Og menn fra fremmede land, som er fryktet blant nasjonene, har etter å ha skåret ham ned, latt ham bli: på fjellene og i alle dalene har hans grener falt; hans armer er brutt ved alle landets vannveier; alle jordens folk har forlatt hans skygge, og latt ham bli.
Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg.
Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge.
Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
Brutale fremmede fra nasjonene hogde den ned og lot den falme. Dens grener falt på fjellene og i alle dalene, og dens kvister ble brutt i elvene som rant gjennom landet. Alle folk på jorden forlot dens skygge og etterlot den.
Fremmede, de kraftige blant folkene, har hugget ham ned og har forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans greiner falt, og hans greiner er brukket ved alle elvene i landet; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
Fremmede, de fryktede blant nasjonene, har hugget deg ned og forlatt deg; på fjellene og i alle dalene har greinene dine falt, og greinene er brutt av alle elvene i landet; folkene på jorden har trukket seg tilbake og forlatt deg.
Fremmede, som er fryktinngytende blant de andre folkeslagene, skal hogge den ned og forlate den; grenene skal falle på fjellene og i alle dalene, og de vakre grenene brytes ned ved alle bekker i landet, og alle folk på jorden skal forlate skyggen av den.
Fremmede, de mest voldelige etter folkeslagene, hugget det ned og kastet det bort. På fjellene og i alle dalene falt dets greiner. De ble knust ved alle jordens kløfter, og alle folk forlot dets skygge og forlot det.
Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
Og fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hugget ham ned og forlatt ham; på fjellene og i alle daler har hans grener falt, og alle landets elver har brutt hans greiner, og alle jordens folk har trådt bort fra hans skygge og forlatt ham.
Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
Fremmede, de grusomme blant nasjonene, hogde den ned og forlot den på fjellene. I dalene falt dens grener, og de brøt dens skudd i jordens elveleier. Alle folkene forlot dens skygge.
Foreigners, the most ruthless of nations, cut it down and abandoned it. Its branches fell on the mountains and in all the valleys; its boughs were broken in all the ravines of the earth, and all the nations of the earth left its shade.
Fremmede og voldsmenn fra andre nasjoner skal hugge deg ned og forlate deg. Grenene dine skal falle på fjellene og i alle dalene, og alle dine greiner skal bli brutt i stykker over hele jorden. Alle folkeslag skal forlate din skygge og forlate deg.
og Fremmede, (som ere) forfærdelige iblandt Hedningerne, skulle udrydde ham, og (saa) forlade ham; paa Bjergene og i alle Dalene skulle hans Grene falde, og hans (skjønne) Grene skulle sønderbrydes ved alle Strømmene i Landet, og alle Folk paa Jorden skulle drage ned fra hans Skygge og forlade ham;
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the rivers of the land; and all the people of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hogget ham ned og forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans grener falt, og hans boughs er brutt av ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge og har forlatt ham.
And strangers, the terrible of the nations, have cut it off and have left it; on the mountains and in all the valleys its branches have fallen, and its boughs are broken by all the rivers of the land; and all the peoples of the earth have gone down from its shadow and have left it.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the rivers of the land; and all the people of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Fremmede, de forferdelige blant nasjonene, har kuttet ham av og forlatt ham. På fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er brukket ved alle landets bekker; og alle jordens folk har dratt bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
Og fremmede, de fryktelige av nasjonene, hogger ham ned og forlater ham. På fjellene og i alle dalene faller hans tynne greiner, og hans grener er brutt ved alle bekker i landet. Alle folkeslag som bodde i hans skygge, forlater ham.
Fremmede, nasjonenes redsler, har hogd den ned og latt den ligge: på fjellene og i alle dalene er dens greiner falt, og dens grener er brutt ved alle vannkanaler i landet; og alle jordens folk har trukket seg bort fra dens skygge og forlatt den.
And strangers,{H2114} the terrible{H6184} of the nations,{H1471} have cut him off,{H3772} and have left{H5203} him: upon the mountains{H2022} and in all the valleys{H1516} his branches{H1808} are fallen,{H5307} and his boughs{H6288} are broken{H7665} by all the watercourses{H650} of the land;{H776} and all the peoples{H5971} of the earth{H776} are gone down{H3381} from his shadow,{H6738} and have left{H5203} him.
And strangers{H2114}{(H8801)}, the terrible{H6184} of the nations{H1471}, have cut him off{H3772}{(H8799)}, and have left{H5203}{(H8799)} him: upon the mountains{H2022} and in all the valleys{H1516} his branches{H1808} are fallen{H5307}{(H8804)}, and his boughs{H6288} are broken{H7665}{(H8735)} by all the rivers{H650} of the land{H776}; and all the people{H5971} of the earth{H776} are gone down{H3381}{(H8799)} from his shadow{H6738}, and have left{H5203}{(H8799)} him.
the enemies shal destroye him, & the mighty men of the Heithen shall so scatre him, that his braunches shal lye vpon all mountaynes & in all valleys: his bowes shall be broken downe to the grounde thorow out the londe. Then all the people of the londe shal go from his shadowe, and forsake him.
And the strangers haue destroyed him, euen the terrible nations, and they haue left him vpon the mountaines, and in all the valleis his branches are fallen, and his boughes are broken by all the riuers of the land: and all the people of the earth are departed from his shadowe, and haue forsaken him.
And straungers haue destroyed hym, euen the terrible nations, and haue left hym: vpon the mountaynes and vpon al valleys haue his bowes fallen, and his bowes are broken by all the riuers of the land: and all the people of the earth are departed from his shadowe, & haue forsaken hym.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the rivers of the land; and all the people of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: on the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
And cut him off do strangers, The terrible of nations, and they leave him, On the mountains and in all valleys have his thin shoots fallen, And broken are his boughs at all streams of the land, And go down from his shade do all peoples of the land, and they leave him.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: on the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Foreigners from the most terrifying nations have cut it down and left it to lie there on the mountains. In all the valleys its branches have fallen, and its boughs lie broken in the ravines of the land. All the peoples of the land have departed from its shade and left it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Alle himmelens fugler har kom til å hvile på hans brukne stamme hvor den er utstrakt på jorden, og alle dyrene på marken vil være på dens grener:
14 For at intet tre ved vannene skal bli opphøyet i sin vekst, sette sine topper blant skyene; og at ingen trær som får vann, skal ta sin plass i høyden: for de er alle gitt opp til døden, til jordens dypeste deler blant menneskenes barn, sammen med dem som går ned i underverdenen.
15 Dette er hva Herren har sagt: Den dagen han går ned til underverdenen, vil jeg gjøre dypet fullt av sorg for ham; jeg vil holde tilbake hennes strømmer og de store vannene vil stoppes: jeg vil gjøre Libanon mørkt for ham, og alle trærne på marken vil være svake på grunn av ham.
16 Jeg vil sende skjelving over nasjonene ved lyden av hans fall, når jeg sender ham ned til underverdenen med dem som går ned i dypet: og på jorden vil de trøste seg selv, alle Edens trær, det beste av Libanon, selv alle de vannet.
17 Og de vil gå ned med ham til underverdenen, til dem som har blitt satt til sverdet; selv de som var hans hjelpere, som bodde under hans skygge blant nasjonene.
3 Se, et furutre med vakre grener og tett vekst, som gir skygge og er svært høyt; toppen var blant skyene.
4 Det fikk styrke fra vannene og dypet gjorde det høyt: dets bekker omga dets plantede land og sendte ut sine vannløp til alle trærne på marken.
5 På denne måten ble det høyere enn alle trærne på marken; og dets grener ble større og dets armer ble lange på grunn av de store vannene.
6 I dets grener kom alle himmelens fugler for å hvile, og under dets armer fødte alle dyrene på marken sine unger, og store nasjoner levde i dens skygge.
7 Så det var vakkert, så høyt og med sine grener så lange, for dets rot var ved store vann.
8 Ingen sedertrær var likt det i Guds have; grantrærne var ikke som dets grener, og platantrærne var som ingenting i sammenligning med dets armer; intet tre i Guds have var så vakkert.
9 Jeg gjorde det vakkert med dets mengde av grener: så alle trærne i Guds have var fulle av misunnelse mot det.
10 Derfor har Herren sagt: Fordi han er høy, og har satt sin topp blant skyene, og hans hjerte er fullt av stolthet fordi han er så høy,
11 Har jeg gitt ham i hendene på en sterk en blant nasjonene; han vil sikkert gi ham belønningen for hans synd, og drive ham ut.
14 Som ropte med høy røst; og dette er hva han sa: La treet bli hogget ned og dets greiner bli brutt av; la løvet bli tatt av og frukten spredt i alle retninger: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets greiner.
15 Men behold stubben og røttene i jorden, selv dekket med et bånd av jern og bronse; la det få nygresset på marken som mat, og la det bli vått med himmelens dugg, og la dets del være med dyrene.
7 De har ødelagt min vinstokk og brutit ned mitt fikentre: de har skrapt barken av, kastet det på jorden; grenene er blitt hvite.
16 Under jorden tørker hans røtter, og over det blir hans grener kuttet av.
9 På den dagen vil byene deres bli som de ødelagte stedene til hevittene og amorittene som Israels barn tok som arv, og de vil bli til øde.
11 Og hun hadde en sterk stang for en herskerstav, og den ble høy blant skyene og ble sett opphevet mellom sine mange greiner.
12 Men hun ble rykket opp i brennende vrede og lagt lavt på jorden; østavinden kom, tørket henne opp, og grenene hennes ble brutt av; hennes sterke stav ble tørr, ilden fortærte den.
13 Og nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og ubevannet land.
14 Og ild har gått ut fra hennes stang, forårsaker ødeleggelsen av hennes greiner, slik at det ikke er noen sterk stang i henne til å være herskerens myndighetsstav. Dette er en klagesang, og det var for en klagesang.
10 Fjellene ble dekket av dens skygge, og de store trærne med dens grener.
11 Den strakte sine grener ut mot havet, og sine skudd til elven.
12 Hvorfor har du revet ned dens murer, så alle som går forbi kan ta dens frukt?
10 For den sterke byen er uten mennesker, et folketomt bosted; og hun har blitt en ødemark: der vil den unge oksen hvile, og dens grener vil være mat for ham.
11 Når dens grener tørker, vil de bli brutt av; kvinnene vil komme og sette fyr på dem: for det er et uforstandig folk; derfor vil han som skapte dem ikke ha miskunn over dem, og han som laget dem vil ikke ha medfølelse med dem.
2 Klag, du sypress, over de falne seder, for de mektige er blitt lave; klag, dere eiker i Basan, for den sterke skogen er felt.
18 Og han vil gjøre ende på herligheten av hans skoger og plantede marker, sjel og kropp sammen; og det vil være som når en mann er svant av sykdom.
10 Jeg er nedbrutt av ham på alle kanter, og jeg er borte; mitt håp er rykket opp med roten som et tre.
12 Dets blader var vakre og det hadde mye frukt, og i det var det nok mat for alle: dyrene på marken hadde skygge under det, og himmelens fugler hvilte i dets greiner, og det ga mat til alle levende ting.
4 Han bet av den høyeste av de unge grenene og tok den til Kanaans land, og satte den i en handelsby.
8 For Heshbons marker ligger øde, Sibhmas vintre er døde; nasjonenes herrer ble overvunnet av fruktene av hennes vinstokker; hennes vinplanter nådde til Jazer, og kom til og med til det øde landet; hennes grener strakte seg ut til sjøen.
6 Sverdet vil fare gjennom hans byer, ødelegge hans barn og skape kaos på grunn av deres onde planer.
12 Og Herren har sendt menneskene langt bort, og det blir en stor ødeleggelse i landet.
9 Si, Dette sier Herren: Vil den klare seg? Vil han ikke trekke opp røttene og kutte av grenene, så alle de unge bladene tørker, og den blir revet opp med røttene?
23 Det vil bli plantet på Israels høye fjell: det vil sette ut grener og bære frukt og være et vakkert sedertre: Under det vil alle slags fugler lage sin bolig, hvile i skyggen av dets grener.
24 Og det vil være klart for alle markens trær at jeg Herren har gjort lavt det høye treet og gjort høyt det lave treet, uttørket det grønne treet og gjort det tørre treet fullt av vekst; jeg Herren har sagt det og har gjort det.
9 Jorden sørger og visner bort; Libanon er til skamme og blir øde; Sharon er som Arabasletten; i Basan og Karmel faller bladene.
12 Vinstokken er tørket inn, og fikentræet er slapt; granatepletrærne, palmetrærne og epletrærne, ja, alle markens trær er tørre: for gleden har forsvunnet fra menneskenes sønner.
5 Før tiden for innhøsting av druer, etter at knoppen har sprunget ut, når blomsten er blitt en drue klar til knusing, vil han fjerne de små grenene med kniver, skjære ned og ta bort de vidt utbredte grenene.
6 De vil være for fjellenes fugler og for jordens dyr: fuglene vil komme ned på dem om sommeren, og jordens dyr om vinteren.
33 Se, Herren, hærskarenes Gud, hugger ned hans grener med et stort ramaskrik, og hans sterke faller, og hans høye blir brakt ned.
34 Og han hugger de tette steder i skogen med en øks, og Libanon med sine høye trær faller.
19 Men du, som en fødsel før tiden, er utstrakt uten hvileplass på jorden; dekket av de døde som er hogd ned med sverd, som går ned til underverdenens laveste deler; en død kropp, trampet under fot.
7 Og jeg vil sette i stand dem som skal bringe ødeleggelse over dere, alle som er væpnet til krig; ved dem vil deres beste sedertre bli hugget ned og kastet i ilden.
2 En knuser har kommet opp foran deg: Hold et godt utkikk, vokt veien, styrk deg selv, øk din kraft betydelig.
6 Jeg har utslettet nasjonene, deres tårn er brutt ned; jeg har gjort gatene til ødemark så ingen går gjennom dem: ødeleggelse har rammet byene, det er ingen menneske i dem.
21 Som hadde vakre blader og mye frukt, og i det var mat for alle; under det levde markens dyr, og i dets greiner hadde himmelens fugler sine hvileplasser.