Hosea 1:6
Etter dette fødte hun en datter. Og Herren sa: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg skal ikke lenger vise Israel nåde og tilgi dem.
Etter dette fødte hun en datter. Og Herren sa: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg skal ikke lenger vise Israel nåde og tilgi dem.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise miskunn mot Israels hus; jeg vil fullstendig føre dem bort.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, slik at jeg i det hele tatt skulle tilgi dem.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Han sa: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus; jeg vil ikke tilgi dem mer.
Gomer ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til Hosea: «Gi henne navnet Lo-Ruhamah (uten medfølelse), for jeg vil ikke lenger vise kjærlighet til Israels folk eller tilgi dem.»
Og hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, men jeg vil ta dem helt bort.
Og hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall hennes navn Loruhamah, for jeg vil ikke ha mer medfølelse mot huset til Israel; jeg vil ta bort dem.
Hun ble igjen gravid og fødte en datter. Da sa Herren til Hosea: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger ha medfølelse med Israels hus, men jeg vil tilgi dem i sin tid.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: "Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise kjærlighet til Israels hus, jeg vil ikke lenger tilgi dem."
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Loruhama, for jeg vil ikke lenger ha miskunn med Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
Hun ble så gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Loruhamah, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus; jeg vil fullstendig fjerne dem.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Loruhama, for jeg vil ikke lenger ha miskunn med Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama (Ikke Elsket), for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, likevel vil jeg bære over med dem.»
Then she conceived again and gave birth to a daughter. And the LORD said to him, "Call her Lo-Ruhamah (Not Pitied), for I will no longer show compassion to the house of Israel, that I should ever forgive them."
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels folk, men tilgi dem uten nåde.»
Og hun undfangede atter og fødte en Datter, og han sagde til ham: Kald hendes Navn Lo-Rychama; thi jeg vil ikke ydermere forbarme mig over Israels Huus, dog jeg vil i sin Tid vist tilgive dem.
And she conceived again, and bare a daughter. And God said unto him, Call her name Lo-ruhamah: for I will no more have mercy upon the use of Israel; but I will utterly take them away.
Hun ble igjen gravid og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
And she conceived again and bore a daughter. And God said to him, Call her name Lo-Ruhamah, for I will no longer have mercy on the house of Israel, but I will utterly take them away.
And she conceived again, and bare a daughter. And God said unto him, Call her name Loruhamah: for I will no more have mercy upon the house of Israel; but I will utterly take them away.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: "Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, så jeg tilgir dem.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: 'Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke ha nåde med Israels hus lenger, jeg vil ta dem helt bort.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Herren sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger ha barmhjertighet med Israels hus, så jeg på noen måte skulle tilgi dem.
And she conceived again,{H2029} and bare{H3205} a daughter.{H1323} And [Jehovah] said{H559} unto him, Call{H7121} her name{H8034} Lo-ruhamah;{H3819} for I will no more{H3254} have mercy{H7355} upon the house{H1004} of Israel,{H3478} that I should{H5375} in any wise pardon{H5375} them.
And she conceived again{H2029}{(H8799)}, and bare{H3205}{(H8799)} a daughter{H1323}. And God said{H559}{(H8799)} unto him, Call{H7121}{(H8798)} her name{H8034} Loruhamah{H3819}{(H8795)}: for I will no more{H3254}{(H8686)} have mercy{H7355}{(H8762)} upon the house{H1004} of Israel{H3478}; but I will utterly{H5375}{(H8800)} take them away{H5375}{(H8799)}.
She conceaued yet agayne, and bare a doughter. And he sayde vnto him: Call hir name Loruhama (that is, not opteyninge mercy) ofr I wil haue no pyte vpon the house of Israel, but forget them, and put them clene out of remembraunce.
She conceiued yet againe, & bare a daughter, and God saide vnto him, Call her name Lo-ruhamah: for I will no more haue pitie vpon the house of Israel: but I wil vtterly take them away.
And she conceaued agayne, and bare a daughter: and the Lorde sayde vnto hym, Call her name Loruhamah that is, not obtayning mercy for I wyll no more haue pitie vpon the house of Israel, but I wyll vtterly take them away.
And she conceived again, and bare a daughter. And [God] said unto him, Call her name Loruhamah: for I will no more have mercy upon the house of Israel; but I will utterly take them away.
She conceived again, and bore a daughter. Then he said to him, "Call her name Lo-Ruhamah{Lo-Ruhamah means "not loved."}; for I will no longer have mercy on the house of Israel, that I should in any way pardon them.
And she conceiveth again, and beareth a daughter, and He saith to him, `Call her name Lo-Ruhamah, for I add no more to pity the house of Israel, for I do utterly take them away;
And she conceived again, and bare a daughter. And `Jehovah' said unto him, Call her name Lo-ruhamah; for I will no more have mercy upon the house of Israel, that I should in any wise pardon them.
And she conceived again, and bare a daughter. And [Jehovah] said unto him, Call her name Lo-ruhamah; for I will no more have mercy upon the house of Israel, that I should in any wise pardon them.
She conceived again, and bore a daughter. Then he said to him, "Call her name Lo-Ruhamah; for I will no longer have mercy on the house of Israel, that I should in any way pardon them.
She conceived again and gave birth to a daughter. Then the LORD said to him,“Name her‘No Pity’(Lo-Ruhamah) because I will no longer have pity on the nation of Israel. For I will certainly not forgive their guilt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men jeg vil vise Juda nåde og gi dem frelse ved Herren deres Gud, men ikke ved bue eller sverd eller ved krig eller ved hester eller ryttere.
8 Da Lo-Ruhama var avvent, fødte kvinnen en sønn.
9 Og Herren sa: Gi ham navnet Lo-Ammi, for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.
10 Men enda skal antallet av Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og der det ble sagt til dem, Dere er ikke mitt folk, skal det bli sagt til dem, Dere er den levende Guds barn.
3 Så tok han Gomer, Diblaims datter, til kone, og hun fødte en sønn.
4 Og Herren sa til ham: Gi ham navnet Jisreel, for om litt tid vil jeg straffe Jehus ætt for blodet i Jisreel, og gjøre ende på Israels kongedømme.
5 Og på den dagen vil jeg knekke Israels bue i Jisreels dal.
1 Si til dine brødre, Ammi, og til dine søstre, Ruhamah.
2 Krev oppgjør med deres mor, krev oppgjør, for hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. La henne slutte med sin utukt og falskhet.
3 Ellers vil jeg ta bort kledningen hennes, gjøre henne naken som på fødselsdagen, gjøre henne som en ødemark, som et tørt land, og la henne dø av tørst.
4 Og jeg vil ikke vise barmhjertighet mot hennes barn, for de er barn av utukt.
5 For deres mor har vært troløs; hun som fødte dem har gjort skammelige ting, for hun sa: Jeg vil følge mine elskere som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min vin.
6 Derfor vil jeg sperre hennes vei med torner og bygge en mur rundt henne, slik at hun ikke kan finne sine veier.
3 Og jeg gikk til min kone, og hun ble gravid og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Gi ham navnet Maher-sjalal-hasj-baz.
4 For før barnet kan si 'far' eller 'mor', vil rikdommene i Damaskus og skattene i Samaria bli tatt av kongen av Assyria.
23 Og jeg vil så henne i landet, og jeg vil ha barmhjertighet med henne som ikke fikk det, og jeg vil si til dem som ikke var mitt folk: Dere er mitt folk, og de skal si: Min Gud.
3 For slik har Herren sagt om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som gir liv til dem i dette landet:
34 Hun ble med barn igjen og fødte en sønn, og sa: «Nå vil min mann knytte seg til meg, for jeg har født ham tre sønner.» Så han ble kalt Levi.
35 Hun ble igjen med barn og fødte en sønn, og hun sa: «Denne gangen vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham Juda; etter dette sluttet hun å få barn for en tid.
20 Er Efraim min kjære sønn? er han barnet jeg har glede av? for når jeg taler mot ham, holder jeg ham fortsatt i minnet: så mitt hjerte er bekymret for ham; jeg vil visselig ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere holde dere tilbake for deres skyld og ikke få menn? Nei, mine døtre; Herrens hånd har rammet meg hardere enn dere.»
1 Hør dette ordet, min klagesang over dere, Israels barn.
2 Israels jomfru har blitt ydmyket, kan aldri mer reise seg: hun ligger nede på sitt land; ingen er der til å reise henne opp.
6 Jeg vil gjøre Judas barn sterke, og jeg vil være frelseren for Josefs barn, og jeg vil la dem vende tilbake igjen, for jeg har hatt nåde med dem: de vil være som om jeg aldri hadde forlatt dem: for jeg er Herren deres Gud og jeg vil gi dem et svar.
23 Og hun ble med barn og fødte en sønn, og hun sa: Gud har tatt bort min skam.
15 Så har Herren sagt: I Rama høres gråt, klaging og bitter sorg; Rakel gråter over sine barn; hun lar seg ikke trøste over tapet av dem.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et ønsket land, en herlig arv blant folkenes hærskarer? Og jeg sa: Du skal si til meg: Min far; og ikke vende deg bort fra meg.
20 Sannelig, som en hustru er falsk mot sin ektemann, slik har du vært falsk mot meg, Israel, sier Herren.
9 Mor til syv har mistet sin styrke; hennes ånd er borte, hennes sol er gått ned mens det ennå er dag; hun er blitt til skamme og overvunnet; og de som er igjen vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
6 For jeg skal ikke lenger vise nåde mot folkene i landet, sier Herren; men jeg vil overgi hver og en i hendene på hans nabo og hans konge. De skal la landet ligge øde, og jeg vil ikke redde dem fra deres hender.
12 Selv om deres barn har vokst opp, vil jeg ta dem bort, slik at ingen menneske vil være der; for deres ondskap vil bli komplett, og de vil bli skamfulle på grunn av det.
13 Derfor, slik sier Herren: Søk blant folkene, og se hvem som har hørt om slike ting; Israels jomfru har gjort noe forferdelig.
8 Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg redde deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Admah og behandle deg som Seboim? Mitt hjerte skjelver i meg, det er fylt av medlidenhet.
6 For Herren har kalt deg tilbake til seg, som en hustru som er sendt bort i bedrøvet sjel; for man kan ikke oppgi den hustru man hadde fra ungdommen.
3 Han skal ta sin plass og vokte flokken i Herrens styrke, i hans Guds navns herlighet; og de skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.
3 Hun fødte en sønn, og han ga ham navnet Er.
21 Hun ga barnet navnet Ichabod og sa: Herligheten er gått bort fra Israel, fordi Guds ark er tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes ektemann.
6 Så ombestemte Herren seg angående dette og sa: Også dette skal ikke skje.
18 Hun har ingen blant alle sine barn som leder henne; ikke en eneste av sønnene hun har tatt vare på tar henne i hånden.
7 Og jeg sa: Etter at hun har gjort alle disse tingene, vil hun komme tilbake til meg; men hun gjorde det ikke. Og hennes falske søster Juda så det.
17 For jeg vil ta Baals navn bort fra hennes munn, og de skal aldri mer bli nevnt.
22 Hvor lenge vil du flakke omkring, du vaklende datter? for Herren har skapt et nytt verk på jorden, en kvinne som blir forvandlet til en mann.
36 Og hun sa til ham: Min far, du har avlagt et løfte til Herren; gjør deretter med meg som du har sagt, for Herren har gitt dine fiender, Ammonittene, i din hånd.
45 Du er datteren til din mor som vendte seg i avsky fra sin ektemann og sine barn; og du er søsteren til dine søstre som vendte seg i avsky fra sine ektemenn og sine barn: din mor var en hetitt, og din far en amoritt.
6 Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde kommet sitt folk til hjelp og gitt dem brød.
16 Da kom Herrens ord til meg, og det lød:
12 Gå og forkynn disse ord til nord, og si: Kom tilbake, Israel, selv om du har vendt deg bort fra meg, sier Herren; mitt ansikt vil ikke vende seg mot deg i vrede: for jeg er full av nåde, sier Herren, jeg vil ikke være sint for alltid.