Jesaja 41:9
Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fjerneste deler, og sagt til deg: Du er min tjener, som jeg har valgt for meg selv, og som jeg ikke har gitt opp.
Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fjerneste deler, og sagt til deg: Du er min tjener, som jeg har valgt for meg selv, og som jeg ikke har gitt opp.
Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra de mektige der. Jeg sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
jeg tok deg fra jordens ender, kalte deg fra dens ytterste hjørner og sa til deg: Du er min tjener, jeg har valgt deg og ikke forkastet deg.
Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener. Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
Du, som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens ytterste kanter, jeg har sagt: 'Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'
Du som jeg har hentet fra jordens ender og kalt fra dens fornemme menn, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
Jeg hentet deg fra jordens ytterste deler, og kalt deg fra de fremste av dem; og sagt til deg, 'Du er min tjener; jeg har valgt deg, og ikke forlatt deg.'
Du som jeg grep fra jordens ender, kalte fra de ytterste hjørner og sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg, og jeg har ikke forkastet deg.
Jeg har brakt deg fra jordens ender og kalt deg fra dens hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.
Du som jeg tok fra jordens ender, og kalte ut blant de fremste, og sa til deg: 'Du er min tjener'; jeg har valgt deg og ikke forkastet deg.
Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.
Du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra de fjerneste hjørner, og til deg sa jeg: 'Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'
I took you from the ends of the earth, from its farthest corners I called you. I said, 'You are my servant; I have chosen you and have not rejected you.'
du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra dens ytterste hjørner, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
du, hvem jeg tog fat paa (og hentede) fra Jordens Ender, og kaldte dig fra dens Ypperste, og sagde til dig: Du er min Tjener, jeg udvalgte dig og forkastede dig ikke!
Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.
Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra de fremste mennene der, og sagt til deg, Du er min tjener; jeg har utvalgt deg, og ikke kastet deg bort.
You whom I have taken from the ends of the earth, and called you from the chief men thereof, and said to you, You are my servant; I have chosen you, and not cast you away.
Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.
du som jeg har grepet fatt i fra jordens ender, og kalt fra dets hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke støtt deg bort;
Som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens nærmeste steder, og jeg sier til deg, min tjener er du. Jeg har valgt deg, og ikke forkastet deg.
du som jeg har grepet fra jordens ender og kalt fra dens hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg;
thou whom I have taken{H2388} hold of from the ends{H7098} of the earth,{H776} and called{H7121} from the corners{H678} thereof, and said{H559} unto thee, Thou art my servant,{H5650} I have chosen{H977} thee and not cast thee away;{H3988}
Thou whom I have taken{H2388}{(H8689)} from the ends{H7098} of the earth{H776}, and called{H7121}{(H8804)} thee from the chief men{H678} thereof, and said{H559}{(H8799)} unto thee, Thou art my servant{H5650}; I have chosen{H977}{(H8804)} thee, and not cast thee away{H3988}{(H8804)}.
whom I led from the endes of the earth by the honde: For I called the from farre, & saide vnto the: Thou shalt be my seruaunt: I haue chosen the, & will not cast ye awaye:
For I haue taken thee from the endes of the earth, and called thee before the chiefe thereof, and saide vnto thee, Thou art my seruant: I haue chosen thee, and not cast thee away.
Thou art he whom I led from the endes of the earth: for I called thee euen from among the glorious men of it, and sayd vnto thee, Thou art my seruaunt, I haue chosen thee, and not cast thee away.
[Thou] whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou [art] my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.
you whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners of it, and said to you, You are my servant, I have chosen you and not cast you away;
Whom I have taken hold of, from the ends of the earth, And from its near places I have called thee, And I say to thee, My servant Thou `art', I have chosen thee, and not rejected thee.
thou whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners thereof, and said unto thee, Thou art my servant, I have chosen thee and not cast thee away;
thou whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners thereof, and said unto thee, Thou art my servant, I have chosen thee and not cast thee away;
You whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from its corners, and said to you, 'You are my servant, I have chosen you and not cast you away;'
you whom I am bringing back from the earth’s extremities, and have summoned from the remote regions– I told you,“You are my servant.” I have chosen you and not rejected you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Men du, Israel, min tjener, og du, Jakob, som jeg har valgt for meg selv, Abrahams ætt, min venn:
1 Og nå, hør, Jakob min tjener, og Israel som jeg har utvalgt:
2 Herren som dannet deg, som formet deg i din mors liv, Herren, din hjelper, sier: Frykt ikke, Jakob min tjener, og du, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg vise min herlighet.
4 For Jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn, og gitt deg ære, selv om du ikke kjente meg.
6 Jeg, Herren, har kalt deg til rettferd, jeg har tatt deg ved hånden og bevart deg, og jeg har gitt deg som en pakt for folket, og et lys for nasjonene:
5 Og nå, sier Herren, som gjorde meg til sin tjener mens jeg ennå var i min mors liv, slik at jeg kunne føre Jakob tilbake til ham, og at Israel skulle samles til ham; jeg ble æret i Herrens øyne, og min Gud ble min styrke.
6 Det er ikke nok for den som er min tjener å sette Jakobs stammer på plass igjen og hente tilbake de av Israels barn som er bortført: min hensikt er å gi deg som et lys for nasjonene, for at du skal være min frelse til jordens ender.
7 Herren, som fremmer Israels sak, hans Hellige, sier til ham som mennesker gjør narr av, som er hatet av nasjonene, en tjener for herskere: Konger vil se deg og reise seg, fyrster vil tilbe, på grunn av Herren som holder trofasthet; ja, Den Hellige i Israel som har utvalgt deg.
8 Dette er Herrens ord: Jeg har lyttet til deg i en gunstig tid, og vært din hjelper på frelsens dag. Jeg vil holde deg trygg og gjøre deg til en ære for folket, sette landet i orden og gi dem de arv som nå er øde.
21 Husk disse tingene, Jakob; og du Israel, for du er min tjener: jeg har skapt deg; du er min tjener; o Israel, jeg vil ikke glemme deg.
1 Men nå sier Herren, din skaper, Jakob, og din livgiver, Israel: Frykt ikke, for jeg har tatt opp din sak; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; se deg ikke urolig omkring, for jeg er din Gud; jeg vil gi deg styrke, ja, jeg vil være din hjelper; ja, min sanne høyre hånd vil være din støtte.
1 Se min tjener, som jeg støtter, min elskede, i hvem jeg har behag: Jeg har lagt min ånd på ham; han skal gi kunnskapen om den sanne Gud til nasjonene.
10 Se, jeg har prøvet deg som sølv; jeg har satt deg på prøve gjennom trengselens ild.
16 Og jeg har lagt mine ord i din munn, dekket deg med min hånds skygge, strukket ut himlene, og lagt jorden på grunnlaget, og sagt til Sion: Du er mitt folk.
23 På den dagen, sier hærskarenes Herre, vil jeg ta deg, Serubabel, min tjener, Sjealtiels sønn, sier Herren, og gjøre deg som en signetring: for jeg har utvalgt deg, sier hærskarenes Herre.
15 Jeg, ja jeg, har gitt ordet; jeg har sendt for ham: jeg har fått ham til å komme og satt hans planer i verk.
4 Fordi du er dyrebar i mine øyne, er du blitt æret og elsket av meg; derfor vil jeg gi mennesker for deg, og folkeslag for ditt liv.
5 Frykt ikke, for jeg er med deg; jeg vil føre din avkom fra øst og samle deg fra vest.
18 Se min tjener, som jeg har utvalgt; min elskede, som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for folkeslagene.
10 Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg, og forstå at jeg er den samme; før meg fantes ingen Gud, og det vil ikke være noen etter meg.
1 Lytt til meg, dere fjerne kystland; og hør på, dere folk langt borte: Herren har merket meg ut fra begynnelsen; mens jeg ennå var i min mors liv, husket han mitt navn.
44 Du har gjort meg fri fra folkets stridigheter; du har gjort meg til lederen for folkeslagene: et folk jeg ikke kjente, blir mine tjenere.
13 Dere som er Israels ætt, hans tjenere, Jakobs barn, hans elskede.
21 Med det folk som jeg har formet, så de skal forkynne min pris.
7 Så nå, si til min tjener David: Herren, hærskarenes Gud, sier, Jeg tok deg fra markene, fra å gjete sauer, for at du skulle være en hersker over mitt folk Israel;
19 Du talte i et syn til din hellige og sa: Jeg har satt en krone på den sterke, løftet en utvalgt fra folket.
9 Jeg vil ta en ætt ut av Jakob, og ut av Juda en som skal arve mine fjell: og det folket jeg har tatt til å være mitt vil eie det, og mine tjenere vil ha sin hvileplass der.
10 Så frykt ikke, Jakob, min tjener, sier Herren, og vær ikke urolig, Israel: for se, jeg vil få deg tilbake fra det fjerne, og din ætt fra landet hvor de er fanger; og Jakob vil vende tilbake, og være stille og i fred, og ingen skal skremme ham.
11 For jeg er med deg, sier Herren, for å være din frelser: jeg vil gjøre ende på alle de folkeslag hvor jeg har spredt deg, men jeg vil ikke gjøre ende på deg helt og holdent: med klok hensikt vil jeg rette dine feil, og ikke la deg gå helt uten straff.
8 Si derfor til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra beitene, fra å vokte sauene, for at du skulle bli en fyrste over mitt folk, over Israel.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et ønsket land, en herlig arv blant folkenes hærskarer? Og jeg sa: Du skal si til meg: Min far; og ikke vende deg bort fra meg.
13 For jeg, Herren din Gud, har tatt din høyre hånd i min, og sier til deg: Frykt ikke; jeg vil være din hjelper.
14 Frykt ikke, du usle Jakob, og dere menn av Israel; jeg vil være din hjelper, sier Herren, han som forsvarer din sak, Israels Hellige.
43 Du har befridd meg fra folkeslags stridigheter; du har gjort meg til leder for nasjonene: et folk jeg ikke kjente vil tjene meg.
27 Men frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke engstelig, Israel: for se, jeg vil føre deg tilbake fra det fjerne, og ditt avkom fra landet der de er fanger; og Jakob skal vende tilbake, og skal være stille og i fred, og ingen vil gi ham grunn til frykt.
28 Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren; for jeg er med deg: for jeg vil gjøre ende på alle nasjonene hvor jeg har sendt deg, men jeg vil ikke gjøre ende på deg fullstendig: med visdom vil jeg rette dine feil, og vil ikke la deg gå helt uten straff.
4 For Herren har utvalgt Jakob for seg selv, Israel som sin eiendom.
6 Dere, Abrahams ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans elskede.
9 Men hvis dere vender tilbake til meg og holder mine bud og gjør dem, selv om dere som har blitt bortført bor ved himmelens ytterste grense, vil jeg hente dem derfra og føre dem til det stedet jeg har utvalgt for mitt navns bolig.
7 Du er Herren, Gud, som tok Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham.
6 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har utvalgt deg til å være hans spesielle folk blant alle nasjonene på jordens overflate.
13 Jeg har sendt ham for å overvinne nasjonene, og jeg vil gjøre alle hans veier rette: Jeg vil gi ham oppgaven å gjenoppbygge min by, og han skal la mine fanger gå fri uten betaling eller belønning, sier Herren, hærskarenes Gud.
1 For Herren vil ha medfølelse med Jakob og igjen gjøre Israel til sitt spesielle folk. Han vil føre dem til deres land, og innvandreren vil bli en del av dem og bli med i Jakobs familie.
24 Men dere er ingenting, og deres verk er uten verdi: dum er den som tar dere for sine guder.
25 Jeg har sendt for en fra nord, og fra morgenrøden har han kommet; i mitt navn vil han samle herskere og gå mot dem; de vil bli som støv, som den våte jorden tråkker på av pottemakerens føtter.
70 Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefollene;
7 Er dere ikke som etioperne for meg, Israels barn? sier Herren. Har jeg ikke ført Israel opp fra Egypts land, filisterne fra Kaftor og arameerne fra Kir?
2 For dere er et hellig folk for Herren deres Gud, og Herren har valgt dere til å være hans spesielle folk blant alle nasjonene på jorden.