Josva 14:13
Og Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Da velsignet Josva ham og ga Kaleb, sønn av Jefunne, Hebron til arv.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arvelodd.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som hans arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham og gav Kaleb, sønn av Jefunneh, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Så velsignet Josva ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Kaleb, Jephunneks sønn, Hebron som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som en arv.
Then Joshua blessed Caleb son of Jephunneh and gave him Hebron as his inheritance.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv.
Saa velsignede Josva ham, og han gav Caleb, Jephunne Søn, Hebron til Arv.
And hua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som en arv.
And Joshua blessed him and gave to Caleb the son of Jephunneh Hebron as an inheritance.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Then Iosua blessed him, and so gaue Hebron vnto Caleb the sonne of Iephune.
Then Ioshua blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephunneh, Hebron for an inheritance.
And Iosuah blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephune, Hebron to inherite.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blesseth him, and giveth Hebron to Caleb son of Jephunneh for an inheritance,
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
Joshua asked God to empower Caleb son of Jephunneh and assigned him Hebron.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så ble Hebron Kalebs arv, sønn av Jefunne, kenisitten, til denne dag, fordi han av hele sitt hjerte var trofast mot Herren, Israels Gud.
15Tidligere hadde Hebron blitt kalt Kirjat-Arba, etter Arba, den største blant anakittene. Og landet hadde fred fra krig.
13Til Kaleb, sønn av Jefunne, ga han en del blant Judas barn, som Herren hadde befalt Josva, det vil si Kirjat-Arba, oppkalt etter Arba, anakittenes far, som er Hebron.
14Og Anak-sønnene, Sjesjai, Ahiman og Talmai, anaksliktene, ble drevet ut derfra av Kaleb.
15Derfra gikk han mot beboerne i Debir: (byen Debir het tidligere Kirjat-Sefer).
16Og Kaleb sa: Jeg vil gi min datter Aksa som kone til den mann som beseirer Kirjat-Sefer og tar det.
17Og Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, tok det: så ga han ham sin datter Aksa til kone.
12Gi meg derfor dette fjellandet som Herren talte om den gang; for du hørte om det da, hvordan anakittene var der, og store befestede byer: det kan hende at Herren vil være med meg, og jeg vil kunne ta deres land, som Herren sa.
11De ga dem Kirjat-Arba, byen til Arba, Anakens far (det er Hebron) i Judas fjellland, med dens beiteområder.
12Men området rundt byen og dens land ble gitt til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
13Og til Arons barn, prestene, ga de Hebron med dens beiteområder, byen der drapsmannen kunne være trygg, og Libna med dens beiteområder;
55Til dem ga de Hebron og dens marker i Judas land;
56Men utmarkene til byen og de små omkringliggende stedene ga de til Kaleb, sønn av Jefunne.
20Hebron ble gitt til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anakims tre sønner derfra.
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og til ham og hans etterkommere vil jeg gi landet han har gått på, fordi han har fulgt Herren fullt og helt.
1Dette er de arveloddene som Israels barn tok i Kanaans land, som Eleasar, presten, og Josva, sønn av Nun, og høvdingene for Israels barns stammer delte ut til dem;
6Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
5Som Herren hadde gitt befaling til Moses, gjorde Israels folk, og de delte landet.
6Da kom Judas barn til Josva i Gilgal; og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren talte til Moses, gudsmannen, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
24Men min tjener Kaleb, fordi han har en annen ånd og har vært trofast mot meg, ham vil jeg føre inn i det landet han har sett, og hans etterkommere skal få det som sin arv.
19Og dette er navnene på mennene: For Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn.
7Nå hadde Moses gitt en arv i Basan til den ene halvparten av Manasse-stammen; men til den andre halvparten ga Josva en arv blant deres brødre på vestsiden av Jordan. Da Josva sendte dem bort til deres telt, ga han dem hans velsignelse,
15Hun sa til ham: Gi meg en gave fra deg; du har gitt meg et tørt landområde; gi meg også kildevann. Så ga Kaleb henne både den øvre og den nedre kilde.
11Han sa: Til deg vil jeg gi landet Kanaan, den målte arv du skal eie.
12Kaleb sa: Jeg vil gi min datter Aksa til kone for den som beseirer Kiriat-Sefer og tar det.
13Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, tok det, og han ga ham sin datter Aksa til kone.
38Men Josva, Nuns sønn, din hjelper, han skal gå inn dit. Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til deres arv.
12men bare Kaleb, sønn av Jefunne kenisitten, og Josva, sønn av Nun, fordi de har vært tro mot Herren.
49Så var fordelingen av landet og dets grenser fullført; og Israels barn ga Josva, Nuns sønn, en arv blant dem;
50Etter Herrens befaling ga de ham byen han ba om, Timnat-Serah i Efraims fjelland: der, etter å ha bygd opp byen, slo han seg ned.
23Så tok Josva hele landet, slik Herren hadde sagt til Moses; og Josva ga det til Israels barn som deres arv, og delte det mellom dem etter deres stammer. Og landet hadde ro fra krig.
30Da stillet Kaleb folket foran Moses, og sa: La oss straks dra opp og ta dette landet; for vi er i stand til å overvinne det.
14Da sa Josefs barn til Josva: Hvorfor har du bare gitt meg ett lodd og én del av landet som arv? For gjennom den velsignelsen Herren har gitt meg til nå, er jeg en stor folkestamme.
3For Moses hadde gitt arv til de to stammene og den halve stammen på den andre siden av Jordan, men til levittene ga han ingen arv blant dem.
15Inntil Herren har gitt deres brødre hvile, som han har gitt dere, og de har tatt i eie landet som Herren deres Gud gir dem. Da skal dere vende tilbake til landet deres arv som Moses, Herrens tjener, ga dere på østsiden av Jordan.
12Og ga deres land som arv, som arv til Israel, hans folk.
23Så ga han Josva, sønn av Nun, befaling, og sa til ham: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i det landet jeg har lovet dem ved en ed; jeg vil være med deg.
19Og hun sa, Gi meg en velsignelse; fordi du har satt meg i tørt sør-land, gi meg nå vannkilder. Så ga han henne både den øvre kilden og den nedre kilden.
20Dette er arven til Judas stamme, etter deres familier.
1Nå var Josva gammel og full av år; og Herren sa til ham: Du er gammel og full av år, og det er fortsatt mye land som skal erobres.
9Den dagen sverget Moses en ed og sa: Sannelig, det landet hvor dine føtter har trådt, skal bli en arv for deg og dine barn for evig, fordi du har vært trofast mot Herren din Gud av hele ditt hjerte.
30ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere til bosted, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
18Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, din arvs målte linje:
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, blant dem som hadde vært i landet, ble ikke rammet av sykdom.
6Vær modig og sterk, for du skal gi dette folket landet jeg med en ed lovet deres fedre.