Dommerne 8:18
Da sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, slik var de; hver av dem som kongssønner.
Da sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, slik var de; hver av dem som kongssønner.
Deretter sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du; hver og en så ut som kongesønner.
Så sa han til Sebah og Salmunna: «Hvor er mennene som dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du, så var de – hver og en så ut som kongesønner.»
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du – hver og en så ut som kongesønner.
Deretter sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var slik som du, alle så ut som konger.»
Så sa han til Zebah og Zalmunna: Hva slags menn var det dere drepte på Tabor? De svarte: De var som deg, hver av dem så ut som kongesønner.
Deretter sa han til Zebah og Zalmunna: "Hvilken type menn var de som dere drepte på Tabor?" De svarte: "Som du er, slik var de; hver enkelt liknet på kongens sønner."
Han spurte Seba og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt så ut som en kongesønn.
Så spurte han Sebah og Salmunna: "Hva slags menn var det dere drepte ved Tabor?" De svarte: "De var som du, hver av dem som en konge.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Så spurte han Zebah og Zalmunna: «Hvilke slags menn var de dere drepte ved Tabor?» De svarte: «De var som deg; hver og en minnet om et kongelig barn.»
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Deretter sa han til Seba og Salmunna: «Hva slags menn var det dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du er, var de. Hver og én så ut som en konges sønner.»
Then he asked Zebah and Zalmunna, 'What kind of men did you kill at Tabor?' They answered, 'They were like you—each one resembling the son of a king.'
Han sa til Zebah og Zalmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var som deg – hver og en så ut som en kongssønn.»
Og han sagde til Sebah og til Zalmuna: Hvordanne vare de Mænd, som I sloge ihjel i Thabor? og de sagde: Som du, saa vare de, enhver efter en Kongesøns Skikkelse.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Han sa til Sebah og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt som kongesønner.
Then he said to Zebah and Zalmunna, What kind of men were they whom you killed at Tabor? And they answered, As you are, so were they; each one resembled the children of a king.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet en konge.
Han sa til Zebah og Salmunna: 'Hvordan var mennene som dere drepte på Tabor?' De svarte: 'Som deg – hver enkelt hadde kongesønners skikkelse.'
Så sa han til Zebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte på Tabor? Og de svarte: Som du er, slik var de; hver enkelt lignet en konges barn.
Then said{H559} he unto Zebah{H2078} and Zalmunna,{H6759} What{H375} manner of men{H582} were they whom ye slew{H2026} at Tabor?{H8396} And they answered,{H559} As thou{H3644} art, so were they; each one{H259} resembled{H8389} the children{H1121} of a king.{H4428}
Then said{H559}{(H8799)} he unto Zebah{H2078} and Zalmunna{H6759}, What{H375} manner of men{H582} were they whom ye slew{H2026}{(H8804)} at Tabor{H8396}? And they answered{H559}{(H8799)}, As thou{H3644} art, so were they; each one{H259} resembled{H8389} the children{H1121} of a king{H4428}.
And he saide vnto Zebea and Salmana: What maner of me were they who ye slewe at Thabor? They sayde: They were euen like the, & goodly men, as yf they had bene a kynges childre.
Then saide he vnto Zebah & Zalmunna, What maner of men were they, whom ye slew at Tabor? and they answered, As thou art, so were they: euery one was like the children of a King.
And then sayde he vnto Zebah and Zalmana: What maner of men were they whom ye slue at Thabor? And they aunswered: The lykenesse of thee and them is al one, eue after the fashion of the children of a kyng.
¶ Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men [were they] whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou [art], so [were] they; each one resembled the children of a king.
Then said he to Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom you killed at Tabor? They answered, As you are, so were they; each one resembled the children of a king.
And he saith unto Zebah and unto Zalmunna, `How -- the men whom ye slew in Tabor?' and they say, `As thou -- so they, one -- as the form of the king's sons.'
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Then he said to Zebah and Zalmunna, "What kind of men were they whom you killed at Tabor?" They answered, "They were like you. Each one resembled the children of a king."
He said to Zebah and Zalmunna,“Describe for me the men you killed at Tabor.” They said,“They were like you. Each one looked like a king’s son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Han sa: De var mine brødre, min mors sønner: Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drepe dere.
20 Så sa han til Jeter, sin eldste sønn: Reis deg! Drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
21 Sebah og Salmunna sa: Stå fram! Drep oss selv! For du har en manns styrke. Da reiste Gideon seg og drepte Sebah og Salmunna og tok smykkene som var på kamelene deres.
22 Da sa Israels folk til Gideon: Bli vår hersker, du og din sønn og din sønns sønn etter deg; for du har reddet oss fra Midjans hender.
15 Han kom til mennene i Sukkot og sa: Her er Sebah og Salmunna, som dere spottet meg for, og sa: Har du Sebah og Salmunna i dine hender, siden vi skal gi brød til hæren din som er utmattet?
16 Så tok han byens ledende menn og straffet dem med ørkentorner og tornekvister.
17 Og han rev ned tårnet i Pnuel og drepte mennene i byen.
5 Han sa til mennene i Sukkot: Gi brødkaker til folkene mine, for de er utmattede, og jeg er på jakt etter Sebah og Salmunna, Midjans konger.
6 Men høvdingene i Sukkot sa: Har du allerede Sebah og Salmunna i dine hender, siden vi skal gi brød til hæren din?
7 Da sa Gideon: Når Herren gir Sebah og Salmunna i mine hender, skal jeg straffe dere med ørkentorner og tornekvister.
8 Så dro han opp til Pnuel og ba mennene der om det samme; men de ga ham samme svar som mennene i Sukkot.
9 Han sa til mennene i Pnuel: Når jeg kommer tilbake i fred, skal jeg rive ned dette tårnet.
10 Sebah og Salmunna var i Karkor med sine hærer, omkring femten tusen menn, av alle hærene til de østlige folkene som ennå levde; for hundre og tjue tusen sverdsvingere var blitt drept.
11 La deres høvdinger bli som Oreb og Zeeb; og alle deres ledere som Seba og Salmunna,
1 Da kom mennene fra Efraim til ham og sa: Hvorfor sendte du ikke bud til oss da du dro i krig mot Midjan? De sa harde og sinte ord til ham.
2 Han svarte dem: Hva har jeg gjort i forhold til dere? Er ikke det Efraim samlet etter innhøstingen bedre enn alle druene Abieser fikk samlet?
3 Gud har gitt Oreb og Zeeb, Midjans høvdinger, i deres hender; hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere? Da han sa dette, ble de roligere i sinnet mot ham.
8 Deretter vendte de tilbake til sine brødre i Sora og Esjtaol, og brødrene spurte dem: Hva har dere å fortelle?
9 Gjør med dem som du gjorde med Midianittene; som med Sisera og Jabin ved Kishon-bekken,
12 Sebah og Salmunna flyktet; han forfulgte dem og tok til fange de to kongene i Midjan, Sebah og Salmunna, og slo hele hæren.
16 Så hvis dere har handlet riktig og hederlig ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel mot Jerubba'al og hans hus som en belønning for hans handlinger,
17 (For min far kjempet for dere og satte livet på spill og frigjorde dere fra midianittenes hånd;
18 Men dere har gått imot min fars hus i dag og drept hans sønner, sytti menn, på én stein, og gjort Abimelek, sønnen til hans tjenestehustru, til konge over mennene i Sikem fordi han er deres bror;)
27 Og folket ga ham svaret: Slik skal det gjøres for mannen som overvinner ham.
8 De drepte også kongene av Midjan, Evi, Reken, Sur, Hur og Reba, de fem kongene av Midjan. Og de drepte Bileam, sønn av Beor, med sverd.
8 Og han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
9 Så sa han til meg: Kom her og ta livet av meg, for dødens smerte har grepet meg, men livet er fortsatt sterkt i meg.
56 Således gjengjeldte Gud Abimelek for den ondskap han hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre;
56 Kongen sa: Finn ut hvem denne unge mannens far er.
2 Si til alle mennene i Sikem: Er det bedre for dere å bli styrt av alle de sytti sønnene til Jerubba'al, eller kun av én mann? Husk også at jeg er deres kjøtt og blod.
10 Og mennene i Juda sa: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: Vi har kommet for å ta Samson, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.
11 Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften ved klippen i Etam og sa til Samson: Er det ikke klart for deg at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Jeg har bare gjort mot dem som de gjorde mot meg.
39 Skulle Israels menn vende om i kampen. Og Benjamin hadde seiret og drept omkring tretti av Israels menn, og sa: Sikkert gir de etter for oss som i den første kampen.
7 Er hans straff som straffen på de som overvant ham? Eller er hans døde like mange i antall som de han felte med sverdet?
7 Han sa til dem: Hva slags mann var det som kom og talte disse ordene til dere?
16 Da sa Herren til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå Midian som om de var én mann.
9 Hvis han klarer å kjempe mot meg og beseirer meg, skal vi være deres tjenere; men hvis jeg vinner over ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
8 Da Israel så Josefs sønner, spurte han: Hvem er disse?
25 De tok de to høvdingene av midianittene, Oreb og Zeeb; de drepte Oreb på Orebs klippe, og Zeeb i vinpressen til Zeeb, og forfulgte midianittene; men hodene til Oreb og Zeeb brakte de til Gideon over Jordan.
7 Adoni-besek sa: Sytti konger med avkappede tomler og storetær samlet smuler under mitt bord; som jeg har gjort, har Gud gjort mot meg. Og de førte ham til Jerusalem, der han døde.
4 David sa til ham: Hvordan har det gått? Fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av dem er døde; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
7 Israelsfolket ble beseiret av Davids tjenere, og det ble et stort blodbad den dagen, med tjue tusen menn fallt med sverdet.
8 Disse var etterkommere av Rafaim i Gat; de ble drept av David og hans menn.
11 Han sa: Slik vil den kongen som skal herske over dere være: Han vil ta sønnene deres og gjøre dem til sine tjenere og til ryttere og vognførere i sine krigsvogner, og de skal løpe foran vognene hans.