Lukas 15:13
Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.
Noen dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der ødslet han bort formuen sin mens han levde et utsvevende liv.
Og ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt sammen og dro til et fjernt land, og der sløste han bort sin eiendom med et utsvevende liv.
Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han hadde og reiste til et fjernt land, hvor han sløste bort pengene sine i et utsvevende liv.
Og ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han hadde og reiste til et fjernt land, og der sløste han bort sin formue med et utsvevende liv.
Ikke mange dager senere tok den yngste sønnen alt han hadde og dro til et land langt borte, og sløste bort alt han eide i et liv i utskeielser.
Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sløste han bort sin eiendom ved et utsvevende liv.
Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide og dro til et fremmed land. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.
Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort alt han eide i et utsvevende liv.
Ikke lenge etter samlet den yngste alt han hadde, og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort sin formue med et utsvevende liv.
Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin med et utsvevende liv.
Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin med et utsvevende liv.
Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjern land. Der sløste han bort sin eiendom i et utsvevende liv.
Not long after, the younger son gathered all he had and traveled to a distant country, where he squandered his wealth in reckless living.
Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort eiendommen sin med et utsvevende liv.
Og ikke mange Dage derefter samlede den yngre Søn alt (Sit) og drog udenlands til et Land langt borte, og ødte der sit Gods i et overdaadigt Levnet.
And not many days after the younger son gathered all together, and took his journey into a far country, and there wasted his substance with riotous living.
Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han eide og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
And not many days after, the younger son gathered everything together, and took his journey to a far country, and there wasted his substance with riotous living.
And not many days after the younger son gathered all together, and took his journey into a far country, and there wasted his substance with riotous living.
Ikke mange dager etter tok den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort arven i et vilt liv.
Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide, drog til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
Ikke mange dager etter, samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte; der sløste han bort hele sin formue i et utsvevende liv.
And not longe after ye yonger sonne gaddered all that he had to gedder and toke his iorney into a farre countre and theare he wasted his goodes with royetous lyvinge.
And not longe therafter, gathered the yonger sonne all together, & toke his iourney in to a farre countre, and there waisted he his goodes with ryotous lyuynge.
So not many daies after, when the yonger sonne had gathered all together, hee tooke his iourney into a farre countrey, and there hee wasted his goods with riotous liuing.
And not long after, when the younger sonne had gathered all that he had together, he toke his iourney into a farre countrey, and there wasted his goodes with riotous lyuyng.
‹And not many days after the younger son gathered all together, and took his journey into a far country, and there wasted his substance with riotous living.›
Not many days after, the younger son gathered all of this together and traveled into a far country. There he wasted his property with riotous living.
`And not many days after, having gathered all together, the younger son went abroad to a far country, and there he scattered his substance, living riotously;
And not many days after, the younger son gathered all together and took his journey into a far country; and there he wasted his substance with riotous living.
And not many days after, the younger son gathered all together and took his journey into a far country; and there he wasted his substance with riotous living.
Not many days after, the younger son gathered all of this together and traveled into a far country. There he wasted his property with riotous living.
After a few days, the younger son gathered together all he had and left on a journey to a distant country, and there he squandered his wealth with a wild lifestyle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han sa videre: En mann hadde to sønner.
12Den yngste sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Og han delte eiendommen mellom dem.
14Da alt var brukt opp, ble det stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da og slo seg sammen med en av innbyggerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket bare å få fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av farens leiefolk har overflod av brød, mens jeg her holder på å sulte i hjel!
18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; la meg få være som en av leiefolkene dine.
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren ham øye på ham, syntes inderlig synd på ham, løp ham i møte, omfavnet og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere, hent den beste kappen og la ham få den på! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og feste.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
25Men den eldste sønnen var ute på marken. Da han nå kom hjem og nærmet seg huset, hørte han spill og dans.
26Han kalte på en av tjenerskapet og spurte hva som sto på.
27Tjenestemannen svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Men han svarte faren: Her har jeg tjent deg i mange år, og aldri har jeg gjort mot ditt bud. Men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
30Men straks denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort formuen din med horer, slaktet du gjøkalven for ham.
31Faren svarte: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå må vi glede oss og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
3Da fortalte han dem en lignelse:
4Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en av dem, vil ikke etterlate de nittini i ødemarken og lete etter den bortkomne til han finner den?
5Når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Vær glade med meg, for jeg har funnet igjen sauen som var bortkommet.
1Og en annen gang sa han til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
2Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
3Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen? Jeg har ikke styrke til å grave, og det er skammelig å tigge.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Gå og arbeid i vingården i dag, min sønn.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
18Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg skal rive ned mine lader og bygge større, og der skal jeg samle all min korn og mine varer.
19Og jeg vil si til min sjel: Sjelen, du har mye gods i behold for mange år; hvil deg, spis, drikk og vær glad.
20Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da eie alt det du har samlet?
12Så han sa: «En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få autoritet som konge, og deretter vende tilbake.
14For det vil være som en mann som skulle dra til utlandet, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem all sin eiendom.
20Og si til dem, Denne vår sønn er hardhjertet og uregjerlig, han vil ikke høre på oss; han gir seg hen til fornøyelser og sterk drikk.
16Og han fortalte dem en historie: Åkeren til en rik mann ga stor avling.
18Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: Dine sønner og døtre holdt fest i deres eldste brors hus,
13Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, gleder han seg mer over den enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
16Og han sa til dem: En mann ga en stor fest og sendte bud om det til mange.
19Det var en rik mann som var kledd i purpur og fint lin og levde i glede og prakt hver dag.
25En dåraktig sønn er en sorg for sin far, og en bitter smerte for henne som fødte ham.
14Som han kom ut av sin mors skjød, så går han igjen; han får ingen belønning fra sitt arbeid som han kan ta med seg.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sin handel.
20En vis sønn gleder sin far, men en dåraktig mann ringeakter sin mor.
18Hvis en mann har en sønn som er hardhjertet og uregjerlig, som ikke lytter til sin far og mor, og ikke vil la seg styre av dem, selv om de straffer ham:
25Nå fulgte en stor mengde med ham.
18Men den som hadde fått en, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
5Så tilkalte han hver enkelt skyldner til sin herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil respektere sønnen min.