Josva 1:16
Da svarte de Josva: Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
Da svarte de Josva: Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
Da svarte de Josva: Alt du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
Da svarte de Josva: «Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og dit du sender oss, vil vi gå.»
Da svarte de Josva: Alt det du har befalt oss, vil vi gjøre, og dit du sender oss, vil vi gå.
De svarte Josva og sa: «Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
De svarte Josva og sa: Alt du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
De svarte Joshua og sa: Alt hva du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor enn du sender oss, vil vi gå.
De svarte Josva: "Vi vil gjøre alt du har befalt oss, og vi vil gå dit du sender oss."
De svarte Josva og sa: «Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
De svarte Josva og sa: Alt du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
Og de svarte Josva: 'Alt du befaler, vil vi gjøre, og uansett hvor du sender oss, vil vi gå.'
De svarte Josva og sa: Alt du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
De svarte Josva og sa: «Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og dit du sender oss, vil vi gå.
They answered Joshua, saying, “We will do everything you have commanded us, and we will go wherever you send us.
Så svarte de Josva: Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor enn du sender oss, vil vi gå.
Og de svarede Josva og sagde: Vi ville gjøre alt det, som du haver budet os, og vi ville gaae til Alt, hvortil du vil sende os.
And they answered hua, saying, All that thou commandest us we will do, and whithersoever thou sendest us, we will go.
Og de svarte Josva og sa: Alt hva du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
And they answered Joshua, saying, All that you command us we will do, and wherever you send us, we will go.
And they answered Joshua, saying, All that thou commandest us we will do, and whithersoever thou sendest us, we will go.
Da svarte de Josva: Alt du har befalt oss, skal vi gjøre, og hvor du enn sender oss, skal vi gå.
Og de svarte Josva: «Vi vil gjøre alt du har befalt oss, og gå hvor enn du sender oss.
De svarte Josva og sa: Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor enn du sender oss, vil vi gå.
And they answered Joshua, saying, All that thou hast commanded us we will do, and whithersoever thou sendest us we will go.
And they answered Joshua, saying, All that thou commandest us we will do, and whithersoever thou sendest us, we will go.
And they answered Iosua and sayde: All that thou hast commaunded vs, wyll we do: and whither so euer thou sendest vs, we wyl go thither.
Then they answered Ioshua, saying, Al that thou hast commaunded vs, we will doe, and whithersoeuer thou sendest vs, we will goe.
And they aunswered Iosuah, sayinge: Al that thou hast commaunded vs we will do, and whyther soeuer thou sendest vs, we will go.
¶ And they answered Joshua, saying, All that thou commandest us we will do, and whithersoever thou sendest us, we will go.
They answered Joshua, saying, All that you have commanded us we will do, and wherever you send us we will go.
And they answer Joshua, saying, `All that thou hast commanded us we do; and unto every `place' whither thou dost send us, we go;
And they answered Joshua, saying, All that thou hast commanded us we will do, and whithersoever thou sendest us we will go.
And they answered Joshua, saying, All that thou hast commanded us we will do, and whithersoever thou sendest us we will go.
They answered Joshua, saying, "All that you have commanded us we will do, and wherever you send us we will go.
They told Joshua,“We will do everything you say. We will go wherever you send us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Slik vi fulgte Moses i alt, vil vi følge deg. Måtte Herren din Gud være med deg, slik han var med Moses.
24Og folket sa til Josva: Vi vil tjene Herren vår Gud, og vi vil lytte til hans røst.
24Og de svarte Josva: Fordi dine tjenere hadde hørt at Herren din Gud hadde gitt befaling til sin tjener Moses om å gi dere hele dette landet og å tilintetgjøre alle folkene som bodde der, på grunn av dere; så vi fryktet for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.
25Og nå er vi i dine hender; gjør med oss det som virker godt og rett i dine øyne.
1Da kalte Josva på rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen,
2og sa til dem: Dere har holdt alle påbudene fra Moses, Herrens tjener, og har gjort alt jeg har befalt dere.
9Har jeg ikke gitt deg ordre? Vær modig og sterk; frykt ikke og bli ikke skremt, for Herren din Gud er med deg hvor enn du går.
10Så ga Josva ordre til dem som hadde myndighet over folket, og sa:
11Gå gjennom leiren og gi folket beskjed: Forbered matforsyninger, for om tre dager skal dere gå over denne Jordanelven og ta landet som Herren deres Gud gir dere.
12Og til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme sa Josva:
13Husk hva Moses, Herrens tjener, sa til dere: Herren deres Gud gir dere hvile og gir dere dette landet.
21Og folket sa til Josva: Nei! Vi vil tjene Herren.
22Josva sa til folket: Dere er vitner mot dere selv om at dere har valgt å tjene Herren. Og de sa: Ja, vi er vitner.
8De svarte Josva: Vi er dine tjenere. Da sa Josva til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?
9De sa til ham: Dine tjenere er kommet fra et veldig fjernt land på grunn av Herren din Guds navn; for vi har hørt om hans store navn og alt det han gjorde i Egypt,
8Og hele folket svarte enstemmig: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets svar tilbake til Herren.
15Så sa Herren til Josva:
31Da sa Gads barn og Rubens barn: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.
32Vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, og dere vil gi oss vår arv på denne siden av Jordan.
3Moses kom og la fram for folket alle Herrens ord og lover, og alle svarte i en stemme: Alt Herren har sagt, vil vi gjøre.
21Og på den tiden gav jeg Josva ordre og sa: Øynene dine har sett hva Herren din Gud har gjort med disse to kongene; slik vil Herren gjøre med alle de kongedømmene dere kommer til.
24Og de sa til Josva: Sannelig, Herren har gitt hele landet i våre hender; og alle folkene i landet har blitt som vann på grunn av oss.
41Dere svarte meg og sa: Vi har syndet mot Herren. Nå skal vi dra opp og kjempe, som Herren vår Gud har befalt oss. Hver av dere tok sine våpen og gjorde dere klare til å dra opp til fjellandet uten å tenke.
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og bringe oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
7Da kalte Moses til seg Josva, og foran hele Israel sa han til ham: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i det landet som Herren ved sin ed lovet deres fedre å gi dem; ved din hjelp skal de ta det i eie.
6Enten det er godt eller ondt, vil vi adlyde Herrens, vår Guds, røst, som vi sender deg til; slik at det kan gå oss vel når vi hører på Herrens, vår Guds, røst.
11Våre ledere og hele vårt folk sa til oss: Ta med mat til reisen og gå til dem, og si: Vi er deres tjenere; inngå en pakt med oss.
21hver av dere væpnet for å gå over Jordan foran Herren, til han har beseiret og drevet bort alle som står imot ham,
1Etter Josvas død spurte Israels barn Herren: Hvem skal gå opp først og kjempe mot kanaanittene for oss?
27Gå nærmere du, og hør hva Herren vår Gud sier. Så skal du si til oss alt hva Herren vår Gud taler til deg, og vi skal høre og gjøre det.
14Dere svarte meg og sa: Det er godt for oss å gjøre som du sier.
1Da hele folket hadde kommet over til den andre siden av Jordan, sa Herren til Josva:
15Slik Herren hadde befalt Moses sin tjener, så ga Moses befalinger til Josva, og slik gjorde Josva; alt som Herren hadde befalt Moses, ble gjort.
18Og Herren drev bort for oss alle folkeslagene, amorittene som bodde i landet; så vi vil tjene Herren, for han er vår Gud.
23Så ga han Josva, sønn av Nun, befaling, og sa til ham: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i det landet jeg har lovet dem ved en ed; jeg vil være med deg.
6De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og israelittene: Vi har kommet fra et fjernt land, så nå inngå en pakt med oss.
8Og du skal gi prestene, de som bærer paktkisten, denne ordren: Når dere kommer til vannkanten i Jordan, skal dere stanse der.
9Og Josva sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, deres Guds ord.
27men dine tjenere vil dra over, hver mann væpnet for krig, foran Herren til kampen, som min herre sier.
15Inntil Herren har gitt deres brødre hvile, som han har gitt dere, og de har tatt i eie landet som Herren deres Gud gir dem. Da skal dere vende tilbake til landet deres arv som Moses, Herrens tjener, ga dere på østsiden av Jordan.
25Og Josva sa til dem: Frykt ikke og vær ikke nedslåtte; vær sterke og modige: for slik vil Herren gjøre med alle dere fører krig mot.
18På den tiden ga jeg dere alle de påbud dere skulle følge.
6Så velsignet Josva dem og sendte dem bort: og de dro tilbake til sine telt.
3Herren din Gud, han vil gå foran deg; han vil tilintetgjøre alle disse folkene, og dere skal ta deres land i eie. Josva vil lede dere som Herren har sagt.
16Folket svarte: Aldri vil vi gi opp Herren for å tjene andre guder;
10Josva ga folket en befaling og sa, Dere skal ikke rope eller si et ord før den dagen jeg sier til dere: Rope høyt! Da skal dere rope høyt.