Josva 17:14
Da sa Josefs barn til Josva: Hvorfor har du bare gitt meg ett lodd og én del av landet som arv? For gjennom den velsignelsen Herren har gitt meg til nå, er jeg en stor folkestamme.
Da sa Josefs barn til Josva: Hvorfor har du bare gitt meg ett lodd og én del av landet som arv? For gjennom den velsignelsen Herren har gitt meg til nå, er jeg en stor folkestamme.
Da sa Josefs etterkommere til Josva: Hvorfor har du gitt meg bare ett lodd og én del til arv, når jeg er et stort folk? Herren har jo velsignet meg til denne dag.
Josefs hus talte med Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare én arvelodd og én del, når jeg er et tallrikt folk – helt til nå har Herren velsignet meg?
Josefs sønner sa til Josva: Hvorfor har du gitt meg bare ett lodd og ett område til arv, når jeg er et tallrikt folk – så langt har Herren velsignet meg?
Deretter talte Josefs etterkommere til Josva og sa: 'Hvorfor har du gitt oss bare ett lodd og én del som vår arv, når vi er et stort folk? For Herren har virkelig velsignet oss.'
Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt oss bare en lodde og en del til arv, når vi er et stort folk, siden Herren har velsignet oss hittil?
Og barna av Joseph sa til Joshua: Hvorfor har du bare gitt oss ett lodd og én del til arv, siden vi er et stort folk, ettersom Herren har velsignet oss hittil?
Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare én lodd og én del som arv? Jeg er jo et stort folk, siden Herren har velsignet meg så langt.
Josefs barn talte til Josva og sa: 'Hvorfor har du bare gitt meg en lodd og en del til arv, når jeg er et stort folk, ettersom Herren har velsignet meg så rikelig?'
Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du bare gitt meg en lodd og en del å arve, i betraktning av at jeg er et stort folk, siden Herren hittil har velsignet meg?
Josephs sønner sa til Josva: «Hvorfor har du gitt meg bare én del og én arv, når jeg er et tallrikt folk, ettersom Herren har velsignet meg så langt?»
Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du bare gitt meg en lodd og en del å arve, i betraktning av at jeg er et stort folk, siden Herren hittil har velsignet meg?
Josefs sønner snakket til Josva og sa: "Hvorfor har du gitt oss bare en del og én lodd som vår arv mens vi er mange mennesker, for Herren har velsignet oss til denne grad?"
The descendants of Joseph spoke to Joshua, saying, 'Why have you given us just one lot and one portion for an inheritance, when we are a numerous people, as the LORD has blessed us to this point?'
Josefs barn talte til Josva og sa: «Hvorfor har du gitt meg én lodd og én del som arv, ettersom jeg er et stort folk som Herren rikelig har velsignet til nå?»
Og Josephs Børn talede med Josva og sagde: Hvorfor gav du mig (ikkun) een Lod og een Part til Arv? jeg er dog et stort Folk, eftersom Herren haver velsignet mig hidindtil.
And the children of eph spake unto hua, saying, Why hast thou given me but one lot and one portion to inherit, seeing I am a great people, forasmuch as the LORD hath blessed me hitherto?
Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare ett landområde og en del å arve, enda jeg er et stort folk, siden Herren har velsignet meg til nå?
The children of Joseph spoke to Joshua, saying, "Why have you given us only one lot and one portion to inherit, seeing we are a great people since the LORD has blessed us so far?"
And the children of Joseph spake unto Joshua, saying, Why hast thou given me but one lot and one portion to inherit, seeing I am a great people, forasmuch as the LORD hath blessed me hitherto?
Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du bare gitt meg én lodd og én del til en arv, siden jeg er et stort folk? Herren har velsignet meg så langt?
Josefs sønner snakket med Josva og sa: "Hvorfor har du gitt oss en arv - bare én del og én lodd, når vi er et tallrikt folk? Herren har til nå velsignet oss."
Og Josefs barn snakket til Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare en lott og en del til arv, siden jeg er et stort folk, ettersom Herren har velsignet meg hittil?
Then spake the children of Ioseph vnto Iosua, and sayde: Wherfore hast thou geue me but one porcion and one meetlyne of enheritaunce, and I am yet a greate people, as the LORDE hath blessed me so largely?
Then the children of Ioseph spake vnto Ioshua, saying, Why hast thou giuen me but one lot, and one portion to inherite, seeing I am a great people, for as much as the Lord hath blessed me hitherto?
And the children of Ioseph spake vnto Iosuah, saying: Why hast thou geue me but one lotte and one portion to inherite, seyng I am a great people, and forasmuche as the Lorde hath blessed me hytherto?
¶ And the children of Joseph spake unto Joshua, saying, Why hast thou given me [but] one lot and one portion to inherit, seeing I [am] a great people, forasmuch as the LORD hath blessed me hitherto?
The children of Joseph spoke to Joshua, saying, Why have you given me but one lot and one part for an inheritance, seeing I am a great people, because hitherto Yahweh has blessed me?
And the sons of Joseph speak with Joshua, saying, `Wherefore hast thou given to me an inheritance -- one lot and one portion, and I a numerous people? hitherto hath Jehovah blessed me.'
And the children of Joseph spake unto Joshua, saying, Why hast thou given me but one lot and one part for an inheritance, seeing I am a great people, forasmuch as hitherto Jehovah hath blessed me?
And the children of Joseph spake unto Joshua, saying, Why hast thou given me but one lot and one part for an inheritance, seeing I am a great people, forasmuch as hitherto Jehovah hath blessed me?
The children of Joseph spoke to Joshua, saying, "Why have you given me just one lot and one part for an inheritance, since I am a great people, because Yahweh has blessed me so far?"
The descendants of Joseph said to Joshua,“Why have you assigned us only one tribal allotment? After all, we have many people, for until now the LORD has enabled us to increase in number.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Josva sa til dem: Hvis dere er et så stort folk, gå opp i skogene og rydd et sted der for dere selv i landet til perisittene og refaittene, hvis fjellandet i Efraim ikke er stort nok for dere.
16Josefs barn sa: Fjellandet er ikke nok for oss, og alle kanaaneerne som bor i dalen har jernstridsvogner, både de i Bet-Sjean og dens småbyer og de i Jisreeldalen.
17Josva sa til Josefs barn, til Efraim og Manasse: Dere er et stort folk og har stor makt; dere skal ikke ha bare én eiendom,
7Nå hadde Moses gitt en arv i Basan til den ene halvparten av Manasse-stammen; men til den andre halvparten ga Josva en arv blant deres brødre på vestsiden av Jordan. Da Josva sendte dem bort til deres telt, ga han dem hans velsignelse,
1Dette er de arveloddene som Israels barn tok i Kanaans land, som Eleasar, presten, og Josva, sønn av Nun, og høvdingene for Israels barns stammer delte ut til dem;
2Deres arv var etter Herrens beslutning, slik han ga befalinger gjennom Moses, for de ni stammene og den halve stammen.
3For Moses hadde gitt arv til de to stammene og den halve stammen på den andre siden av Jordan, men til levittene ga han ingen arv blant dem.
4For Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efraim; og de ga ikke levittene noen del i landet, bare byer til å bo i, med beiteland for deres kveg og eiendom.
5Som Herren hadde gitt befaling til Moses, gjorde Israels folk, og de delte landet.
6Da kom Judas barn til Josva i Gilgal; og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren talte til Moses, gudsmannen, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
12Og til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme sa Josva:
13Husk hva Moses, Herrens tjener, sa til dere: Herren deres Gud gir dere hvile og gir dere dette landet.
4De kom fram for Eleasar, presten, og Josva, sønn av Nun, og lederne og sa: Herren gav ordre til Moses om å gi oss en arv blant våre brødre: derfor gav han dem en arv blant deres fars brødre i henhold til Herrens påbud.
5Og ti lodd ble gitt Manasse, i tillegg til landet Gilead og Basan, som er på den andre siden av Jordan.
6Fordi Manasses døtre fikk en arv blant hans sønner, og landet Gilead ble de andre Manasses sønners eiendom.
4Og Josefs barn, Manasse og Efraim, tok i besittelse sitt arveområde.
1Grensen for landområdet som ble tildelt Josefs barn, strakk seg fra Jordan ved Jeriko, ved vannene ved Jeriko i øst, gjennom ødemarken, opp fra Jeriko gjennom fjellene til Betel.
13Så sier Herren Gud: Dette er grensene hvor dere skal ta arven i landet blant de tolv Israels stammene: Josef skal ha to deler.
14Og dere skal dele det likt, slik jeg sverget å gi det til deres forfedre. Dette landet skal være deres arv.
1Dette var det området som ble tildelt Manasses stamme, fordi han var den eldste sønnen til Josef. Machir, den eldste sønnen til Manasse, faren til Gilead, var en krigermann, så han fikk Gilead og Basan.
2Og resten av Manasses barn fikk sin arv etter sine familier; til barna til Abieser, barna til Helek, barna til Asriel, barna til Sikem, barna til Hefer, og barna til Semida: disse var Manasses sønner, Josefs sønn, etter sine familier.
2Men det var fortsatt sju stammer blant Israels barn som ikke hadde tatt imot deres arv.
3Da sa Josva til Israels barn: Hvorfor er dere så trege til å dra inn og ta deres arv i landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
10Og Josva foretok delingen for dem i Silo etter Herrens beslutning, og avgrenset landet for Israels barn etter deres deler.
11Og den første arven kom ut for Benjamins stamme etter deres familier: og deres arves grense gikk mellom Judas barn og Josefs barn.
15Inntil Herren har gitt deres brødre hvile, som han har gitt dere, og de har tatt i eie landet som Herren deres Gud gir dem. Da skal dere vende tilbake til landet deres arv som Moses, Herrens tjener, ga dere på østsiden av Jordan.
51Dette er arvdelene som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og høvdingene for stammene til Israels barn delte ut i Sjilo, ved inngangen til møteteltet, etter Herrens vilje. Slik ble fordelingen av landet fullført.
7Så del nå dette landet som arv til de ni stammene og den halve Manasse-stammen.
49Så var fordelingen av landet og dets grenser fullført; og Israels barn ga Josva, Nuns sønn, en arv blant dem;
5Og de skal dele det i sju deler: Judas folk skal bli i sin del sør, og Josefs barn skal bli innenfor sitt område i nord.
13Moses ga ordre til Israels barn og sa: Dette er landet som skal bli deres arv, ved Herrens beslutning, som skal gis til de ni stammene og den halve stammen etter Herrens påbud.
14Stammen til Ruben, i henhold til sine familier, og stammen til Gad, i henhold til sine familier, og den halve Manasse-stammen har allerede mottatt sin arv.
1Da kalte Josva på rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen,
13Og Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
1Nå var Josva gammel og full av år; og Herren sa til ham: Du er gammel og full av år, og det er fortsatt mye land som skal erobres.
7For levittene har ingen del blant dere; å være Herrens prester er deres arv; og Gad, Ruben, og halvparten av Manasses stamme har fått sitt arv på østsiden av Jordan, gitt til dem av Moses, Herrens tjener.
4Hvorfor skal vår fars navn bli tatt bort fra hans slekt fordi han ikke hadde noen sønn? Gi oss en arv blant vår fars brødre.
29Og Moses ga deres arv til den halve Manasse-stammen etter deres familier.
38Men Josva, Nuns sønn, din hjelper, han skal gå inn dit. Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til deres arv.
7Og Josva sa: O Herre Gud, hvorfor har du ført oss over Jordan for å gi oss over i amorittenes hender til ødeleggelse? Om vi bare hadde blitt på den andre siden av Jordan!
22Jeg gir deg en større del enn dine brødre, Sikem, som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og bue.
5Så, etter Herrens ordre, ga Moses Israels barn beskjed og sa: Det som Josefs stamme har sagt, er riktig.
54Og dere skal ta opp deres arv i landet ved Herrens avgjørelse, til hver familie sin del; jo større familien er, desto større blir dens arv, og jo mindre familien er, desto mindre blir dens arv; der hvor Herrens beslutning gir hver mann hans del, der skal hans del være; fordelingen skal gjøres etter fedrenes stammer.
29Og ved grensene til Manassehs barn, Bet-Sjean og dens datterbyer, Taanak, Megiddo og Dor, med deres datterbyer. I disse bodde Josef barna, sønn av Israel.
13Og når Israels barn ble sterke, satte de kanaaneerne til tvangsarbeid, i stedet for å drive dem ut.