Johannes' åpenbaring 11:16
De tjuefire eldste som satt foran Gud på sine troner, kastet seg ned på ansiktet og tilbad Gud og sa:
De tjuefire eldste som satt foran Gud på sine troner, kastet seg ned på ansiktet og tilbad Gud og sa:
Da falt de tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, ned på ansiktet og tilba Gud,
Og de tjuefire eldste, som sitter på sine troner foran Gud, falt ned med ansiktet mot jorden og tilba Gud,
Og de tjuefire eldste, som satt på tronene sine foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud.
Og de tjue-fire eldste som satt foran Gud på sine troner, falt ned på ansiktene sine og tilbad Gud.
Og de fire og tyve eldste som satt foran Gud på sine troner, falt ned på sine ansikt, og tilbad Gud.
Og de fire og tyve eldste, som satt foran Gud på sine seter, falt på sine ansikter og tilbad Gud.
De tjuefire eldste, som satt foran Gud på troner, falt ned på ansiktene sine og tilba Gud, og sa:
Og de fire og tyve eldste, som satt foran Guds trone på sine seter, falt på sine ansikter og tilba Gud,
De tjuefire eldste som satt på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud,
De tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, falt på ansiktet og tilba Gud,
Og de fire og tjue eldste, som satt for Gud på sine troner, falt ned på sitt ansikt og tilba Gud,
Og de tjuefire eldste som satt på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud
Og de tjuefire eldste som satt på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud
De tjuefire eldste som sitter på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud,
The twenty-four elders, who were seated on their thrones before God, fell on their faces and worshiped God,
De tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, falt ned på sine ansikter og tilbad Gud,
Og de fire og tyve Ældste, som sadde for Gud paa deres Throner, faldt ned paa deres Ansigter og tilbade Gud, sigende:
And the four and twenty elders, which sat befo God on their seats, fell upon their faces, and worshipped God,
De tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, falt på sine ansikter og tilba Gud.
And the twenty-four elders who sat before God on their thrones fell on their faces and worshiped God,
And the four and twenty elders, which sat before God on their seats, fell upon their faces, and worshipped God,
De tjuefire eldste, som sitter på sine troner foran Guds trone, falt ned på ansiktet og tilbad Gud,
Og de tjuefire eldste, som sitter på sine troner for Gud, falt på sine ansikter og tilba Gud,
Og de tjuefire eldste, som sitter foran Gud på sine troner, falt på sine ansikter og tilba Gud,
And{G2532} the four{G5064} and{G2532} twenty{G1501} elders,{G4245} who sit{G2521} before{G1799} God{G2316} on{G1909} their{G846} thrones,{G2362} fell{G4098} upon{G1909} their{G846} faces{G4383} and{G2532} worshipped{G4352} God,{G2316}
And{G2532} the four{G5064} and{G2532} twenty{G1501} elders{G4245}, which{G3588} sat{G2521}{(G5740)} before{G1799} God{G2316} on{G1909} their{G846} seats{G2362}, fell{G4098}{(G5627)} upon{G1909} their{G846} faces{G4383}, and{G2532} worshipped{G4352}{(G5656)} God{G2316},
And the.xxiiii. elders which sytt before god on their seates fell apon their faces and worshipped God
And the foure and twentye Elders, which sat before God on their seatts, fell vpon their faces, and worshipped God
Then the foure and twentie Elders, which sate before God on their seates, fell vpon their faces, and worshipped God,
And the 24 elders which sit before God on their seates, fel vpon their faces, and worshipped God,
And the four and twenty elders, which sat before God on their seats, fell upon their faces, and worshipped God,
The twenty-four elders, who sit on their thrones before God's throne, fell on their faces and worshiped God,
and the twenty and four elders, who before God are sitting upon their thrones, did fall upon their faces, and did bow before God,
And the four and twenty elders, who sit before God on their thrones, fell upon their faces and worshipped God,
And the four and twenty elders, who sit before God on their thrones, fell upon their faces and worshipped God,
The twenty-four elders, who sit on their thrones before God's throne, fell on their faces and worshiped God,
Then the twenty-four elders who are seated on their thrones before God threw themselves down with their faces to the ground and worshiped God
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Og igjen sa de: Lovpris Herren. Og røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4 Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned på sine ansikter og tilba Gud som sitter på troen, og sa: Ja, lovpris Herren.
5 Og en røst kom fra tronen, som sa: Gi lovprisning til vår Gud, alle hans tjenere, små og store, dere som frykter ham.
6 Og jeg hørte lyden av en stor hær, som lyden av mange vann og som lyden av mektige tordenskrall, som sa: Lovpris Herren, for Herren vår Gud, den Allmektige hersker, er konge.
8 De fire vesenene hadde hver av dem seks vinger, fulle av øyne rundt omkring og inni. Uten opphold dag og natt sier de: Hellig, hellig, hellig, er Herren Gud, Allmektig, han som var, som er, og som kommer.
9 Og når vesenene gir ære og heder til ham som sitter på tronen, til han som lever i all evighet,
10 falleri de tjuefire eldste ned for han som sitter på tronen, og tilber Gud, han som lever i all evighet, og legger sine kroner ned for tronen og sier:
11 Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få ære og heder og makt, for du har skapt alle ting, og ved din vilje er de kommet til.
10 De ropte med høy røst: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
11 Alle englene stod rundt tronen, de eldste og de fire vesener, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud,
12 og sa: «Amen! Lovprisning og ære og visdom og takksigelse og ære og makt og styrke tilhører vår Gud i all evighet! Amen.»
13 En av de eldste svarte meg og sa: «Hvem er disse som er kledd i hvite kapper, og hvor kommer de fra?»
10 Og du har gjort dem til et kongerike og prester for vår Gud, og de skal herske på jorden.
11 Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler rundt omkring tronen og skapningene og de eldste; tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.
12 Og de sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, til å få kraft og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og velsignelse.
13 Og jeg hørte hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og i havet, og alt som er i dem, si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og herligheten og makten i all evighet.
14 Og de fire skapningene sa: Amen. Og de eldste falt ned og tilba.
4 Rundt tronen var det tjuefire troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær med gullkroner på hodet.
5 Fra tronen kom lyn og stemmer og tordenskrall. Foran tronen brant det syv ildfakkel, som er Guds syv ånder.
6 Og foran tronen var det noe som lignet et glasshav, klart som krystall. Rundt tronen, både på midten og rundt omkring, var det fire vesener fulle av øyne.
17 Vi takker deg, Herre Gud, Den Allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og begynt å herske.
18 Folkeslagene var fullt av vrede, men nå er din vrede kommet. Tiden er kommet til å dømme de døde, og til å gi lønn til dine tjenere profetene og de hellige, og de som frykter ditt navn, både små og store, og til å ødelegge dem som ødelegger jorden.
19 Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktsark ble sett i tempelet, og det kom lyn, røster, tordenslag, jordskjelv og et stort hagl.
8 Og da Lammet hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned foran Lammet, hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
15 Da den sjuende engelen blåste i basunen, lød det sterke stemmer i himmelen, som sa: Verdens rike har blitt vår Herres og hans Messias' rike, og han skal herske i all evighet.
4 Og jeg så troner, og de som satt på dem, fikk makt til å dømme. Jeg så sjelene til dem som var blitt henrettet for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde og ikke hadde fått dets merke på pannen eller hånden. De levde og hersket med Kristus i tusen år.
15 Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen vil beskytte dem.
8 Og jeg, Johannes, er den som så og hørte disse tingene. Da jeg hadde sett og hørt dem, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg disse tingene.
1 Etter dette hørte jeg en lyd som fra en stor skare mennesker i himmelen, som sa: Lovpris Herren; frelse og ære og makt tilhører vår Gud,
11 Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke noe sted for dem.
2 Straks ble jeg grepet av Ånden, og jeg så en trone i himmelen, og en satt på den.
16 Og de ropte til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
18 Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
3 Og de sang Moses' sang, Guds tjener, og Lammets sang, og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Allhersker; sanne og rettferdige er dine veier, evige Konge.
4 Hvem vil ikke ha frykt for deg, Herre, og gi din navn ære? For du alene er hellig; for alle nasjoner vil komme og tilbe for deg; for din rettferdighet er blitt åpenbart.
5 Og etter dette så jeg, og vitneforsamlingens telt i himmelen ble åpnet.
7 Og en av de fire skapningene ga de syv englene syv gullskåler fylt med Guds vrede, han som lever i evighetens evighet.
7 og ropte høyt: Frykt Gud og gi ham ære; for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
4 Og de tilbad dragen, fordi den ga dyret sin makt. Og de tilbad dyret og sa: Hvem er som dyret, og hvem kan kjempe mot det?
11 Men etter tre og en halv dag kom livspusten fra Gud inn i dem, og de sto opp på sine føtter, og en stor frykt falt på dem som så dem.
12 Og en stor stemme fra himmelen sa til dem: Kom opp hit. Og de steg opp til himmelen i skyen, mens deres fiender så på dem.
11 Jordens konger og alle folk; fyrster og alle jordens dommere:
17 Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
10 Og jeg falt ned for hans føtter for å tilbe ham. Men han sa til meg: Se til at du ikke gjør det; jeg er bare en medtjener med deg og dine brødre som har Jesu vitnesbyrd; tilbe Gud, for Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
6 Salig og hellig er den som har del i denne første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus og herske med ham i tusen år.
1 Og en kraftig stemme fra Guds hus nådde mine ører, og sa til de syv englene: Gå, og la det som er i de syv skålene med Guds vrede komme ned på jorden.
2 Og en røst fra himmelen nådde mine ører, som lyden av store vannmasser og lyden av høy torden: og stemmen jeg hørte var som lyden av musikere som spiller på instrumenter.
3 Og de sang som en ny sang foran tronen og foran de fire skapningene og de eldste: og ingen kunne lære sangen utenom de hundre og førtifire tusen, de som er løskjøpt fra jorden.
7 Og en stemme fra alteret sa: Ja, Herre Gud, Allmektige, sann og rettferdig er din dom.
6 Han har gjort oss til et rike, prester for sin Gud og Far; til ham være ære og makt i all evighet. Amen.