Lukas 2:48
Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i sorg.
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i angst.
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i angst.
Og da de så ham, ble de forbauset; og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med sorg.
Og da de så ham, ble de forundret; og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med sorg.
Og da de så ham, ble de forundret; og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
Da foreldrene så ham, ble de forundret, og moren sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg i angst.»
Og da de så ham, ble de slått av undring; og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor har du gjort slik mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor sorg.
Da de så ham, ble de forbløffet, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med fortvilelse.
Da de så ham, ble de forbauset, og hans mor sa til ham: Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
Da de så ham, ble de forundret, og hans mor spurte: «Sønn, hvorfor har du gjort dette med oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i fortvilelse.»
Da de så ham, ble de forbauset, og hans mor sa til ham: Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: «Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg og vært svært bekymret.»
When his parents saw him, they were astonished. His mother said to him, "Child, why have you treated us this way? Look, your father and I have been anxiously searching for you!"
Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa til ham: Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med smerte.
Og der de saae ham, bleve de forfærdede, og hans Moder sagde til ham: Søn! hvi gjorde du os Saadant? see, din Fader og jeg ledte efter dig med Smerte.
And when they saw him, they were amazed: and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I have sought thee sorrowing.
Da de så ham, ble de forbauset, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med smerte.
And when they saw him, they were astonished, and his mother said to him, Son, why have you done this to us? Behold, your father and I have sought you anxiously.
And when they saw him, they were amazed: and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I have sought thee sorrowing.
Da de så ham, ble de forbauset, og hans mor sa til ham: "Sønn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har ledet etter deg med bekymring."
Da foreldrene så ham, ble de forundret, og hans mor sa til ham: «Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært engstelige.»
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært redde.
And{G2532} when they saw{G1492} him,{G846} they were astonished;{G1605} and{G2532} his{G846} mother{G3384} said{G2036} unto{G4314} him,{G846} Son,{G5043} why{G5101} hast thou{G4160} thus{G3779} dealt{G4160} with us?{G2254} behold,{G2400} thy{G4675} father{G3962} and I{G2504} sought{G2212} thee{G4571} sorrowing.{G3600}
And{G2532} when they saw{G1492}{(G5631)} him{G846}, they were amazed{G1605}{(G5648)}: and{G2532} his{G846} mother{G3384} said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} him{G846}, Son{G5043}, why{G5101} hast thou{G4160} thus{G3779} dealt{G4160}{(G5656)} with us{G2254}? behold{G2400}{(G5628)}, thy{G4675} father{G3962} and I{G2504} have sought{G2212}{(G5707)} thee{G4571} sorrowing{G3600}{(G5746)}.
And when they sawe him they were astonyed. And his mother sayde vnto him: sonne why hast thou thus dealte with vs? Beholde thy father and I have sought the sorowenge.
And whan they sawe him, they were astonnyed. And his mother sayde vnto him: My sonne, why hast thou done this vnto vs? Beholde, thy father and I haue sought the sorowynge.
So when they sawe him, they were amased, and his mother said vnto him, Sonne, why hast thou thus dealt with vs? beholde, thy father and I haue sought thee with very heauie hearts.
And when they sawe hym, they were amased. And his mother said vnto him: Sonne, why hast thou thus dealt with vs? Beholde, thy father and I haue sought thee, sorowyng.
And when they saw him, they were amazed: and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I have sought thee sorrowing.
When they saw him, they were astonished, and his mother said to him, "Son, why have you treated us this way? Behold, your father and I were anxiously looking for you."
And, having seen him, they were amazed, and his mother said unto him, `Child, why didst thou thus to us? lo, thy father and I, sorrowing, were seeking thee.'
And when they saw him, they were astonished; and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I sought thee sorrowing.
And when they saw him, they were astonished; and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I sought thee sorrowing.
When they saw him, they were astonished, and his mother said to him, "Son, why have you treated us this way? Behold, your father and I were anxiously looking for you."
When his parents saw him, they were overwhelmed. His mother said to him,“Child, why have you treated us like this? Look, your father and I have been looking for you anxiously.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49 Han svarte: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
50 Men de forstod ikke det ordet han talte til dem.
51 Så dro han med dem ned til Nasaret og var dem lydig. Hans mor gjemte alt dette i sitt hjerte.
52 Jesus vokste i visdom og alder, og i velvilje hos Gud og mennesker.
39 Da de hadde fullført alt som var foreskrevet i Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
40 Barnet vokste opp og ble sterkt, fylt med visdom, og Guds nåde var over ham.
41 Hans foreldre dro hvert år til Jerusalem til påskefesten.
42 Da han var tolv år gammel, dro de som vanlig opp til festen.
43 Da festdagene var over, og de vendte hjemover, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste det.
44 De antok at han var blant reisefølget og gikk en dagsreise, men lette så etter ham blant slektninger og venner.
45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham.
46 Etter tre dager fant de ham i templet, der han satt blant lærerne og lyttet til dem og stilte spørsmål.
47 Alle som hørte ham, undret seg over hans forstand og svar.
33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
34 Simeon velsignet dem og sa til Maria, hans mor: Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel og til et tegn som blir motsagt.
46 Mens han enda talte til folket, kom moren og brødrene hans. De sto ute og ville gjerne snakke med ham.
47 En sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne snakke med deg.
48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?
49 Han rakte ut hånden mot disiplene sine og sa: Se, min mor og mine brødre!
31 Hans mor og brødre kom, de stod utenfor og sendte bud etter ham for å få ham ut.
32 Det satt mange rundt ham, og de sa: Din mor og dine brødre er utenfor og spør etter deg.
33 Han svarte: Hvem er min mor og mine brødre?
34 Han så på dem som satt rundt ham og sa: Her er min mor og mine brødre!
19 Hans mor og brødre kom til ham, men de kunne ikke nå frem til ham på grunn av folkemengden.
20 Noen sa til ham: Din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å se deg.
56 Foreldrene ble helt forundret, men han ba dem om ikke å fortelle noen hva som hadde skjedd.
17 Da de hadde sett det, fortalte de om det som var sagt dem om dette barn.
18 Og alle som hørte det, undret seg over det hyrdene fortalte dem.
27 Han kom, drevet av Ånden, til templet; og da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som loven krevde,
42 De sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, som vi kjenner far og mor til? Hvordan kan han da si: Jeg har kommet ned fra himmelen?
22 Alle vitnet om ham og undret seg over nådens ord som kom fra hans munn. De sa: Er ikke dette Josefs sønn?
19 De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Fader. Hadde dere kjent meg, ville dere også kjent min Fader.
12 Etter dette dro han ned til Kapernaum, sammen med sin mor, sine brødre og sine disipler, og de ble der ikke mer enn to eller tre dager.
26 Da Jesus så sin mor og disippelen som han elsket stå der, sa han til sin mor, Mor, der er din sønn!
27 Så sa han til disippelen, Der er din mor! Fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.
54 Da han kom til sin hjemby, underviste han dem i synagogen, så de ble slått av forundring og sa: Hvor har han denne visdommen og kraften fra?
55 Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob, Josef, Simon og Judas?
56 Og hans søstre, er de ikke alle hos oss? Hvor har han da alt dette fra?
21 Da sto han opp, tok med seg barnet og moren og dro til Israels land.
12 da lar dere ham ikke gjøre noe mer for sin far eller mor.
15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde, og barna som ropte i tempelet: Hosianna, Davids sønn!, ble de harme
3 Da de manglet vin, sa Jesu mor til ham: De har ingen vin.
14 Så tok han barnet og moren med seg om natten og dro til Egypt.
15 Der ble de til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.
15 Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan hente ham.
5 De så det, ble fylt av undring; de ble forferdet og flyktet i frykt.
8 Han sendte dem til Betlehem og sa: Dra av sted og finn nøye ut hvor barnet er, og når dere har funnet ham, gi meg beskjed, så jeg også kan komme og tilbe ham.
37 Da de fant ham, sa de: Alle leter etter deg.
13 Da sa moren hans, Må den forbannelsen komme over meg, min sønn; bare gjør som jeg sier, og gå og hent dem til meg.
11 Han sa videre: En mann hadde to sønner.