere? Sannelig, jeg har sett det, sier Herren.