Jesaja 33:8
Veiene ligger øde, ingen reiser der: avtalen er brutt, byene er gjort narr av, han har ingen tanke for mennesket.
Veiene ligger øde, ingen reiser der: avtalen er brutt, byene er gjort narr av, han har ingen tanke for mennesket.
Veiene ligger øde, veifareren er borte; han har brutt pakten, han har foraktet byene, han bryr seg ikke om noe menneske.
Veiene ligger øde, ingen vandrer på stiene. Han har brutt pakten, foraktet byene og ikke aktet mennesker.
Veiene ligger øde, ferdselen har opphørt. Han har brutt pakten, foraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene er øde, ingen ferdes på stiene. Han har brutt pakten og foraktet byene, han overser menneskene.
Veiene ligger øde, ingen reisende ferdes der; han har brutt pakten, foraktet byene, og har ingen respekt for mennesker.
Veiene er blitt ødelagt, og reisende har stoppet opp; han har brutt pakten, han forakter byene, han viser ingen omsorg for mennesker.
De reiseveiene ligger øde, ingen reiser på stiene. Han har brutt pakten, avvist byene, og ikke vist hensyn til noen.
Veiene ligger øde, ingen reiser lengre langs veiene. Avtaler er brutt, byene foraktet, menneskene holdt ingen ære.
Veiene ligger øde, de som farer på veiene er borte. Han har brutt pakten, forraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene ligger øde, og reisende har stanset; han har brutt pakt, foraktet byene og ser ingen.
Veiene ligger øde, de som farer på veiene er borte. Han har brutt pakten, forraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene er øde, reisene er stoppet. Avtaler er brutt, byene er foraktet, og mennesket er ikke regnet for noe.
The highways are deserted; travelers have ceased. Covenants are broken, cities are despised, and no one cares about humanity.
Veiene er øde, ingen ferdes der. Pakten er brutt, vitnene forkastet og byene ikke regnet med.
De banede Veie ere øde, den, som Pleier at gaae fremad Stien, maa lade blive; han haver brudt Pagten, forkastet Stæderne, ikke agtet et Menneske.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: he hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth no man.
Veiene ligger øde, den reisende har opphørt: han har brutt pakten, han har foraktet byene, han tar ingen hensyn til mennesker.
The highways lie desolate, the traveler ceases; he has broken the covenant, he has despised the cities, he regards no man.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: he hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth no man.
Veiene ligger øde, reisende mann er borte: [fienden] har brutt pakten, han forakter byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene ligger øde, den som går langs stiene, er borte. Han har brutt pakten, foraktet fienden og mangler respekt for menneskene.
Landeveiene ligger øde, den reisende har opphørt: fienden har brutt pakten, foraktet byene og overser mennesker.
The highways{H4546} lie waste,{H8074} the wayfaring man{H5674} ceaseth:{H7673} [the enemy] hath broken{H6565} the covenant,{H1285} he hath despised{H3988} the cities,{H5892} he regardeth{H2803} not man.{H582}
The highways{H4546} lie waste{H8074}{(H8738)}, the wayfaring man{H5674}{(H8802)}{H734} ceaseth{H7673}{(H8804)}: he hath broken{H6565}{(H8689)} the covenant{H1285}, he hath despised{H3988}{(H8804)} the cities{H5892}, he regardeth{H2803}{(H8804)} no man{H582}.
The stretes are waist, there walketh no man therin, the appoyntmen is broken, the cities are despised, they are not regarded,
The pathes are waste: the wayfaring man ceaseth: hee hath broken the couenant: hee hath contemned the cities: he regarded no man.
Their streetes are waste, there walketh no man therin: God hath broken the appoyntment, the cities are cast away, and men are nothyng regarded.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: he hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth no man.
The highways lie waste, the wayfaring man ceases: [the enemy] has broken the covenant, he has despised the cities, he doesn't regard man.
Desolated have been highways, Ceased hath he who passeth along the path, He hath broken covenant, He hath despised enemies, He hath not esteemed a man.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: `the enemy' hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth not man.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: [the enemy] hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth not man.
The highways are desolate. The traveling man ceases. The covenant is broken. He has despised the cities. He doesn't respect man.
Highways are empty, there are no travelers. Treaties are broken, witnesses are despised, human life is treated with disrespect.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Jorden sørger og visner bort; Libanon er til skamme og blir øde; Sharon er som Arabasletten; i Basan og Karmel faller bladene.
11 De har gjort den øde; den gråter for meg, utplyndret og forlatt; hele landet er lagt øde, for ingen bryr seg om det.
6 Jeg har utslettet nasjonene, deres tårn er brutt ned; jeg har gjort gatene til ødemark så ingen går gjennom dem: ødeleggelse har rammet byene, det er ingen menneske i dem.
43 Hennes byer har blitt et øde, et tørt og vannløst land, hvor ingen mann har sitt bosted, og ingen sønn av mennesket går forbi.
7 Se, krigerne sørger utenfor byen: de som søkte fred, gråter bittert.
11 Da spurte jeg: Herre, hvor lenge? Og han svarte: Inntil byene er lagt øde og folketomt, husene uten mennesker, og landet ligger helt øde.
12 Og Herren har sendt menneskene langt bort, og det blir en stor ødeleggelse i landet.
7 Ditt land har blitt ødelagt; dine byer er brent med ild; og landet ditt er lagt i ruiner foran dine øyne, ødelagt og overvunnet av folk fra fremmede land.
29 Hele landet flykter på grunn av lyden av ryttere og bueskyttere; de har søkt dekning i skoger og på steiner: hver by har blitt forlatt, ikke en mann bor i dem.
9 På den dagen vil byene deres bli som de ødelagte stedene til hevittene og amorittene som Israels barn tok som arv, og de vil bli til øde.
28 Og han har gjort sin bolig i de byer som er revet ned, i hus hvor ingen mann hadde rett til å være, som er bestemt til å bli hauger av falne murer.
28 Og jeg vil gjøre landet til en ødemark, en kilde til undring; og stoltheten av hennes styrke vil ta slutt, og Israels fjellene vil bli ødemark, så ingen går der.
10 Gråt, rop ut i sorg over fjellene; og for markene i villmarken syng en klagesang, fordi de er oppbrent, slik at ingen ferdes der; det er ingen lyder av buskap; himmelens fugler og dyrene er flyktet og borte.
40 Alle hans murer er brutt ned; du har ødelagt hans festninger.
41 Alle som går forbi, tar hans eiendeler; han blir gjort til latter av sine naboer.
26 Jeg så, og den fruktbare marken var øde, og alle byene var revet ned for Herrens åsyn og for hans brennende vrede.
6 For han vil være som buskas i høylandet og vil ikke se når det gode kommer; men hans bosted vil være de tørre stedene i ødemarken, i et salt og ubebodd land.
10 For den sterke byen er uten mennesker, et folketomt bosted; og hun har blitt en ødemark: der vil den unge oksen hvile, og dens grener vil være mat for ham.
15 For mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse for det som ikke er noe; derfor får jeg dem til å snuble på sine stier, i de eldgamle veiene, og få dem til å vandre på sideveier, på en vei uten opphøyelse;
16 Gjør deres land til et sted for forundring, og skaper lyder av overraskelse for alltid; alle som går forbi vil bli forbløffet, riste på hodet.
7 Ungene deres er sterke, levende i det åpne land; de går ut og kommer ikke tilbake igjen.
37 Og det er ingen lyd i de fredelige marker, på grunn av Herrens brennende vrede.
38 Løven har kommet ut av sitt hemmelige sted, for landet har blitt en ødemark på grunn av det grusomme sverdet, og på grunn av varmen av hans vrede.
12 I byen er alt øde, og på offentlige steder er det ødeleggelse.
8 Og folk fra alle kanter vil gå forbi denne byen, og enhver mann vil si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort slike ting mot denne store byen?
4 Jorden sørger og svinner bort, verden er full av sorg og svinner bort, de mektige på jorden kommer til ingenting.
5 Jorden er blitt uren av de som bor på den; fordi lovene ikke er holdt av dem, er ordrene blitt forandret, og den evige avtalen er blitt brutt.
6 Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som fra en hage; han har lagt sitt møtested øde: Herren har tatt bort minnet om fest og sabbat i Sion, og i sin vredes lidenskap står han mot konge og prest.
7 Herren har gitt opp sitt alter og snudd seg i hat fra sitt hellige sted; han har overgitt murene på hennes store hus i angriperens hender: deres stemmer har vært høye i Herrens hus som på en hellig dag.
13 Men landet vil bli lagt øde på grunn av folket, som frukten av deres handlinger.
20 Han har strakt ut sin hånd mot dem som var i fred med ham; han har ikke holdt sitt løfte.
8 For Heshbons marker ligger øde, Sibhmas vintre er døde; nasjonenes herrer ble overvunnet av fruktene av hennes vinstokker; hennes vinplanter nådde til Jazer, og kom til og med til det øde landet; hennes grener strakte seg ut til sjøen.
1 Se, Herren gjør jorden øde og folketom, han velter den og sender folket i alle retninger.
10 Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent opp av ild; og alt vi lengtet etter er blitt ødelagt.
7 En løve har gått opp fra sitt skjulested i skogen, en ødelegger av folk er på vei; han har dratt ut fra stedet sitt for å gjøre landet ditt folketomt, så byene deres blir lagt øde, uten innbyggere.
10 Dette er hva Herren har sagt: Det vil igjen høres lyder i dette stedet, som du sier er øde, uten mennesker og uten dyr; til og med i byene i Juda og gatene i Jerusalem, som er øde og ubebodde, uten mennesker og uten dyr,
8 De har ingen kunnskap om fredens vei, og det er ingen følelse av rett i deres oppførsel: de har laget seg veier som ikke er rette; de som går på dem har ingen kunnskap om fred.
15 Ja, troen er borte; og den som vender sitt hjerte fra ondskap kommer inn i den grusommes makt: og Herren så det, og han ble sint fordi det ikke var noen til å kjempe for deres sak.
12 Og menn fra fremmede land, som er fryktet blant nasjonene, har etter å ha skåret ham ned, latt ham bli: på fjellene og i alle dalene har hans grener falt; hans armer er brutt ved alle landets vannveier; alle jordens folk har forlatt hans skygge, og latt ham bli.
14 Men med en stormvind spredte jeg dem blant alle nasjonene som de ikke kjente. Så landet ble øde etter dem, slik at ingen gikk gjennom eller vendte tilbake, for de hadde gjort det ønskede landet øde.
18 For han satte sin ed til side ved å bryte avtalen; og selv om han hadde gitt sin hånd på det, gjorde han alle disse tingene; han vil ikke unnslippe trygt.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og alle markens planter tørke bort? På grunn av ondskapen til folket som bor der, er dyrene og fuglene ødelagt; for de sier, Gud ser ikke våre veier.
12 Hvorfor har du revet ned dens murer, så alle som går forbi kan ta dens frukt?
17 Kornet er lite og tørt under spaden; lagerhusene er ødelagt, kornmagasiner er brutt ned; for kornet er tørt og dødt.
11 Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg til intet.
10 Markene er ødelagt, jorden er utørket; for kornet er ødelagt, den nye vinen er tørket inn, oljen mangler.
40 Demper han kongenes stolthet og sender dem på vandring i øde landområder uten vei.
15 Unge løver har brølt mot ham med høy røst: de har gjort landet hans øde; byene hans er brent opp, uten folk som bor i dem.
18 Kamelkaravanene går av veien; de går ut i ødemarken og går til grunne.
34 Og det landet som var øde skal dyrkes, istedenfor å være ubrukt i alles øyne som går forbi.