Jeremia 41:13
Da alle menneskene som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne med ham, ble de glade.
Da alle menneskene som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Ismael, så Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Jisjmael fikk se Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Jisjmael, så Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da folkene som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da hele folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareas, og alle lederne for troppene som var med ham, ble de glade.
Det skjedde at da hele folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle kapteinene for styrkene som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael så Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Jisjmael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærenes ledere som var med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, Kareahs sønn, og de militære lederne som fulgte med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger som var med ham, ble de glade.
When all the people with Ishmael saw Johanan son of Kareah and all the army commanders with him, they were glad.
Da alle folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle krigshøvdingene som var med ham, ble de glade.
Og det skede, der alt Folket, som var hos Ismael, saae Johanan, Kareachs Søn, og alle Høvedsmændene for Hærene, som vare hos ham, da bleve de glade.
Now it came to pass, that when all the people which were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Og det skjedde, da alle som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Now it came to pass, that when all the people who were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces who were with him, then they were glad.
Now it came to pass, that when all the people which were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Det skjedde at da alle folkene som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærkapteinene som var med ham, ble de glade.
Og da alt folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle troppshøvdingene som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Now when all the people, whom Ismael led captyue, sawe Iohana ye sonne off Carea and all the other captaynes off the hooste, they were glad.
Nowe when all the people whom Ishmael caryed away captiue, sawe Iohanan the sonne of Kareah, and all the captaines of the hoste, that were with him, they were glad.
Nowe when all the people whom Ismael led captiue, sawe Iohanan the sonne of Careah, and all the other captaynes of the hoast, they were glad.
Now it came to pass, [that] when all the people which [were] with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that [were] with him, then they were glad.
Now it happened that, when all the people who were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces who were with him, then they were glad.
And it cometh to pass, when all the people who `are' with Ishmael see Johanan son of Kareah, and all the heads of the forces who `are' with him, that they rejoice.
Now it came to pass that, when all the people that were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Now it came to pass that, when all the people that were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Now it happened that, when all the people who were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces who were with him, then they were glad.
When all the people that Ishmael had taken captive saw Johanan son of Kareah and all the army officers with him, they were glad.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem. Han gikk gråtende på veien og møtte dem og sa: Kom til Gedalja, sønn av Akikam.
7Da de var kommet inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, og mennene som var med ham, dem og kastet deres kropper i en dyp brønn.
8Men det var ti menn blant dem som sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har lagre av korn, olje og honning på markene. Så han lot være å drepe dem sammen med sine landsmenn.
9Brønnen hvor Ismael hadde kastet alle kroppene til mennene han hadde drept, var den store brønnen som Asa, Israels konge, hadde laget av frykt for Basja, Israels konge. Ismael, sønn av Netanja, fylte den med likene av de drepte.
10Så tok Ismael som fanger alle de som var igjen i Mispa, kongens døtre og alle som fremdeles var der, som Nebuzaradan, hærføreren, hadde overlatt til Gedalja, sønn av Akikam. Ismael, sønn av Netanja, tok dem som fanger for å føre dem over til ammonittene.
11Men da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12tok de alle sine menn og dro ut for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og de møtte ham ved det store vannet i Gibeon.
14Og alle de folkene som Ismael hadde tatt som fanger fra Mispa, vendte seg, kom tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareah.
15Men Ismael, sønn av Netanja, flyktet fra Johanan med åtte menn og dro til ammonittene.
16Da tok Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, med seg alle folket som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort til fanger etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Akikam. Det var folket fra Mispa, det vil si krigsmennene, kvinnene, barna og de evnukker som han hadde tatt med tilbake fra Gibeon.
11På samme måte, da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene og i Edom og i alle landene, fikk høre at kongen av Babylon hadde latt Juda få beholde noe av folket og hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem;
12da kom alle jødene tilbake fra de stedene de hadde flyktet til, og kom til Juda, til Gedalja, til Mispa, og samlet i stort mål vin og sommerfrukt.
13Nå kom Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for styrkene som var ute i felten, til Gedalja i Mispa,
14og sa til ham: Har du fått vite at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å ta ditt liv? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde ikke på det de sa.
15Så sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg få dra og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen får vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som har samlet seg om deg må flykte, og resten av Juda-mennene bli utryddet?
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: Du skal ikke gjøre dette; for det du sier om Ismael er ikke sant.
23Nå hørte lederne for de væpnede styrkene at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til leder, og de kom med sine menn til Gedalja i Mispa; Ismael, sønn av Netanja, og Johanan, sønn av Kareah, og Seraiah, sønn av Tanhumet Netofatitten, og Jaazaniah, sønn av Maakathiten, kom med alle sine menn.
4Nå ser du, i dag lar jeg deg fri fra lenkene som er på dine hender. Om det virker godt for deg å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg vil ta vare på deg; men om det ikke virker godt for deg å komme med meg til Babylon, så ikke kom: se, hele landet ligger foran deg; dersom det virker godt og rett for deg å bli værende i landet,
5da gå tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt til hersker over byene i Juda, og bo hos ham blant folket; eller dra hvor du synes det er rett å dra. Så ga høvdingen for de væpnede menn ham mat og litt penger og lot ham gå.
6Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa, og bodde hos ham blant folket som fortsatt var i landet.
7Da det kom til ørene til alle lederne for styrkene som var ute i felten, og deres menn, at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, til hersker i landet, og hadde lagt under hans omsorg mennene, kvinnene og barna, alle de fattigste i landet, de som ikke var ført bort til Babylon;
8da kom de til Gedalja i Mispa, selv Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, Efaienes sønner fra Netofa og Jaasanja, sønn av Maakathiitt; de og deres menn.
9Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, avla en ed til dem og deres menn, og sa: Frykt ikke for kaldeernes tjenere: bli værende i landet, og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
1I den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig slekt, sammen med ti menn til Gedalja, sønn av Akikam, i Mispa; og de spiste et måltid sammen i Mispa.
2Da reiste Ismael, sønn av Netanja, og de ti mennene som var med ham, seg og angrep Gedalja, sønn av Akikam, sønn av Sjafan, og de slo ham ihjel med sverd. Dette var han som kongen av Babel hadde satt til å styre landet.
3Ismael drepte også alle jødene som var hos Gedalja i Mispa, og kaldéerne som var krigere.
4Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
4Så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærsjefene og hele folket, hørte ikke på Herrens ordre om at de skulle bli boende i Juda.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærsjefene tok med seg resten av Juda som hadde vendt tilbake til Juda fra alle nasjonene hvor de hadde blitt drevet bort;
6Mennene og kvinnene og barna og kongens døtre, og alle personene som Nebuzaradan, høvdingen over de væpnede mennene, hadde satt under Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og profeten Jeremia og Baruk, sønn av Nerija;
8Og han sendte bud etter Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, og hele folket, fra den minste til den største.
18på grunn av kaldéerne, for de var redde for dem fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Akikam, som kongen av Babylon hadde satt til hersker over landet.
1Da kom alle hærførerne, og Johanan, sønn av Kareah, og Jesanja, sønn av Hoshaja, og hele folket, fra den minste til den største, nærmere,
25Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongeslekten, med ti menn og angrep Gedalja, og drepte ham sammen med jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.
26Da reiste alle folkene, store og små, og lederne for styrkene, seg og dro til Egypt, i frykt for kaldeerne.
1Da fikk Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Pashhur, og Jukal, sønn av Selemja, og Pashhur, sønn av Malkia, høre at Jeremia hadde sagt til hele folket,
13Men da han var ved Benjamins port, la en vaktkaptein ved navn Jirja, sønn av Sjelemia, sønn av Hananja, som var stasjonert der, hånden på profeten Jeremia og sa: Du vil overgi deg til kaldeerne.
13Så sendte Nebuzaradan, kaptein for de væpnede menn, Nebusjasban, Rab-saris, og Nergal-sar-eser, Rabmag, og alle kongens øverste kapteiner,
14Og de sendte og tok Jeremia ut av vaktplassen, og ga ham i omsorg til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for å føre ham til sitt hus: så han bodde blant folket.
27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem med Josjafat i spissen tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender.
1Og det skjedde at da Jeremia var ferdig med å gi hele folket ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham for å si til dem, ja, alle disse ordene,
25Og alle Judas folk, sammen med prestene og levittene, og de som hadde kommet fra Israel, og menn fra andre land som hadde kommet fra Israel eller som bodde i Juda, var glad med stor glede.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen for de væpnede menn, hadde latt ham gå fra Rama, da han hadde tatt ham; for han hadde vært lagt i lenker blant alle fangene fra Jerusalem og Juda som ble ført bort til Babylon.
16Og jødene hadde lys og glede og ære.
36Og hele folket la merke til det og var fornøyd; alt kongen gjorde, behaget folket.
43Og på den dagen gjorde de store ofringer og gledet seg; for Gud hadde gjort dem glade med stor glede; og kvinnene og barna gledet seg med dem: slik at Jerusalems glede kom til de fjerne områder.
11Og det skjedde da kaldeernes hær utenfor Jerusalem hadde trukket seg bort av frykt for Faraos hær,
1Og vinden, som løftet meg opp, førte meg til østdøren til Herrens hus, mot øst: og ved døren så jeg tjuefem menn; og blant dem så jeg Jaasanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets ledere.
61Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, sørg for at du gir dem alle disse ordene;
9Han sa til budbringerne som hadde kommet: Si til mennene i Jabesj i Gilead at i morgen, når solen står høyt, vil dere bli frelst. Budbringerne dro tilbake og ga nyheten til mennene i Jabesj, og de ble glade.