Matteus 17:6
Da de hørte dette, falt disiplene ned på ansiktene sine i stor frykt.
Da de hørte dette, falt disiplene ned på ansiktene sine i stor frykt.
Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.
Da disiplene hørte dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.
Da disiplene hørte det, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.
Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt og ble veldig redde.
Og da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt og var meget redde.
Og da disiplene hørte det, falt de ned i bakken og var redde.
Da disiplene hørte dette, falt de ned på ansiktet sitt, fylt av stor frykt.
Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt, og de ble svært redde.
Da disiplene hørte dette, falt de på ansiktet og ble meget redde.
Og da disiplene hørte det, falt de på ansiktet og ble svært redde.
Da disiplene hørte dette, falt de ned for ansiktet og ble svært redde.
Og da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt og ble svært redde.
Og da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt og ble svært redde.
Da disiplene hørte dette, falt de på ansiktet, grepet av stor frykt.
When the disciples heard this, they fell facedown to the ground, terrified.
Da disiplene hørte det, falt de ned på sine ansikter og ble meget redde.
Og der Disciplene hørte det, faldt de paa deres Ansigt og frygtede saare.
And when the disciples heard it, they fell on their face, and were sore afraid.
Da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt, fylt av frykt.
And when the disciples heard it, they fell on their faces and were very afraid.
And when the disciples heard it, they fell on their face, and were sore afraid.
Da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktene sine og ble meget redde.
Da disiplene hørte dette, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.
Da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktet og ble svært redde.
And{G2532} when{G191} the disciples{G3101} heard{G191} it, they fell{G4098} on{G1909} their{G846} face,{G4383} and{G2532} were{G5399} sore{G4970} afraid.{G5399}
And{G2532} when the disciples{G3101} heard{G191}{(G5660)} it, they fell{G4098}{(G5627)} on{G1909} their{G846} face{G4383}, and{G2532} were sore{G4970} afraid{G5399}{(G5675)}.
And when the disciples hearde that they fell on their faces and were soore afrayed.
Whan ye disciples herde that, they fell vpon their faces, and were sore afrayed.
And when the disciples heard that, they fell on their faces, and were sore afraide.
And when the disciples hearde these thynges they fell on their face, and were sore afrayde.
And when the disciples heard [it], they fell on their face, and were sore afraid.
When the disciples heard it, they fell on their faces, and were very afraid.
And the disciples having heard, did fall upon their face, and were exceedingly afraid,
And when the disciples heard it, they fell on their face, and were sore afraid.
And when the disciples heard it, they fell on their face, and were sore afraid.
When the disciples heard it, they fell on their faces, and were very afraid.
When the disciples heard this, they were overwhelmed with fear and threw themselves down with their faces to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reist dere og frykt ikke.
8 Og da de løftet øynene, så de ingen andre enn Jesus alene.
9 Og mens de gikk ned fra fjellet, befalte Jesus dem og sa: Fortell ingen om hva dere har sett før Menneskesønnen er oppstått fra de døde.
5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky over dem, og en stemme fra skyen sa: Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag; lytt til ham.
6 Han visste ikke riktig hva han skulle si, for de var svært redde.
7 Så kom det en sky og overskygget dem, og en røst kom fra skyen: Dette er min elskede Sønn, hør ham.
8 Og med ett så de seg omkring og så ingen andre enn Jesus alene med dem.
9 Mens de gikk ned fra fjellet, befalte han dem å ikke fortelle noen om det de hadde sett, før Menneskesønnen var oppstått fra de døde.
34 Mens han talte dette, kom en sky og dekket dem, og de ble skremt da de gikk inn i skyen.
35 Da lød det en røst fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte, hør ham!
36 Da røsten hadde talt, var Jesus alene. De holdt dette for seg selv og fortalte ingen i de dagene noe av det de hadde sett.
37 Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, møtte de en stor folkemengde.
6 Da han sa til dem: Det er jeg, trakk de seg tilbake og falt til jorden.
26 Og da de så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse; og de skrek av frykt.
27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg, frykt ikke.
1 Etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, hans bror, og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var alene.
2 Og han ble forvandlet foran dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3 Og Moses og Elias viste seg for dem, og de snakket med ham.
17 For Gud Faderen ga ham ære og herlighet, da en slik røst kom til ham ut fra den store herlighet, og sa: Dette er min kjære Sønn, i ham har jeg velbehag.
18 Og denne røsten kom fra himmelen til våre ører, da vi var med ham på det hellige fjell.
37 Men de ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd.
32 Peter og de som var med ham, var overveldet av søvn; men da de våknet fullt ut, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han ble grepet av frykt og angst.
40 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde? Har dere ennå ingen tro?
41 Og de ble svært redde og sa til hverandre: Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
32 Men de forsto ikke dette ordet, og de fryktet å spørre ham.
5 Og mens de bøyde ansiktene mot jorden i frykt, sa disse til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
19 Etter å ha rodd tre-fire mil, så de Jesus komme gående på sjøen nær båten, og de ble redde.
20 Men han sa til dem: Det er jeg, vær ikke redde.
2 Etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp på en høy fjell, alene med seg, og han ble forvandlet for deres øyne.
4 Vaktmennene skalv av frykt for ham, og ble som døde.
54 Da offiseren og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de meget forskrekket og sa: Sannelig, dette var Guds Sønn.
49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte høyt.
50 Alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke.
51 Han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet. De ble helt overveldet,
8 De gikk raskt ut fra graven, for de var grepet av frykt og stor undring. De sa ingenting til noen, for de var fylt av frykt.
21 Og synet var så fryktinngytende at selv Moses sa: Jeg skjelver av frykt.
32 Og mens de var på vei opp til Jerusalem, gikk Jesus foran dem; de var forbauset, men de som fulgte var fylte av frykt. Igjen tok han de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham.
9 På veien møtte Jesus dem og sa: Vær glade! De gikk fram, grep føttene hans og tilba ham.
14 Og da de kom til folket, kom en mann og falt på kne for ham og sa:
4 Da Moses hørte dette, bøyde han seg ned med ansiktet mot jorden.
37 De to disiplene hørte ham si det, og de fulgte etter Jesus.
17 Og en røst kom fra himmelen som sa: Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag.
9 En Herrens engel stod foran dem, og Herrens herlighet lyste rundt dem, og de ble slått med stor frykt.
16 Og de ropte til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
11 Og de urene åndene, når de så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
8 Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»
26 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg opp og truet vinden og sjøen, og det ble fullstendig stille.
45 Men de forsto ikke dette, for det var skjult for dem, så de ikke skjønte det, og de fryktet for å spørre ham om dette.
43 Alle ble slått av undring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene sine,