Jesaja 48:15
Jeg, ja jeg, har gitt ordet; jeg har sendt for ham: jeg har fått ham til å komme og satt hans planer i verk.
Jeg, ja jeg, har gitt ordet; jeg har sendt for ham: jeg har fått ham til å komme og satt hans planer i verk.
Jeg, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham. Jeg har ført ham, og han skal ha framgang på sin vei.
Jeg, jeg har talt, også jeg har kalt ham; jeg har ført ham fram, og jeg lot hans vei lykkes.
Jeg, jeg har talt; også jeg har kalt ham, jeg har ført ham fram, og han skal ha lykke på sin vei.
Jeg, jeg selv, har talt, ja, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham frem, og hans vei skal lykkes.
Jeg, selv jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal få sin vei til å lykkes.
Jeg, jeg har sagt det, og også har jeg kalt ham; jeg vil la ham komme, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og hans vei skal lykkes.
Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, jeg selv, har talt; jeg har kalt på ham, jeg har ført ham frem, og han vil oppnå suksess.
Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, jeg har talt det, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og han skal lykkes på sin vei.
I, even I, have spoken; I have called him, I have brought him, and he will succeed in his mission.
Jeg, jeg har talt, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg haver sagt det, ogsaa haver jeg kaldet ham; jeg vil lade ham komme, og hans Vei skal lykkes.
I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal ha fremgang på sin vei.
I, even I, have spoken; yes, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og han har gjort sin vei framgangsrik.
Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
I, even I, have spoken;{H1696} yea, I have called{H7121} him; I have brought{H935} him, and he shall make his way{H1870} prosperous.{H6743}
I, even I, have spoken{H1696}{(H8765)}; yea, I have called{H7121}{(H8804)} him: I have brought{H935}{(H8689)} him, and he shall make his way{H1870} prosperous{H6743}{(H8689)}.
I my self alone haue tolde you this before. Yee I shal call him and bringe him forth, & geue him a prosperous iourneye.
I, euen I haue spoken it, and I haue called him: I haue brought him, and his way shal prosper.
I my selfe alone, euen I haue tolde you this, I dyd call him and bryng him foorth, and he shall make his iourney prosperous.
I, [even] I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yes, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I -- I have spoken, yea, I have called him, I have brought him in, And he hath made prosperous his way.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yes, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, I have spoken– yes, I have summoned him; I lead him and he will succeed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Kom nær til meg og hør dette; fra begynnelsen har jeg ikke holdt det skjult; fra det øyeblikket det kom til, var jeg der: og nå har Herren Gud sendt meg, og gitt meg sin Ånd.
17 Herren, din forkjemper, Israels Hellige, sier: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg til ditt beste, og leder deg på veien du skal gå.
11 For min egen skyld, ja, for mitt navns skyld vil jeg handle; jeg vil ikke la mitt navn bli til skamme, og min ære gir jeg ikke til noen annen.
12 Lytt til meg, Jakob, og Israel, min elskede; jeg er den første og jeg er den siste.
13 Ved min hånd la jeg jordens grunnvoller, og ved min høyre hånd strakte jeg ut himlene; ved mitt ord tok de sine plasser.
14 Kom sammen, alle dere, og lytt; hvem blant dere har gitt nyheter om dette? Herrens utvalgte skal fullføre sin glede over Babylon, og over kaldeernes ætt.
11 Herren, Israels Hellige og hans Skaper, sier: Vil du stille meg spørsmål om hva som skal skje, eller gi meg befalinger om mine barn og mine henders verk?
12 Jeg har laget jorden, og på den har jeg formet mennesket: med mine hender har jeg strukket himlene ut og arrangert stjernene.
13 Jeg har sendt ham for å overvinne nasjonene, og jeg vil gjøre alle hans veier rette: Jeg vil gi ham oppgaven å gjenoppbygge min by, og han skal la mine fanger gå fri uten betaling eller belønning, sier Herren, hærskarenes Gud.
10 Som klargjør fra begynnelsen hva som skal komme, og fra fortidens tider det som ennå ikke har skjedd; som sier: Min hensikt er fast, og jeg vil gjøre alt som behager meg.
11 Jeg sender en fugl med sterk flyvning fra øst, mannen av min hensikt fra et fjernt land; jeg har sagt det, og jeg vil realisere det; det som er planlagt av meg, vil helt sikkert bli gjort.
3 Jeg har tidligere forkynt de hendelser som fant sted; de kom fra min munn, og jeg gjorde dem tydelige: plutselig utførte jeg dem, og de skjedde.
3 Jeg vil gi deg det skjulte rikdommer og skattene i mørket, så du kan vite at jeg er Herren, Israels Gud, som kaller deg ved navn.
4 For Jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn, og gitt deg ære, selv om du ikke kjente meg.
5 Jeg er Herren, og det finnes ingen annen; det er ingen Gud utenom meg. Jeg vil ruste deg til strid, selv om du ikke kjente meg.
1 Lytt til meg, dere fjerne kystland; og hør på, dere folk langt borte: Herren har merket meg ut fra begynnelsen; mens jeg ennå var i min mors liv, husket han mitt navn.
2 Han har gjort munnen min som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd har han bevart meg; han har gjort meg som en polert pil, og holdt meg i sitt skjulested.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg vise min herlighet.
9 Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fjerneste deler, og sagt til deg: Du er min tjener, som jeg har valgt for meg selv, og som jeg ikke har gitt opp.
7 Alle som er nevnt med mitt navn, som jeg har skapt for min herlighet, som er formet og designet av meg.
8 Før ut de blinde folk som har øyne, og de døve som har ører, men de er lukket.
6 Jeg, Herren, har kalt deg til rettferd, jeg har tatt deg ved hånden og bevart deg, og jeg har gitt deg som en pakt for folket, og et lys for nasjonene:
5 Og nå, sier Herren, som gjorde meg til sin tjener mens jeg ennå var i min mors liv, slik at jeg kunne føre Jakob tilbake til ham, og at Israel skulle samles til ham; jeg ble æret i Herrens øyne, og min Gud ble min styrke.
5 Derfor gjorde jeg det kjent for deg på forhånd, før det skjedde, fortalte jeg om det, så du ikke skulle si: Min gud gjorde dette, og mine utskjårne og støpte bilder fikk det til å skje.
7 Om det finnes noen som meg, la ham tre frem og si det, la ham gjøre det tydelig og sette det i orden for meg: hvem har kunngjort tidligere tiders hendelser? La ham kunngjøre fremtiden for meg.
25 Jeg har sendt for en fra nord, og fra morgenrøden har han kommet; i mitt navn vil han samle herskere og gå mot dem; de vil bli som støv, som den våte jorden tråkker på av pottemakerens føtter.
8 Dette er Herrens ord: Jeg har lyttet til deg i en gunstig tid, og vært din hjelper på frelsens dag. Jeg vil holde deg trygg og gjøre deg til en ære for folket, sette landet i orden og gi dem de arv som nå er øde.
1 Og nå, hør, Jakob min tjener, og Israel som jeg har utvalgt:
2 Herren som dannet deg, som formet deg i din mors liv, Herren, din hjelper, sier: Frykt ikke, Jakob min tjener, og du, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
19 Jeg har ikke talt i skjul, i en krok av underverdenen; jeg sa ikke til Jakobs ætt, Gå til et ødeland for å søke meg: Jeg, Herren, taler det som er sant, min tale er rettferdighet.
13 Fra evighet til evighet er jeg Gud, og fra denne dag er jeg den samme; det er ingen som kan fri deg ut av min hånd: Når jeg utfører noe, hvem kan da endre min beslutning?
14 Herren, som har tatt opp din sak, Israels Hellige, sier: For din skyld har jeg sendt til Babylon, og fått alle deres spåmenn til å flykte, og kaldeerne, hvis rop er i skipene.
3 Jeg har gitt mine hellige ordre, jeg har sendt ut mine krigere, de som er stolte over sin styrke, for å utføre min vrede.
16 Og jeg har lagt mine ord i din munn, dekket deg med min hånds skygge, strukket ut himlene, og lagt jorden på grunnlaget, og sagt til Sion: Du er mitt folk.
21 Fremlegg deres sak, sett den frem; la oss diskutere sammen: hvem har forkynt dette fra gammel tid? Hvem har gjort det kjent fra fortidens dager? Var det ikke jeg, Herren? Og det finnes ingen annen Gud enn meg; en sann Gud og en frelser; det finnes ingen annen.
6 På grunn av dette vil jeg gjøre mitt navn klart for mitt folk; den dagen skal de vite at det er mitt ord som kommer til dem; se, her er jeg.
1 Se min tjener, som jeg støtter, min elskede, i hvem jeg har behag: Jeg har lagt min ånd på ham; han skal gi kunnskapen om den sanne Gud til nasjonene.
4 Hvem har hatt denne hensikt og utført dette? Han som sendte ut generasjonene fra begynnelsen. Jeg, Herren, den første, og med den siste, jeg er han.
15 Når han roper til meg, vil jeg svare ham: Jeg vil være med ham i nød, jeg vil fri ham ut og gi ham ære.
21 Med det folk som jeg har formet, så de skal forkynne min pris.
5 Før du ble dannet i mors liv, kjente jeg deg, og før din fødsel gjorde jeg deg hellig; jeg har gitt deg oppgaven å være profet for nasjonene.
18 Jeg vil gi dem en profet fra deres egne rekker, som deg, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal si til dem alt jeg gir ham befaling om å si.
4 Se, jeg har satt ham som et vitne for folkene, en leder og veileder for nasjonene.
27 Jeg var den første til å gi ord om det til Sion, og jeg ga de gode nyhetene til Jerusalem.
1 Men nå sier Herren, din skaper, Jakob, og din livgiver, Israel: Frykt ikke, for jeg har tatt opp din sak; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
28 Som sier om Kyros: Han vil ta vare på mine sauer, og vil gjøre all min vilje: som sier om Jerusalem: Jeg vil gi ordren for din bygging; og om tempelet: Dine grunnvoller skal legges.
18 Jeg har sett hans veier, og jeg vil gjøre ham vel: Jeg vil gi ham hvile, trøste ham og hans folk som er triste.
11 For Herren, med sterk hånd, ga meg befaling om ikke å følge denne folkets vei, og sa,
44 Se, han kommer opp som en løve fra den tette veksten av Jordan mot Temans hvilested: men jeg vil plutselig få dem til å flykte fra henne; og jeg vil sette over henne den mannen jeg har utvalgt: for hvem er som meg? og hvem vil føre sin sak mot meg? og hvilken vokter vil holde sin plass foran meg?
8 Og Herrens røst kom til meg og sa: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg.