Markus 6:26
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og på grunn av gjestene ville han ikke si nei til henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og på grunn av gjestene ville han ikke si nei til henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av eden og for gjestenes skyld ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av edene og gjestene ville han ikke nekte henne.
Da ble kongen dypt bedrøvet, men for edenes og for gjestenes skyld ville han ikke avvise henne.
Og kongen ble meget bedrøvet; men på grunn av edene og dem som satt til bords med ham, ville han ikke avvise henne.
Og kongen ble meget bedrøvet; men på grunn av edene og dem som lå til bords med ham, ville han ikke avvise henne.
Og kongen var svært trist; men for edens skyld, og for deres skyld som satt med ham, ville han ikke avvise henne.
Selv om kongen ble svært bedrøvet, ville han ikke avvise henne av hensyn til sine eder og dem som satt til bords.
Og kongen ble meget sorgfull; men for sin eds skyld, og for deres skyld som satt til bords med ham, ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sin ed og av hensyn til dem som satt til bords, kunne han ikke avvise henne.
Kongen ble svært lei seg, men på grunn av sitt løfte og for gæstenes skyld, som satt med ham, ville han ikke avslå henne.
Og kongen ble dypt bedrøvet, men for edens skyld og på grunn av gjestene sine ville han ikke avslå henne.
Og kongen ble dypt bedrøvet, men for edens skyld og på grunn av gjestene sine ville han ikke avslå henne.
Kongen ble svært bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene ville han ikke avvise henne.
The king was greatly distressed, but because of his oaths and his dinner guests, he did not want to refuse her.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sine eder og de som satt til bords, ville han ikke avvise henne.
Og Kongen blev bedrøvet; dog for Edernes Skyld og for deres Skyld, som sadde med tilbords, vilde han ikke afvise hende.
And the king was exceeding sorry; yet for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sin ed og for dem som satt med ham, ville han ikke avvise henne.
And the king was exceedingly sorry; yet because of his oath's sake, and for the sakes of those who sat with him, he would not refuse her.
And the king was exceeding sorry; yet for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sine eder og på grunn av gjestene ville han ikke avslå det.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene sine, ville han ikke si nei til henne.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sine edsavleggelser og dem som lå til bords, ville han ikke avvise henne.
And ye kynge was sory: howbe it for his othes sake and for their sakes which sate at supper also he wolde not put her besyde her purpose.
Then the kynge was sory: Yet for the oothes sake and the that sat at the table, he wolde not saye her nay.
Then the King was very sory: yet for his othes sake, and for their sakes which sate at table with him, he would not refuse her.
And the kyng was sory, howebeit, for his othes sake, & for their sakes whiche sate at supper also, he woulde not caste her of.
And the king was exceeding sorry; [yet] for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
The king was exceedingly sorry, but for the sake of his oaths, and of his dinner guests, he didn't wish to refuse her.
And the king -- made very sorrowful -- because of the oaths and of those reclining (at meat) with him, would not put her away,
And the king was exceeding sorry; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat, he would not reject her.
And the king was exceeding sorry; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat, he would not reject her.
The king was exceedingly sorry, but for the sake of his oaths, and of his dinner guests, he didn't wish to refuse her.
Although it grieved the king deeply, he did not want to reject her request because of his oath and his guests.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For Herodes hadde tatt Johannes og kastet ham i fengsel på grunn av Herodias, sin bror Filips kone.
4Fordi Johannes hadde sagt til ham: Det er ikke rett at du har henne.
5Og han ville ha latt ham henrette, men han fryktet folket, for de anså Johannes som en profet.
6Men da Herodes hadde bursdag, danset datteren til Herodias foran dem, og det gledet Herodes.
7Så han lovet henne med en ed å gi henne hva hun enn ønsket seg.
8Og hun, etter sin mors råd, sa: Gi meg her på et fat hodet til døperen Johannes.
9Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og sine gjester, ga han ordre om at det skulle gis henne.
10Og han sendte for å få Johannes' hode hogget av i fengselet.
11Og hans hode ble brakt på et fat og gitt til piken; og hun brakte det til sin mor.
27Straks sendte kongen ut en av sine livvakter med ordre om å hente Johannes' hode. Han gikk og halshugget ham i fengselet,
28bragte hodet hans på et fat og ga det til piken, og piken ga det til sin mor.
16Men da Herodes hørte dette, sa han: Johannes, som jeg lot henrette, er stått opp fra de døde.
17For Herodes hadde sendt ut folk og arrestert Johannes og kastet ham i fengsel på grunn av Herodias, hustruen til hans bror Filip, som han hadde tatt til ekte.
18For Johannes hadde sagt til Herodes: Det er ikke lovlig for deg å ha din brors kone.
19Og Herodias var sint på ham og ønsket å drepe ham, men kunne ikke.
20For Herodes fryktet Johannes, han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han beskyttet ham. Og når han hørte på ham, ble han i stor tvil, men han lyttet gjerne til ham.
21En passende anledning kom seg da Herodes feiret sin fødselsdag og holdt et festmåltid for sine fornemme, høytstående offiserer og de fremtredende mennene i Galilea.
22Da kom datteren til Herodias inn og danset, og hun behaget Herodes og de som satt til bords med ham. Kongen sa til piken: Be om hva du vil, så skal jeg gi deg det.
23Og han sverget til henne: Hva enn du ber om, skal jeg gi deg, til og med halve kongeriket mitt.
24Hun gikk ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Og hun svarte: Døperen Johannes' hode.
25Straks gikk hun hastig inn til kongen og sa: Jeg vil at du straks gir meg på et fat hodet til døperen Johannes.
19Men Herodes, landsfyrsten, ble irettesatt av Johannes for Herodias, hans brors hustru, og for alle de onde gjerningene Herodes hadde gjort.
20Og til alt dette la Herodes også det å sette Johannes i fengsel.
33Han ropte: Kast henne ut! De kastet henne ut, og hennes blod sprutet på veggen og hestene, og hun ble trampet ned.
34Jehu gikk inn, spiste og drakk, og sa deretter: Se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.
14Så svarte de og sa til kongen: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg ikke om deg, konge, eller om befalingen du signerte, men tre ganger om dagen ber han til sin Gud.
15Da kongen hørte dette, ble han meget bekymret, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel og gjorde alt han kunne fram til solnedgang for å få ham fri.
28Kongen spurte hennes: Hva er galt? Og hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
29Så kokte vi min sønn, og vi spiste. Neste dag sa jeg til henne: Nå skal du gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt ham bort.
30Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han sine klær i sinnets vold. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkestrie på kroppen under klærne.
9Herodes sa: Jeg slo Johannes ihjel, men hvem er denne som jeg hører slike ting om? Og han ønsket å se ham.
4Kongen sa: Hvem er i det ytre rommet? Nå hadde Haman kommet inn i det ytre rommet for å få kongens tillatelse til å henge Mordekai på pælen som han hadde gjort klar for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Haman står og venter i det ytre rommet. Og kongen sa: La ham komme inn.
25Og kongen sa, La det levende barnet bli delt i to, og gi en halvdel til den ene kvinnen og den andre til den andre kvinnen.
26Da trådte moren til det levende barnet fram, for hun følte et inderlig for sitt barn, og hun sa, Min herre, gi henne barnet; skad det ikke. Men den andre kvinnen sa, Det skal verken være mitt eller ditt; la det bli delt.
27Da svarte kongen og sa, Gi henne barnet; skad det ikke. Hun er moren.
6Resten tok tak i tjenerne, mishandlet dem og drepte dem.
7Da ble kongen vred, og han sendte sine soldater og ødela morderne og brant ned byen deres.
15Det er min frykt for folket som har fått meg til å si disse ordene til min herre kongen. Din tjener tenkte: Jeg vil legge saken min fram for kongen, kanskje han vil gjøre som jeg ber.
16Kongen vil lytte og frelse sin tjener fra hånden til den som vil ødelegge meg og min sønn, og dermed bevare arven fra Gud.
7Og kongen i sin vrede reiste seg fra måltidet og gikk ut i hagen. Haman reiste seg for å be om sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde onde hensikter mot ham.
12Men da tjenerne overbrakte kongens befaling, nektet dronning Vashti å komme. Da ble kongen meget vred og brant av sinne.
17Deretter kalte han på tjeneren som ventet på ham og sa: "Kast denne kvinnen ut, og lås døren etter henne."
6Da mistet kongen fargen i ansiktet, og han ble urolig av tankene sine; kraften forlot kroppen hans, og knærne hans skalv.
14Mens de fortsatt snakket, kom kongens tjenere for å ta Haman med til festmåltidet som Ester hadde gjort klart.
16Så tok de henne, og hun gikk til kongens hus ved hesteporten, og der ble hun drept.
5Da sa kongen: La Haman komme raskt, så vi kan gjøre som Esther har sagt. Så kom kongen og Haman til festen som Esther hadde gjort klar.
6Mens de drakk vin, spurte kongen Esther: Hva er din bønn? For det skal bli gitt deg, og hva er din anmodning? For det skal bli gjort, selv om det er opp til halvparten av kongeriket mitt.
13Kvinnen sa: Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Ved å si dette, feller kongen dom mot seg selv fordi han ikke henter hjem den han har sendt bort.
2Jeg sier til deg, Hold kongens bud ut av respekt for Guds ed.