Lukas 8:13
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ingen rot, de tror for en tid, og når prøvelser kommer, faller de fra.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ingen rot, de tror for en tid, og når prøvelser kommer, faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steinen er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; og disse har ingen rot, de tror for en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De som falt på steinete grunn, er de som hører ordet og tar imot det med glede, men disse har ingen rot; de tror for en tid, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De som er på stein, er de som, når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot; de tror en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De på steingrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror til en tid, men i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot, og de tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror en stund, men i fristelsens tid faller de fra.
De som hører på steinlaget, mottar ordet med fryd, men de har ingen dyp forankring. De tror et øyeblikk, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
The seed on the rocky ground represents those who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in times of testing, they fall away.
De på berggrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
Men de paa Klippen ere de, som annamme Ordet med Glæde, naar de det høre; og disse have ikke Rod; de troe til en Tid og falde fra i Fristelsens Tid.
They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på steingrunn er de som når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men i prøvelsens tid faller de fra.
They on the rock are they, who, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på klippen er de som, når de hører ordet, tar imot det med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men faller fra i prøvelsens tid.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror bare for en tid, og i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunnen er de som hører ordet og med glede tar imot det; men de har ingen rot, slik at de bare tror en tid og faller fra i prøvelsens stund.
And those{G3588} on{G1909} the rock{G4073} [are] they who,{G3739} when{G3752} they have heard,{G191} receive{G1209} the word{G3056} with{G3326} joy;{G5479} and{G2532} these{G3778} have{G2192} no{G3756} root,{G4491} who{G3739} for{G4314} a while{G2540} believe,{G4100} and{G2532} in{G1722} time{G2540} of temptation{G3986} fall away.{G868}
{G1161} They on{G1909} the rock{G4073} are they, which{G3739}, when{G3752} they hear{G191}{(G5661)}, receive{G1209}{(G5736)} the word{G3056} with{G3326} joy{G5479}; and{G2532} these{G3778} have{G2192}{(G5719)} no{G3756} root{G4491}, which{G3739} for{G4314} a while{G2540} believe{G4100}{(G5719)}, and{G2532} in{G1722} time{G2540} of temptation{G3986} fall away{G868}{(G5736)}.
They on the stonnes are they which when they heare receave the worde with ioye. But these have noo rootes which for a whyle beleve and in tyme of temtacio goo awaye.
But they on ye stone, are soch as whan they heare it, receaue the worde with ioye, and these haue no rote: they beleue for a whyle, and in the tyme of temptacion they fall awaye.
But they that are on the stones, are they which when they haue heard, receiue ye word with ioy: but they haue no rootes: which for a while beleeue, but in the time of tentation goe away.
They on the stones, are they which when they heare, receaue the worde with ioy: & these haue no rootes, which for a whyle beleue, and in tyme of temptation go away.
‹They on the rock› [are they], ‹which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.›
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
`And those upon the rock: They who, when they may hear, with joy do receive the word, and these have no root, who for a time believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock [are] they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock `are' they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
Those on the rock are the ones who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in a time of testing fall away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Dette er betydningen av lignelsen: Såkornet er Guds ord.
12 De ved veien er de som hører, men så kommer den onde og tar bort ordet fra hjertene deres, for at de ikke skal tro og bli frelst.
14 Såkornet er ordet.
15 Dette er de ved veien, hvor ordet blir sådd; når de hører det, kommer Den Onde straks og tar bort ordet som er sådd i dem.
16 På samme måte er disse de som er sådd på stengrunn, som straks tar imot ordet med glede når de hører det;
17 Men de har ingen rot i seg selv, og varer bare en tid; når trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet kommer, faller de straks fra.
18 Og andre er de som er sådd blant torner; de er de som hører ordet,
19 Men hverdagens bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
20 Men disse er de som ble sådd i god jord; de hører ordet, tar det til seg og bærer frukt, tretti, seksti og hundre ganger så mye.
18 Så hør nå på lignelsen om såmannen.
19 Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er det som ble sådd ved veien.
20 Det som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det;
21 men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
22 Det som ble sådd blant tornene, er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer grøde.
23 Men det som ble sådd i god jord, er den som hører ordet og forstår, og bærer frukt, noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger så mye.
14 Det som falt blant torner, er de som hører, men når de går videre i livet, blir de kvalt av bekymring, rikdom og livets gleder, og de bærer ikke frukt.
15 Men det som falt i god jord, er de som hører ordet, tar vare på det i et ærlig og godt hjerte, og bærer frukt med utholdenhet.
3 Han underviste dem med en lignelse og sa: En mann gikk ut for å så korn;
4 Og mens han sådde, falt noe korn ved veien, og fuglene kom og spiste det opp.
5 Noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp, fordi jorden ikke var dyp.
6 Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8 Men noe falt i god jord og ga grøde, noe hundre, noe seksti og noe tretti ganger så mye.
9 Den som har ører, la ham høre.
5 En mann gikk ut for å så, og mens han sådde, falt noe ved veien, og det ble tråkket ned og fuglene åt det opp.
6 Noe falt på steingrunn, og da det kom opp, visnet det bort fordi det manglet fuktighet.
7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp sammen med det, og det ble kvalt.
8 Noe falt i god jord, og da det kom opp, ga det hundre ganger så mye frukt. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, la ham høre.
9 Hans disipler spurte ham om betydningen av denne lignelsen.
4 Og mens han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og spiste det opp.
5 Noe falt på steinete grunn, der det ikke hadde mye jord, og det vokste raskt opp fordi jorden ikke var dyp:
6 Men da solen steg, ble det brent; og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke ga frukt.
8 Men noe falt på god jord, og det ga frukt, vokste og økte, og ga tretti, seksti og hundre ganger så mye.
24 Derfor, den som hører disse ordene mine og gjør etter dem, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
25 Og regnet falt, og elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset; men det falt ikke, for det var bygget på fjell.
26 Og hver den som hører disse ordene mine og ikke gjør etter dem, ligner en dåre som bygde huset sitt på sand.
27 Og regnet falt, og elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset; og det falt, og fallet var stort.
48 Han er lik en mann som bygde et hus, gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, slo elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var bygd godt.
49 Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på jorden uten grunnmur, og elven slo mot det, og straks falt det sammen, og huset ble totalt ødelagt.
38 åkeren er verden, det gode kornet er rikets barn, ugresset er de ondes barn.
18 Vær derfor nøye med hvordan dere hører, for den som har, til ham skal det bli gitt mer, og fra den som ikke har, skal selv det han tror han har, bli tatt fra ham.
25 Men mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort.
26 Da strået vokste opp og satte aks, viste også ugresset seg.
15 Og mange av dem vil snuble over steinen, bli knust, og bli fanget i nettet.
8 Og: En anstøtsstein og en klippe til fall; de snubler fordi de er ulydige mot ordet, som også var bestemt for dem.
9 Men de som har lyst på rikdom, faller i fare og blir fanget i et nett av mange tåpelige og skadelige begjær, som fører mennesker til død og ødeleggelse.
9 Og allerede nå ligger øksen ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet i ilden.
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser; fordi de ser uten å se, og hører uten å høre, og forstår ikke.
8 Og de grep ham, drepte ham, og kastet kroppen ut av hagen.