Dommernes bok 5:6
I Shamgars, Anat's sønns dager, i Jaels dager, ble landeveiene ikke brukt, og reisende gikk på sideveier.
I Shamgars, Anat's sønns dager, i Jaels dager, ble landeveiene ikke brukt, og reisende gikk på sideveier.
I Sjamgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager, lå hovedveiene øde, og de reisende tok omveier på stiene.
I Sjamgars, Anat-sønnens, dager, i Jaels dager lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete sideveier.
I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete omveier.
I dagene til Shamgar, Anats sønn, og Jaels dager, var veiene livsfarlige, og stiene var utrygge.
På Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, sluttet folk å bruke hovedveiene, og de som reiste måtte ta krokete stier.
I Shamgar, Anaths sønn, sine dager, i Jaels dager, var veiene øde, og reisende måtte ta omveier.
I Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, opphørte stiene; de som skulle gå på vanlige veier, gikk på krokete stier.
I Samgars og Jaels dager ble veiene øde, og de som reiste, måtte gå kronglete stier.
I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
I Shamgar, Anaths sønn, og i Jaels dager var de store veiene øde, og reisende måtte følge de bortgjemte stiene.
I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
I Samgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager opphørte veiene å være trygge, og de som gikk på stiene, måtte velge krokete veier.
In the days of Shamgar son of Anath, in the days of Jael, the highways were abandoned; travelers took to winding paths.
I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde, og veifarende mennesker måtte ta krokete stier.
I Samgars, Anaths Søns, Dage, udi Jaels Dage ophørte Stierne; og de, som skulde gaae paa (banede) Veie, gik paa krogede Stier.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
I Shamgars, sønn av Anats, dager, i Jaels dager, var veiene folketomme, og reisende tok omveier.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were abandoned, and the travelers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
I Shamgars dager, sønn av Anat, i Jaels dager, ble hovedveiene forlatt, reisende gikk langs smale stier.
I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, opphørte veiene, og de som pleide å vandre på stiene, gikk på krokete veier.
I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, var veiene ubrukte, og de reisende gikk gjennom sideveier.
In the days{H3117} of Shamgar{H8044} the son{H1121} of Anath,{H6067} In the days{H3117} of Jael,{H3278} the highways{H734} were unoccupied,{H2308} And the travellers{H1980} walked{H3212} through byways.{H6128}
In the days{H3117} of Shamgar{H8044} the son{H1121} of Anath{H6067}, in the days{H3117} of Jael{H3278}, the highways{H734} were unoccupied{H2308}{(H8804)}, and the travellers{H1980}{(H8802)} walked{H3212}{(H8799)} through byways{H6128}{H5410}.
In the tyme of Sanger the sonne of Anath: In the tyme of Iael the wayes fayled: and they that shulde haue gone in pathes, walked thorow croked wayes.
In the dayes of Shamgar the sonne of Anath, in the dayes of Iael the hie wayes were vnoccupied, and the trauelers walked through by wayes.
In the dayes of Samgar the sonne of Anath, in the dayes of Iael, the hye wayes were vnoccupied, and the trauelers walked thorowe bye wayes.
¶ In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, The travelers walked through byways.
In the days of Shamgar son of Anath -- In the days of Jael -- The ways have ceased, And those going in the paths go `in' crooked ways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
"In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied. The travelers walked through byways.
In the days of Shamgar son of Anath, in the days of Jael caravans disappeared; travelers had to go on winding side roads.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Landsbyene var borte i Israel, borte, inntil du, Deborah, kom frem, inntil du kom frem som en mor i Israel.
8 De hadde ingen til å lage våpen, det var ikke flere væpnede menn i byene; var det å se skjold eller spyd blant førti tusen i Israel?
14 Deborah sa til Barak: Reis deg, for i dag har Herren gitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått foran deg? Så gikk Barak ned fra fjellet Tabor med sine ti tusen menn.
15 Og Herren slo Sisera og alle hans vogner og hele hans hær med skrekk foran Barak; og Sisera steg av vognen og flyktet til fots.
16 Barak jaget etter vognene og hæren til Haroset-Hagojim; hele Siseras hær falt for sverdet; ikke en mann unnslapp.
17 Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Hebers kone, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hazor, og Hebers hus.
18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Kom inn, min herre, kom inn til meg uten frykt. Så gikk han inn til hennes telt, og hun dekket ham med et teppe.
30 Så ble Moab underkastet den dagen av Israels hånd. Og etter dette hadde landet fred i åtti år.
31 Etter ham kom Shamgar, sønn av Anath, som drepte seks hundre filister med en oksestav; han var også en frelser for Israel.
4 Nå var Deborah, en kvinnelig profet, Lapidots kone, dommer i Israel på den tiden.
5 (Hun satt under Deborah-palmene mellom Rama og Betel i Efraims fjellbygder; og Israels barn kom til henne for å få dom.)
6 Hun sendte bud på Barak, Abinoams sønn, fra Kedes-Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt, Gå og dra til fjellet Tabor, og ta med deg ti tusen mann av Naftalis og Sebulons barn?
1 På den tiden sang Deborah og Barak, Abinoams sønn, denne sangen:
2 For de som har usjenert hår blant Israels krigere, for folket som ga seg selv fritt, gi Herren ære.
24 Velsignelser være over Jael, mer enn over alle kvinner! Større velsignelser enn noen i teltene!
8 Veiene ligger øde, ingen reiser der: avtalen er brutt, byene er gjort narr av, han har ingen tanke for mennesket.
20 Og han sa til henne: Stå ved døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her, svar nei.
21 Da tok Jael, Hebers kone, en teltpinne, i hånden en hammer, gikk stille inn til ham og drev pinnen gjennom tinningen hans ned i jorden, mens han sov tungt av tretthet; så han døde.
22 Og se, da Barak kom jagende etter Sisera, gikk Jael ut for å møte ham og sa til ham: Kom, jeg skal vise deg mannen du leter etter. Så han gikk inn til henne, og der lå Sisera død med teltpinnen gjennom tinningen.
23 Således underkuet Gud den dagen Jabin, Kanaans konge, for Israels barn.
9 Da sa hun: Jeg vil sannelig gå med deg, men ære vil du ikke få på denne reisen som du legger ut på, for Herren vil gi Sisera i en kvinnes hånd. Så sto Deborah opp og gikk med Barak til Kedes.
10 Barak kalte Sebulon og Naftali sammen til Kedes; ti tusen mann fulgte ham, og Deborah gikk med ham.
11 Lytt til kvinnene som ler ved kildene; der vil de igjen fortelle om Herrens rettskafne gjerninger, alle hans rettskafne handlinger i Israel.
12 Våkn opp! våkn opp! Deborah: våkn opp! våkn opp! syng en sang: Stå opp, Barak, og ta fangen de som tok deg til fange, Abinoams sønn.
31 Og Benjamins barn gikk ut mot folket og flyttet seg bort fra byen; og som før, ved det første angrepet, drepte de omkring tretti av Israels menn på veiene, hvorav en går opp til Betel og den andre til Gibea, og i det åpne landet.
2 Og Midian var sterkere enn Israel; og på grunn av midianittene laget Israels barn hull for seg selv i fjellene, i klippene og på sterke steder.
3 Og hver gang Israels korn ble plantet, kom midianittene, amalekittene og folk fra øst opp mot dem.
4 Og de satte opp læger mot dem; de tok all jorden bar fram til Gaza, så det ikke var mat i Israel, eller noen sauer, okser eller esler.
12 Det ble meldt til Sisera at Barak, Abinoams sønn, var dratt opp til fjellet Tabor.
2 Og Herren overgav dem i hendene til Jabin, kongen av Kanaan, som regjerte i Hazor; hans hærfører var Sisera, som bodde i Haroset-Hagojim.
6 På den tiden var det ingen konge i Israel: hver mann gjorde det som han anså som riktig.
28 Fra vinduet speidet hun og skrek, Siseras mor ropte ut gjennom vinduet, Hvorfor er vognen hans så lenge unna? Når vil lyden av hjulene hans høres?
5 På den tiden var det ingen fred for dem som dro ut eller kom inn, for stor uro hersket blant alle folkene i landene.
7 Så dro de fem videre til Laish og så folket der som levde trygt og uten bekymring, som sidonere, rolige og trygge. De hadde alt de trengte, og de holdt til langt fra sidonere og hadde ingen handel med Aram.
11 Så sendte Herren Jerubba'al, Barak, Jefta og Samuel og fridde dere fra de som kjempet mot dere på alle sider, og gjorde dere trygge.
16 Men da de kom opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ødemarken til Rødehavet og kom til Kadesj;
5 Fjellene skalv for Herren, for Herren, Israels Gud.
1 Og du, Betlehem Efrata, den minste blant Judas samfunn, fra deg skal det komme en som skal være hersker i Israel; hans opphav er fra gammel tid, fra evighetens dager.
1 Da Jabin, kongen i Hasor, hørte om disse tingene, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, til kongen i Simron, og til kongen i Aksaf,
17 Alle disse ble listet under navnene til deres familier, i tiden til Jotam, kongen av Juda, og i tiden til Jeroboam, kongen av Israel.
26 Men Ehud hadde unnsluppet mens de ventet og gått forbi steinbilder og kommet til Seirah.
4 Så de gikk gjennom fjelllandet Efraim og gjennom landet Salisa, men de fant ikke noe spor etter dem. Deretter gikk de gjennom landet Saalim, men de var ikke der, og de gikk gjennom benjaminittenes land, men de kom ikke over dem.
6 Derfor vil jeg sperre hennes vei med torner og bygge en mur rundt henne, slik at hun ikke kan finne sine veier.
16 Så ga Herren dem dommere, som skulle frelse dem fra hendene til dem som var grusomme mot dem.
15 De forlot veien der for å overnatte i Gibea: de gikk inn og satte seg på torget, for ingen tok dem inn i sitt hus for natten.
18 Kamelkaravanene går av veien; de går ut i ødemarken og går til grunne.
1 I de dager da det ikke var noen konge i Israel, bodde en levitt innerst i fjellområdet i Efraim, og han hadde skaffet seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
25 Gå ikke ut på markene eller langs veien, for der finnes det angriperens sverd, og frykt på alle kanter.
6 Jeg har utslettet nasjonene, deres tårn er brutt ned; jeg har gjort gatene til ødemark så ingen går gjennom dem: ødeleggelse har rammet byene, det er ingen menneske i dem.
5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro lederne i Gilead for å hente Jefta tilbake fra landet Tob;