Matteus 18:13
Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, gleder han seg mer over den enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, gleder han seg mer over den enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
Og om han skulle finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
Og skulle han finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Og skulle han finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke har gått seg bort.
Og hvis han finner den, sier jeg dere, han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
Og om han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Og om han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder seg mer over denne ene enn over de nitti og ni som ikke er fart vill.
Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke hadde gått vill.
Og når han finner den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den ene sauen enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, gleder han seg mer over den ene sauen enn over de niognitti-ni som ikke gikk seg bort.
Og hvis det så skjer at han finner den, da sier jeg dere sannelig: han gleder seg mer over denne ene sauen enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Og hvis det så skjer at han finner den, da sier jeg dere sannelig: han gleder seg mer over denne ene sauen enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Og hvis han finner den, sier jeg dere i sannhet: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
And if he finds it, truly I tell you, he rejoices over it more than over the ninety-nine that did not wander away.
Og når han finner den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke var kommet bort.
Og hænder det sig, at han finder det, sandelig siger jeg eder, at han glæder sig over det mere end over de ni og halvfemsindstyve, som ikke fore vild.
And if so be that he find it, verily I say unto you, he rejoiceth more of that sheep, than of the ninety and nine which went not astray.
Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den ene sauen enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
And if he finds it, truly I say to you, he rejoices more over that sheep than over the ninety-nine which did not go astray.
And if so be that he find it, verily I say unto you, he rejoiceth more of that sheep, than of the ninety and nine which went not astray.
Og hvis han finner den, sier jeg dere sannelig, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
If it happen that he fynd him veryly I say vnto you: he reioyseth more of that shepe then of the nynty and nyne which went not astray.
And yf it happen that he fynde it, verely I saye vnto you: he reioyseth more ouer it, then ouer the nyentie & nyene which wete not astraye.
And if so be that he finde it, verely I say vnto you, he reioyceth more of that sheepe, then of the ninetie and nine which went not astray:
And yf it so be that he fynde it, veryly I say vnto you, he reioyceth more of that sheepe, then of the ninetie and nine, which went not astray.
‹And if so be that he find it, verily I say unto you, he rejoiceth more of that› [sheep], ‹than of the ninety and nine which went not astray.›
If he finds it, most assuredly I tell you, he rejoices over it more than over the ninety-nine which have not gone astray.
and if it may come to pass that he doth find it, verily I say to you, that he doth rejoice over it more than over the ninety-nine that have not gone astray;
And if so be that he find it, verily I say unto you, he rejoiceth over it more than over the ninety and nine which have not gone astray.
And if so be that he find it, verily I say unto you, he rejoiceth over it more than over the ninety and nine which have not gone astray.
If he finds it, most certainly I tell you, he rejoices over it more than over the ninety-nine which have not gone astray.
And if he finds it, I tell you the truth, he will rejoice more over it than over the ninety-nine that did not go astray.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11[]
12Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem går seg vill, vil han ikke forlate de nittini på fjellet og lete etter den som er kommet bort?
3Da fortalte han dem en lignelse:
4Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en av dem, vil ikke etterlate de nittini i ødemarken og lete etter den bortkomne til han finner den?
5Når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Vær glade med meg, for jeg har funnet igjen sauen som var bortkommet.
7Jeg sier dere, slik skal det være større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne som har ti sølvstykker og mister ett, tenner ikke en lampe, feier huset og leter grundig til hun finner det?
9Og når hun har funnet det, kaller hun sammen venninnene og naboene sine og sier: Vær glade med meg, for jeg har funnet igjen sølvstykket som var mistet.
10Likeledes sier jeg dere, det er glede blant Guds engler over én synder som vender om.
11Han sa videre: En mann hadde to sønner.
14Slik er det ikke min himmelske Fars vilje at en av disse små skal gå tapt.
15Hvis din bror gjør urett mot deg, gå og fortell ham hans skyld mellom deg og ham alene; hvis han lytter til deg, har du vunnet din bror tilbake.
10For Menneskesønnen er kommet for å oppsøke og frelse det som var fortapt.»
23Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og feste.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
30Men straks denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort formuen din med horer, slaktet du gjøkalven for ham.
31Faren svarte: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå må vi glede oss og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
11Han svarte dem, Hvem av dere vil ikke dra opp en sau dersom den faller i en grøft på sabbaten?
6Mine sauer vandret omkring på alle fjell og høyder; mine sauer spredte seg over hele jorden, og ingen brydde seg om dem eller lette etter dem.
6men gå til de bortkomne sauene av Israels hus.
11For så sier Herren: Jeg vil selv lete etter mine sauer og ta meg av dem.
12Som gjeteren leter etter sin flokk når hans sauer er spredt, vil jeg lete etter mine sauer. Jeg vil sette dem fri fra alle stedene de ble spredt på en skyete og mørk dag.
44Himmelriket er som en skatt som ligger skjult i en åker, som en mann fant og skjulte igjen. Av glede går han bort og selger alt han eier og kjøper åkeren.
45Igjen kan himmelriket sammenlignes med en kjøpmann som søkte etter vakre perler.
46Da han fant én meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.
16Jeg har også andre sauer som ikke hører til denne flokken; dem må jeg også lede, og de vil høre på min stemme, og det skal bli én flokk, én hyrde.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av farens leiefolk har overflod av brød, mens jeg her holder på å sulte i hjel!
18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
16Jeg vil lete etter de bortkomne, hente hjem de spredte, forbinde de skadde og styrke de syke. Men de fete og sterke vil jeg ødelegge; jeg vil dømme dem rettferdig.
11Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.
12Den som er en leiekar og ikke hyrden, og som ikke eier sauene, ser ulven komme og forlater sauene og flykter; og ulven angriper dem og sprer saueflokken.
13For han er en leiekar og bryr seg ikke om sauene.
26Han kalte på en av tjenerskapet og spurte hva som sto på.
27Tjenestemannen svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
23Og noen sa til ham: Herre, er det få som blir frelst? Han svarte dem:
18Har ingen andre kommet tilbake for å gi Gud ære enn denne fremmede?
15En mann så ham vandre rundt i landet og sa til ham: Hva leter du etter?
13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
4Når han har fått dem alle ut, går han foran dem, og sauene følger etter ham, for de kjenner hans stemme.
32Alle folkeslagene skal samles foran ham, og han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene.
33Han skal sette sauene på sin høyre side og geitene på den venstre.
1Sannelig, jeg sier dere, den som ikke går inn gjennom døren til stedet der sauene er, men kommer inn på en annen måte, er en tyv og en røver.
2Den som går inn gjennom døren er hyrden til sauene.
23Derfor er himmelriket lik en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
31Men hvis han blir tatt, må han gi tilbake syv ganger, gi opp alt han eier i huset.
37Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få.
43Salig er den tjener som gjør dette når hans herre kommer.