Og han ba til Herren og sa: Å, Herre, var ikke dette hva jeg sa da jeg fortsatt var i mitt eget land? Dette er grunnen til at jeg flyktet til Tarsis: for jeg visste at du er en kjærlig Gud, full av medfølelse, sen til å bli sint og stor i barmhjertighet, og klar til å vende deg bort fra din hensikt om ondskap.
Han ba til Herren og sa: Jeg ber deg, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg ennå var i mitt eget land? Derfor ville jeg flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og at du angrer ulykken.
Han ba til Herren og sa: Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du angrer ulykken.
Han ba til Herren og sa: «Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og du angrer ulykken.»
Han ba til Herren og sa: 'Å, Herre, var ikke dette hva jeg sa da jeg var hjemme? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarshis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og viser barmhjertighet mot det onde.'
Og han ba til Herren og sa: Å, Herre, var det ikke det jeg sa da jeg fortsatt var i mitt land? Derfor flyktet jeg i forveien til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig Gud, full av barmhjertighet, sen til vrede og rik på kjærlighet, og du angrer på det onde.
Og han ba til Herren og sa: «Jeg ber deg, o Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt land? Derfor flyktet jeg til Tarshish; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og omvender deg fra det onde.»
Han ba til Herren og sa: Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og full av kjærlighet, og du angrer på det onde.
Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og som angrer ulykken.»
Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var i mitt hjemland? Derfor flyktet jeg til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og at du angrer det onde du har truet med.»
Han bad til HERREN og sa: «Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor flyktet jeg til Tarshish, for jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede, full av godhet og angrer på det onde.»
Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var i mitt hjemland? Derfor flyktet jeg til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og at du angrer det onde du har truet med.»
Jona ba til Herren og sa: 'Å Herre, var ikke dette det jeg sa mens jeg ennå var hjemme? Derfor flyktet jeg til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og du angrer på det onde.'
And he prayed to the LORD, saying, 'O LORD, isn’t this what I said while I was still in my own land? That is why I tried to flee to Tarshish, for I knew that you are a gracious and compassionate God, slow to anger, abounding in steadfast love, and relenting from sending calamity.
Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg enda var i mitt land? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du angrer det onde.»
Og han bad til Herren og sagde: Ak Herre! var dette ikke mit Ord, der jeg var endnu i mit Land? derfor forekom jeg (det) og flyede til Tharsis; thi jeg vidste, at du er en naadig og barmhjertig Gud, langmodig og af stor Miskundhed, og angrer det Onde.
And he prayed unto the LORD, and said, I pray thee, O LORD, was not this my saying, when I was yet in my country? Therefore I fled before unto Tarshish: for I knew that thou art a gracious God, and merciful, slow to anger, and of great kindness, and repentest thee of the evil.
Og han ba til Herren og sa: Jeg ber deg, å Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg ennå var i mitt land? Derfor flyktet jeg til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på godhet, og angrer det onde.
And he prayed to the LORD, and said, I pray you, O LORD, was not this my saying, when I was still in my country? Therefore I fled before to Tarshish; for I knew that you are a gracious God, and merciful, slow to anger, and of great kindness, and relent from doing harm.
And he prayed unto the LORD, and said, I pray thee, O LORD, was not this my saying, when I was yet in my country? Therefore I fled before unto Tarshish: for I knew that thou art a gracious God, and merciful, slow to anger, and of great kindness, and repentest thee of the evil.
Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og at du angrer det onde.
Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var ikke dette mitt ord da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på godhet, og angrende over ondskap.
Og han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var i mitt land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og du ombestemmer deg om det onde.»
And he prayed{H6419} unto Jehovah,{H3068} and said,{H559} I pray{H577} thee, O Jehovah,{H3068} was not this my saying,{H1697} when I was yet in my country?{H127} Therefore I hasted{H1272} to{H6923} flee unto Tarshish;{H8659} for I knew{H3045} that thou art a gracious{H2587} God,{H410} and merciful,{H7349} slow{H750} to anger,{H639} and abundant{H7227} in lovingkindness,{H2617} and repentest{H5162} thee of the evil.{H7451}
And he prayed{H6419}{(H8691)} unto the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, I pray{H577} thee, O LORD{H3068}, was not this my saying{H1697}, when I was yet in my country{H127}? Therefore I fled{H1272}{(H8800)} before{H6923}{(H8765)} unto Tarshish{H8659}: for I knew{H3045}{(H8804)} that thou art a gracious{H2587} God{H410}, and merciful{H7349}, slow{H750} to anger{H639}, and of great{H7227} kindness{H2617}, and repentest{H5162}{(H8737)} thee of the evil{H7451}.
And he prayed vn to the LORde ad sayd: O lord was not this my sayenge when I was yet in my contre? And therfore I hasted rather to fle to Tharsis: for I knew well ynough that thou wast a mercifull god ful of copassion long yer thou be angre and of greate mercie and repentest when thou art come to take punishment.
And he prayed vnto the LORDE, and sayde: O LORDE, was not this my sayenge (I praye the) when I was yet in my countre? therfore I haisted rather to fle vnto Tharsis, for I knowe well ynough that thou art a mercifull God, full of compassion, loge sufferinge, and of greate kyndnesse, and repentest when thou shuldest take punyshment.
And he prayed vnto the Lord, and saide, I pray thee, O Lord, was not this my saying, when I was yet in my countrey? therefore I preuented it to flee vnto Tarshish: for I knewe that thou art a gratious God, & merciful, slow to anger, & of great kindnes, and repentest thee of the euill.
And he prayed vnto the Lorde, and saide: I pray thee O Lorde, was not this my saying when I was yet in my countrey? therfore I hasted to flee into Tharsis: For I knewe that thou art a gratious God, and mercifull, long suffering, and of great kindnesse, and repentest thee of euill.
And he prayed unto the LORD, and said, I pray thee, O LORD, [was] not this my saying, when I was yet in my country? Therefore I fled before unto Tarshish: for I knew that thou [art] a gracious God, and merciful, slow to anger, and of great kindness, and repentest thee of the evil.
He prayed to Yahweh, and said, "Please, Yahweh, wasn't this what I said when I was still in my own country? Therefore I hurried to flee to Tarshish, for I knew that you are a gracious God, and merciful, slow to anger, and abundant in loving kindness, and you repent of the evil.
and he prayeth unto Jehovah, and he saith, `I pray Thee, O Jehovah, is not this my word while I was in mine own land -- therefore I was beforehand to flee to Tarshish -- that I have known that Thou `art' a God, gracious and merciful, slow to anger, and abundant in kindness, and repenting of evil?
And he prayed unto Jehovah, and said, I pray thee, O Jehovah, was not this my saying, when I was yet in my country? Therefore I hasted to flee unto Tarshish; for I knew that thou art a gracious God, and merciful, slow to anger, and abundant in lovingkindness, and repentest thee of the evil.
And he prayed unto Jehovah, and said, I pray thee, O Jehovah, was not this my saying, when I was yet in my country? Therefore I hasted to flee unto Tarshish; for I knew that thou art a gracious God, and merciful, slow to anger, and abundant in lovingkindness, and repentest thee of the evil.
He prayed to Yahweh, and said, "Please, Yahweh, wasn't this what I said when I was still in my own country? Therefore I hurried to flee to Tarshish, for I knew that you are a gracious God, and merciful, slow to anger, and abundant in loving kindness, and you relent of doing harm.
He prayed to the LORD and said,“Oh, LORD, this is just what I thought would happen when I was in my own country. This is what I tried to prevent by attempting to escape to Tarshish!– because I knew that you are a gracious and compassionate God, slow to anger and abounding in mercy, and one who relents concerning threatened judgment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Men dette virket svært galt for Jona, og han ble sint.
3 Så nå, Herre, hør min bønn og ta mitt liv fra meg; for døden er bedre for meg enn livet.
4 Og Herren sa: Har du noen rett til å være sint?
5 Så gikk Jona ut av byen, og tok plass på østsiden av byen og lagde seg et tak av grener og satte seg i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
6 Og Herren Gud lot en busk vokse opp over Jona for å gi ham skygge over hodet. Og Jona ble meget glad på grunn av busken.
14 Da ropte de til Herren og sa, Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og påfør oss ikke skylden for å ta uskyldig liv. For du, Herre, har gjort som du ville.
15 Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet stilnet fra sin vrede.
1 Og Herren ordnet det slik at en stor fisk slukte Jona, og Jona var inne i fisken i tre dager og tre netter.
2 Så ba Jona til Herren sin Gud inne fra fisken og sa,
8 Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind: og solens hete var så sterk på hodet hans at Jona ble utmattet, og ønsket seg døden, og sa: Døden er bedre for meg enn livet.
9 Og Herren sa til Jona: Har du noen rett til å være sint over busken? Og han sa: Jeg har rett til å være virkelig sint.
10 Og Herren sa: Du hadde medfølelse med busken, som du ikke arbeidet for eller var ansvarlig for veksten av; den vokste opp på en natt og forsvant på en natt.
1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2 Gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
3 Men Jona gjorde seg klar til å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herren.
4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en voldsom storm, slik at skipet var i ferd med å brytes i stykker.
5 Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.
6 Skipets kaptein kom til ham og sa, Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje din Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.
12 Men nå, sier Herren, vend tilbake til meg med hele deres hjerte, fastende, gråtende og sørgende.
13 La hjertene deres bli knust, ikke klærne, og vend tilbake til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og blidgjøres lett.
8 Da sa de til ham, Forklar oss hva du har gjort, hvor du kommer fra, hva ditt land er, og hvem ditt folk er.
9 De som tilber falske guder, har gitt opp sitt eneste håp.
10 Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens stemme; jeg vil oppfylle mine løfter. Frelsen tilhører Herren.
9 Hvem vet, kanskje Gud vil omvende seg og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne?
10 Og Gud så hva de gjorde, hvordan de vendte om fra sin onde ferd; og Gud ombestemte seg angående den straffen han hadde sagt han ville gi dem, og han gjorde det ikke.
1 Og Herrens ord kom til Jona for andre gang, og sa,
2 Stå opp! Dra til storbyen Ninive, og forkynn for dem det budskapet jeg har gitt deg.
11 De sa til ham, Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
12 Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg.
8 Herren er nådig og full av medlidenhet; sen til vrede og rik på miskunn.
14 Da angret Herren det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.
8 Herren er nådig og barmhjertig, ikke rask til å bli sint, men alltid rede til å vise nåde.
15 Men du, Herre, er en Gud full av medfølelse og tilgivelse, sen til vrede, stor i barmhjertighet og visdom.
4 Og Jona gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager vil Ninive bli ødelagt.
4 Jeg ba til Herren min Gud, erkjente våre synder, og sa: Å, Herre, du store Gud, å frykte; som holder din pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og følger dine bud;
3 Så ombestemte Herren seg angående dette og sa: Det skal ikke skje.
3 Kanskje de vil lytte, og hver mann vil vende seg fra sin onde vei, så jeg kan ombestemme meg om å sende ulykke over dem for deres onde gjerninger.
6 Og Herren angret at han hadde skapt mennesket på jorden, og det gjorde ham vondt i sitt hjerte.
18 Hvem er en Gud som deg, som tilgir overtredelser og overser syndene til resten av sin arv? Han holder ikke sin vrede for alltid, fordi hans glede er i barmhjertighet.
4 Eller betyr det ingenting for deg at Gud har vist deg barmhjertighet, ventet og tålmodig holdt ut med deg, uten å se at i sin barmhjertighet ønsker Gud å gi deg en forandret hjertetilstand?
8 Hvis da det folket, jeg talte om, vender om fra sin ondskap, vil jeg omgjøre min plan om ulykke mot dem.
22 Endre ditt hjerte og be til Gud om at du kan få tilgivelse for dine onde tanker.
19 Tilgi nå dette folkets synd, i henhold til din store miskunn, slik du har tilgitt dem fra Egypt og til nå.
5 Og jeg sa: Å Herre, himmelens Gud, den store Gud, fryktet og trofast, som viser nåde mot dem som elsker ham og holder hans bud:
1 <Til den ledende musikeren, for strengeinstrumenter, på Sheminit. En salme av David.> Å, Herre, vær ikke bitter mot meg i din vrede; ikke straff meg i din lidenskaps hete.
13 Så nå, gjør en forbedring i deres veier og gjerninger, og hør på Herrens, deres Guds, røst; da vil Herren ombestemme seg om beslutningen han har tatt mot dere for ulykke.
5 Herren er full av nåde og rettferdighet; sannelig, han er en Gud av barmhjertighet.
12 Gå og forkynn disse ord til nord, og si: Kom tilbake, Israel, selv om du har vendt deg bort fra meg, sier Herren; mitt ansikt vil ikke vende seg mot deg i vrede: for jeg er full av nåde, sier Herren, jeg vil ikke være sint for alltid.
9 Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?