Dommernes bok 4:20
Og han sa til henne: Stå ved døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her, svar nei.
Og han sa til henne: Stå ved døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her, svar nei.
Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»
Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
‘Stå i teltdøren,’ sa han til henne. ‘Hvis noen kommer og spør deg om det er noen der, skal du svare: Nei.’
Og han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg, og sier: Er det en mann her? så si nei.
Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei."
Han sa videre: «Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør om det finnes noen her, si: ‘Nei.’»
Han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og når noen kommer og spør om det er noen her, så si nei.
Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
Han sa videre: 'Stå ved teltdøren, og skulle noen komme og spørre: «Er det noen her?» da skal du svare: «Nei.»'
Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet. Hvis noen kommer og spør deg om det er noen her, så si nei.»
He said to her, "Stand at the entrance to the tent. If anyone comes and asks you, 'Is there a man here?' say, 'No.'"
Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: ‘Er det noen her?’ så si nei.»
Og han sagde til hende: Staa i Paulunets Dør, og skeer det, at der kommer Nogen og spørger dig og siger: Er her Nogen? da skal du sige: (Her er) Ingen.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
Han sa igjen til henne: Stå ved teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg om det er en mann her, skal du svare: Nei.
Then he said to her, Stand in the door of the tent, and if anyone comes and asks you, Is there a man here? you shall say, No.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and enquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
Han sa videre til henne: «Stå i inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: 'Er det noen her?' så si nei.»
Så sa han til henne: "Stå ved teltåpningen, og hvis noen kommer og spør om det er en mann her, skal du si nei."
Så sa han til henne: Stå i døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her?, skal du svare: Nei.
And he said{H559} unto her, Stand in{H5975} the door{H6607} of the tent,{H168} and it shall be, when any man{H376} does come{H935} and inquire{H7592} of you, and say,{H559} Is there{H3426} any man{H376} here?{H3426} that you shall say,{H559} No.
Again he said{H559}{(H8799)} unto her, Stand in{H5975}{(H8798)} the door{H6607} of the tent{H168}, and it shall be, when any man{H376} doth come{H935}{(H8799)} and enquire{H7592}{(H8804)} of thee, and say{H559}{(H8804)}, Is there{H3426} any man{H376} here{H3426}? that thou shalt say{H559}{(H8804)}, No.
And he sayde vnto her: Stode in the tente dore, & yf one come & axe, is there eny man here? saye Noman.
Againe he sayde vnto her, Stande in the doore of the tent, and when any man doth come and enquire of thee, saying, Is any man there? thou shalt say, Nay.
And agayne he sayd vnto her: Stande in the doore of the tent, and whan any man doth come and enquere of thee, whether ther be any man here, thou shalt say, naye.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and enquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
He said to her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man does come and inquire of you, and say, Is there any man here? that you shall say, No.
And he saith unto her, `Stand at the opening of the tent, and it hath been, if any doth come in, and hath asked thee, and said, Is there a man here? that thou hast said, There is not.'
And he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
And he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
He said to her, "Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man comes and inquires of you, and says, 'Is there any man here?' that you shall say, 'No.'"
He said to her,“Stand watch at the entrance to the tent. If anyone comes along and asks you,‘Is there a man here?’ say,‘No.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Hebers kone, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hazor, og Hebers hus.
18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Kom inn, min herre, kom inn til meg uten frykt. Så gikk han inn til hennes telt, og hun dekket ham med et teppe.
19 Han sa til henne: Gi meg litt vann, for jeg er tørst. Hun åpnet en sekke med melk, gav ham å drikke, og dekket ham igjen.
21 Da tok Jael, Hebers kone, en teltpinne, i hånden en hammer, gikk stille inn til ham og drev pinnen gjennom tinningen hans ned i jorden, mens han sov tungt av tretthet; så han døde.
22 Og se, da Barak kom jagende etter Sisera, gikk Jael ut for å møte ham og sa til ham: Kom, jeg skal vise deg mannen du leter etter. Så han gikk inn til henne, og der lå Sisera død med teltpinnen gjennom tinningen.
23 Således underkuet Gud den dagen Jabin, Kanaans konge, for Israels barn.
24 Velsignelser være over Jael, mer enn over alle kvinner! Større velsignelser enn noen i teltene!
25 Hans forespørsel var vann, hun ga ham melk; hun satte smør foran ham på et vakkert fat.
26 Hun strakte hånden ut til teltplugg, og høyrehånden til arbeiderens hammer; og hun ga Sisera et slag, knuste hodet hans, såret og drev gjennom pannen hans.
27 Bøyd ved hennes føtter gikk han ned, han falt utstrakt; bøyd ved hennes føtter gikk han ned; der han bøyde seg, der falt han i døden.
28 Fra vinduet speidet hun og skrek, Siseras mor ropte ut gjennom vinduet, Hvorfor er vognen hans så lenge unna? Når vil lyden av hjulene hans høres?
4 Men se, når han går for å hvile, så legg merke til hvor han legger seg, gå inn der, løft av kappen hans ved føttene og legg deg ved siden av ham. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
15 Elisa sa: «Kall henne.» Hun kom og stilte seg i døren.
5 (Hun satt under Deborah-palmene mellom Rama og Betel i Efraims fjellbygder; og Israels barn kom til henne for å få dom.)
6 Hun sendte bud på Barak, Abinoams sønn, fra Kedes-Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt, Gå og dra til fjellet Tabor, og ta med deg ti tusen mann av Naftalis og Sebulons barn?
7 Og jeg vil føre Sisera, Jabins hærfører, med hans vogner og hans store hær til elven Kishon, og gi ham i din hånd.
16 En klok kvinne ropte fra byen: Hør, hør; si til Joab at han skal komme nær, så jeg kan snakke med ham.
17 Han kom nær, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun: Hør på din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg lytter.
10 La oss lage et lite rom for ham på taket, med seng, bord, stol og lampe, så han kan bo der når han kommer til oss.»
14 Og mennene sa til henne: Vårt liv for deres dersom du holder vår sak hemmelig; og når Herren gir oss landet, vil vi være trofaste og gode mot deg.
15 Så lot hun dem fire seg ned fra vinduet med et tau, for huset hun bodde i, var på bymuren.
16 Og hun sa til dem: Gå til fjellene, ellers vil de mennene som jakter på dere, ta dere igjen; hold dere i sikkerhet der i tre dager, til de som leter etter dere har kommet tilbake, så kan dere dra videre.
17 Og mennene sa til henne: Vi vil bare være ansvarlige for denne eden du har latt oss avlegge,
43 La det skje at når jeg står her ved vannkilden, hvis en jente kommer for å hente vann og jeg sier til henne: Gi meg litt vann fra krukken din, og hun sier,
9 Da sa hun: Jeg vil sannelig gå med deg, men ære vil du ikke få på denne reisen som du legger ut på, for Herren vil gi Sisera i en kvinnes hånd. Så sto Deborah opp og gikk med Barak til Kedes.
26 Ved gry av dag kom kvinnen tilbake og falt ned ved inngangsdøren til mannens hus der herren hennes var, og hun lå der til det ble lyst.
27 Om morgenen sto herren hennes opp, åpnet døren til huset for å fortsette reisen, og han så medhustruen ligge på bakken ved inngangsdøren med hendene på terskelen.
28 Han sa til henne: Reis deg, så vi kan dra; men det kom ikke noe svar; så han løftet henne opp på eselet og dro hjem.
23 Mannen spurte: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Men hun svarte: «Det går bra.»
14 Deborah sa til Barak: Reis deg, for i dag har Herren gitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått foran deg? Så gikk Barak ned fra fjellet Tabor med sine ti tusen menn.
8 Før mennene la seg til hvile, gikk hun opp til dem på taket,
21 Han spurte mennene på stedet: «Hvor er skjøgen som satt ved veien i Enajim?» De svarte: «Det har ikke vært noen skjøge her.»
14 Og hun hvilte ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før det var lyst nok til at man kunne se hverandre. Og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
31 Og han sa til ham: Kom inn, du som er velsignet av Herren; hvorfor står du der ute? For jeg har gjort huset klart for deg, og et sted for kamelene.
6 I Shamgars, Anat's sønns dager, i Jaels dager, ble landeveiene ikke brukt, og reisende gikk på sideveier.
20 Og etter å ha tømt vannet fra krukken i drikkestedet for dyrene, skyndte hun seg tilbake til kilden og hentet vann til alle kamelene.
36 Og hun sa til ham: Min far, du har avlagt et løfte til Herren; gjør deretter med meg som du har sagt, for Herren har gitt dine fiender, Ammonittene, i din hånd.
27 For han traff henne på åpen mark, og det var ingen til å hjelpe jomfruen når hun ropte om hjelp.
18 Kongen sa til kvinnen: Gi meg et svar på spørsmålet jeg stiller deg; ikke hold noe tilbake. Kvinnen sa: La min herre kongen snakke.