Lukas 19:41
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Og da han kom nær, så han byen, og gråt over den,
Og da han nærmet seg byen og så den, gråt han over den.
Og da han nærmet seg, så han byen og gråt over den,
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Da han kom nær og så byen, gråt han over den.
Da han nærmet seg byen, så han den og gråt over den,
Da han kom nær og så byen, gråt han over den.
Og da han nærmet seg, så han byen og gråt over den.
As he approached and saw the city, he wept over it.
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den,
Og der han kom nær til og saae Staden, græd han over den og sagde:
And when he was come near, he beheld the city, and wept over it,
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den.
And when he came near, he saw the city and wept over it,
And when he was come near, he beheld the city, and wept over it,
Da han nærmet seg, så han byen og gråt over den,
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Da han kom nær og så byen, gråt han over den.
And when he was come neare he behelde the citie and wept on it
And whan he was come neare, he behelde the cite, and wepte vpo it,
And when he was come neere, he behelde the Citie, and wept for it,
And when he was come neare, he behelde the citie, and wept on it.
¶ And when he was come near, he beheld the city, and wept over it,
When he drew near, he saw the city and wept over it,
And when he came nigh, having seen the city, he wept over it,
And when he drew nigh, he saw the city and wept over it,
And when he drew nigh, he saw the city and wept over it,
When he drew near, he saw the city and wept over it,
Jesus Weeps for Jerusalem under Judgment Now when Jesus approached and saw the city, he wept over it,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som fulgte med henne gråte, ble han dypt beveget i sin ånd og opprørt,
34og sa: Hvor har dere lagt ham? De svarte: Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
36Jødene sa da: Se hvor høyt han elsket ham!
42og sa: «Om du, ja du, hadde visst, selv i denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.
43For dager skal komme over deg da dine fiender skal bygge en voll omkring deg, omringe deg og holde deg innesperret på alle kanter.
44De skal jevne deg med jorden, og dine barn innenfor deg. De skal ikke etterlate en stein på en annen i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.»
27En stor mengde folk fulgte etter, blant dem kvinner som slo seg for brystet og klaget over ham.
28Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
37Da han nærmet seg nedre delen av Oljeberget, begynte hele skaren av disipler å prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett,
38og sa: «Velsignet er Han som kommer, kongen, i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!»
12Da han nærmet seg byporten, ble en død mann båret ut, hans mors eneste sønn, og hun var enke; en stor skare fra byen fulgte henne.
13Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Ikke vær trist.
20Men når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at dens ødeleggelse er nær.
40Men han svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, skal steinene rope.»
28Etter at han hadde sagt dette, gikk han foran dem og dro opp til Jerusalem.
29Da han nærmet seg Betfage og Betania, ved det fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene sine av gårde,
34Å, Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og stener dem som er sendt til deg! Hvor ofte har jeg villet samle dine barn som en høne samler kyllingene under vingene, men dere ville ikke!
35Se, deres hus blir overlatt til dere selv som øde! For jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før dere sier: Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
36Sannelig sier jeg dere, alt dette vil komme over denne generasjonen.
37Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Gang på gang har jeg ønsket å samle dine barn som en høne samler kyllingene under vingene sine, men dere ville ikke.
38Se, deres hus blir ødelagt.
39For jeg sier dere, fra nå av vil dere ikke se meg før dere sier: Velsignet er han som kommer i Herrens navn.
40Jesus stanset og ba om at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han:
11Og han gikk inn i Jerusalem og inn i Tempelet; og etter å ha sett på alt, dro han ut til Betania med de tolv, siden det nå var kveld.
10Da han kom inn i Jerusalem, ble hele byen satt i bevegelse og sa: Hvem er dette?
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler,
38Da de kom til huset til synagogeforstanderen, så han uro og gråtende og ropende mennesker.
6Når det gjelder disse tingene som dere ser, kommer dager hvor det ikke skal bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.
41Og han trakk seg litt bort fra dem, falt på knærne og ba:
1Og han gikk inn i Jeriko, og da han var på vei gjennom byen,
35Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
20Da begynte han å anklage de byene der de fleste av hans mektige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg.
2Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygningene? Her skal ikke bli tilbake sten på sten som ikke skal rives ned.
15Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde, og barna som ropte i tempelet: Hosianna, Davids sønn!, ble de harme
2Men han svarte dem: Ser dere ikke alle disse tingene? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, som ikke skal rives ned.
48Alle som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet i sorg da de så det som hadde skjedd, og vendte tilbake.
1Joab fikk beskjed om at kongen gråt og sørget over Absalom.
34Hele byen gikk derfor ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham om å dra bort fra deres område.
1Og han så opp og la merke til de rike som la sine gaver i tempelkisten.
37De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
19Å folk, som bor i Zion, i Jerusalem, deres gråt vil bli endt; han vil helt sikkert gi dere nåde ved lyden av deres rop; når det når hans øre, vil han svare dere.
1Og det hendte at etter å ha sagt disse ordene, dro Jesus fra Galilea og kom til områdene av Judea på den andre siden av Jordan.
11«Til og med støvet fra byen deres som har klistret seg til våre føtter, tørker vi av mot dere. Men vit dette: Guds rike er kommet nær.»
19De kastet jord på sine hoder i sorg, gråt og ropte: Ve, ve den store byen, hvor alle som eide skip på havet ble rike av hennes rikdom! På én time er hun ødelagt.
1Da de nærmet seg Jerusalem, ved Betfage og Betania, ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine,
36Men da han så folkeskarene, ble han grepet av medfølelse for dem, for de var forkomne og spredte som får uten hyrde.
62Og han gikk ut og gråt bittert.
19Og hver kveld gikk han ut av byen.