Josva 17:13
Og når Israels barn ble sterke, satte de kanaaneerne til tvangsarbeid, i stedet for å drive dem ut.
Og når Israels barn ble sterke, satte de kanaaneerne til tvangsarbeid, i stedet for å drive dem ut.
Da israelittene ble sterke, gjorde de kananittene skattpliktige, men de drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, la de kanaanittene under tvangsarbeid, men de drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, gjorde de kanaanittene til tvangsarbeidere, men de drev dem ikke helt bort.
Da israelittene ble sterkere, tvang de kanaanerne til å utføre pliktarbeid, men de drev dem ikke bort helt.
Men da Israels barn ble sterke, satte de kanaaneerne til skattetjeneste, men de fordrev dem ikke helt.
Det skjedde imidlertid at når Israels barn ble sterke, påla de kanaaneerne skatt; men de kunne ikke drive dem helt ut.
Da Israels barn ble sterke, gjorde de kanaanittene til pliktige skatteytere, men de drev dem ikke helt ut.
Men da Israels barn ble sterke, gjorde de kanaanittene til arbeidspliktige, men de drev dem ikke helt ut.
Men da Israels barn ble sterke, la de kananeerne under pliktarbeid, men drev dem ikke helt ut.
Da Israels barn ble sterke, påla de kanaanittene en tribut, men de drev dem likevel ikke helt ut.
Men da Israels barn ble sterke, la de kananeerne under pliktarbeid, men drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, påla de kanaanittene plikttjeneste, men de drev dem ikke helt ut.
However, when the Israelites grew stronger, they subjected the Canaanites to forced labor but did not completely drive them out.
Da Israels barn ble sterke, la de kanaaneerne under tvangsarbeid, men jaget dem ikke helt ut.
Og det skede, der Israels Børn bleve stærke, da gjorde de Cananiten skatskyldig, men de fordreve ham ikke aldeles.
Yet it came to pass, when the children of Israel were waxen strong, that they put the Canaanites to tribute; but did not utterly drive them out.
Da Israels barn ble sterke, tvang de kanaaneerne til å betale skatt, men de drev dem ikke helt ut.
When the children of Israel grew strong, they put the Canaanites to forced labor, but did not utterly drive them out.
Yet it came to pass, when the children of Israel were waxen strong, that they put the Canaanites to tribute; but did not utterly drive them out.
Men da Israels barn ble sterke, gjorde de kananittene til tvangsarbeidere, men de drev dem ikke fullstendig ut.
Da Israels sønner ble sterke, gjorde de kanaaneerne til arbeidspliktige, men de drev dem ikke helt ut.
Og det skjedde, da Israels barn ble sterke, at de satte kanaanittene til å gjøre pliktarbeid, men drev dem ikke helt ut.
And it came to pass, when the children{H1121} of Israel{H3478} were waxed strong,{H2388} that they put{H5414} the Canaanites{H3669} to taskwork,{H4522} and did not utterly{H3423} drive them out.{H3423}
Yet it came to pass, when the children{H1121} of Israel{H3478} were waxen strong{H2388}{(H8804)}, that they put{H5414}{(H8799)} the Canaanites{H3669} to tribute{H4522}; but did not utterly{H3423}{(H8687)} drive them out{H3423}{(H8689)}.
Howbeit whan the children of Israel were able, they made the Cananites tributaries, and droue them not out.
Neuerthelesse, when the children of Israel were strong, they put the Canaanites vnder tribute, but cast them not out wholy.
Neuerthelesse, assoone as the children of Israel were waxed strong, they put the Chanaanites vnder tribute, but expelled them not.
Yet it came to pass, when the children of Israel were waxen strong, that they put the Canaanites to tribute; but did not utterly drive them out.
It happened, when the children of Israel had grown strong, that they put the Canaanites to forced labor, and didn't utterly drive them out.
and it cometh to pass when the sons of Israel have been strong, that they put the Canaanite to tribute, and have not utterly dispossessed him.
And it came to pass, when the children of Israel were waxed strong, that they put the Canaanites to taskwork, and did not utterly drive them out.
And it came to pass, when the children of Israel were waxed strong, that they put the Canaanites to taskwork, and did not utterly drive them out.
It happened, when the children of Israel had grown strong, that they put the Canaanites to forced labor, and didn't utterly drive them out.
Whenever the Israelites were strong militarily, they forced the Canaanites to do hard labor, but they never totally conquered them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Manasse drev ikke bort folket i Bet-Sjean og dens datterbyer, eller i Taanak og dens datterbyer, eller folket i Dor og dens datterbyer, eller folket i Jibleam og dens datterbyer, eller folket i Megiddo og dens datterbyer, men kanaanittene bodde fortsatt i det landet.
28 Hver gang Israel ble sterkere, tvang de kanaanittene til arbeid, men drev dem ikke helt ut.
29 Efraim drev ikke bort kanaanittene som bodde i Gezer, men kanaanittene bodde fortsatt i Gezer blant dem.
30 Sebulon drev ikke bort folkene i Kitron eller i Nahalol, men kanaanittene bodde blant dem og ble satt til tvangsarbeid.
12 Men Manasses barn klarte ikke å drive ut folket i disse byene; men kanaaneerne ble boende i landet.
13 Men Israels barn drev ikke ut gesjurittene eller ma'akatittene: men Gesjur og Ma'akat bor blant Israel til denne dag.
10 Men kanaaneerne som bodde i Gezer ble ikke drevet ut; og kanaaneerne bor blant Efraim til denne dag, som tjenere under tvangsarbeid.
16 Josefs barn sa: Fjellandet er ikke nok for oss, og alle kanaaneerne som bor i dalen har jernstridsvogner, både de i Bet-Sjean og dens småbyer og de i Jisreeldalen.
17 Josva sa til Josefs barn, til Efraim og Manasse: Dere er et stort folk og har stor makt; dere skal ikke ha bare én eiendom,
18 for fjellandet i Gilead vil bli deres... skogene skal dere hogge ned... kantene vil være deres... få kanaaneerne ut, for de har jernstridsvogner... sterke de er.
32 Men asserittene bodde blant kanaanittene, landets folk, uten å drive dem ut.
33 Naftali drev ikke bort folkene i Bet-Semes eller Bet-Anat, men bodde blant kanaanittene i landet; men folkene i Bet-Semes og Bet-Anat ble satt til tvangsarbeid.
23 Så lot Herren disse folkene bli i landet, uten å drive dem ut raskt, og han ga dem ikke i Josvas hender.
24 Så gikk barna inn og tok landet, og du overvant for dem folkene i landet, kanaanittene, og ga dem i deres hender, med deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket.
2 Men det var fortsatt sju stammer blant Israels barn som ikke hadde tatt imot deres arv.
8 Og Herren ga dem i Israels hender, og de overvant dem og drev dem tilbake til det store Sidon og til Misrefot-Majim og inn i Mizpas dal mot øst; og de drepte dem alle, ingen unnslapp.
21 Fra nå av vil jeg ikke lenger drive ut noen av de folkene som var igjen da Josva døde.
19 Og Herren var med Juda; han tok fjellandet som sin arv, men han kunne ikke drive bort dalens folk, for de hadde jernvogner.
20 Hebron ble gitt til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anakims tre sønner derfra.
21 Men Judas barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem; jebusittene bor fortsatt med Benjamins barn i Jerusalem.
20 Da Josva og Israels barn hadde fullført ødeleggelsen og drept alle unntatt en liten flokk som klarte å slippe inn i byene med murer,
18 I lang tid førte Josva krig mot alle disse kongene.
19 Ikke én by sluttet fred med Israels barn, bortsett fra hivittene fra Gibeon; alle ble tatt i krig.
20 For Herren gjorde deres hjerter sterke til å gå til krig mot Israel, slik at han kunne overgi dem til bannet uten nåde, og ødelegge dem, slik Herren hadde gitt befalinger til Moses.
8 og deres etterkommere som fortsatt bodde i landet, dem satte Salomo til tvangsarbeid, og slik er det den dag i dag.
20 Når det gjelder resten av amorittene, hetittene, perisittene, hevittene, og jebusittene, som ikke var israelitternes barn,
21 deres barn som fortsatt var i landet og som Israels barn ikke hadde maktet å utrydde helt, dem la Salomo til tvangsarbeid, som det fortsatt er den dag i dag.
30 Litt etter litt vil jeg sende dem bort foran deg, til ditt antall øker og du tar din arv i landet.
35 For amorittene bodde fortsatt på Heres-fjellet, i Aijalon og i Saalbim, men Josefs barn ble sterkere enn dem og satte dem til tvangsarbeid.
1 Dette er de arveloddene som Israels barn tok i Kanaans land, som Eleasar, presten, og Josva, sønn av Nun, og høvdingene for Israels barns stammer delte ut til dem;
1 Da nyheten nådde alle kongene av amorittene vest for Jordan, og alle kongene av kanaanittene ved havet, om hvordan Herren hadde tørket opp Jordan før Israels barn, inntil de hadde gått over, ble deres hjerter som vann, og det var ingen mer ånd i dem på grunn av Israels barn.
17 La dem bli gitt opp til bann: hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hevittene og jebusittene, slik Herren deres Gud har befalt dere.
13 Men byene som lå på hauger, brente ikke Israel, bortsett fra Hasor, som Josva brente.
14 Og alt rovet fra disse byene, og kveget, beholdt Israels barn for seg selv; men hvert menneske drepte de uten nåde, inntil ødeleggelsen var fullstendig, og ingen overlevde.
4 For å sette Israel på prøve, for å se om de ville lytte til Herrens befalinger, som han hadde gitt deres fedre ved Moses' hånd.
5 Israels barn bodde blant kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
11 Når Herren fører dere inn i kanaanittenes land, slik han sverget til deg og fedrene dine, og gir det til dere,
14 Da sa Josefs barn til Josva: Hvorfor har du bare gitt meg ett lodd og én del av landet som arv? For gjennom den velsignelsen Herren har gitt meg til nå, er jeg en stor folkestamme.
5 Som Herren hadde gitt befaling til Moses, gjorde Israels folk, og de delte landet.
11 Så gikk dere over Jordan og kom til Jeriko; og mennene i Jeriko kjempet mot dere, sammen med amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene; og jeg ga dem i deres hender.
26 Så holdt Josva dem trygge fra israelittene og lot dem ikke bli drept.
1 Når Herren din Gud fører deg inn i landet dere drar til, som skal bli deres arv, og driver ut nasjonene foran deg — hetittene, girgasittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene — syv folkeslag større og sterkere enn dere,
55 Men hvis dere er trege med å drive ut landets folk, vil de som blir igjen der bli som torner i øynene og pigger i deres sider, og plage dere i landet dere bor.
23 Så tok Josva hele landet, slik Herren hadde sagt til Moses; og Josva ga det til Israels barn som deres arv, og delte det mellom dem etter deres stammer. Og landet hadde ro fra krig.
1 Nå var Josva gammel og full av år; og Herren sa til ham: Du er gammel og full av år, og det er fortsatt mye land som skal erobres.
30 Og igjen ga Herren byen og dens konge i Israels hender; og han slo det og hver levende sjel i den med sverd, til alt var ødelagt; og han gjorde med kongen som han hadde gjort med kongen av Jeriko.
55 Han drev ut folkeslag for dem, gjorde en arv til dem etter landegrenser, og lot Israels stammer slå seg ned i sine hjemsteder.
19 Etter å ha ryddet ut sju folkeslag i Kana'ans land, ga han dem landet som arv i omtrent fire hundre og femti år.