Rut 2:15
Da hun reiste seg for å plukke aks igjen, ga Boas sine unge menn ordre: La henne plukke blant de kuttede aksene, og si ingenting til henne.
Da hun reiste seg for å plukke aks igjen, ga Boas sine unge menn ordre: La henne plukke blant de kuttede aksene, og si ingenting til henne.
Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas de unge mennene: La henne sanke også mellom neket, og skjenn ikke på henne.
Da hun reiste seg for å sanke, bød Boas sine tjenere: 'Hun skal få sanke også mellom kornbåndene, og dere må ikke skjelle henne ut.'
Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: «La henne også sanke mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.»
Da hun reiste seg for å samle mer aks, ga Boas sine tjenestegutter ordre og sa: 'La henne også samle aks mellom kornbåndene, og irettesett henne ikke.'
Da hun reiste seg for å samle aks, befalte Boaz sine unge menn og sa: «La henne samle også blant kornbåndene, og la være å fornærme henne.»
Og da hun reiste seg for å plukke, befalte Boaz sine unge menn og sa: "La henne plukke blant båndene, og ikke kritiser henne."
Når hun reiste seg for å sanke, ga Boas sine unge menn denne beskjeden: La henne også sanke blant kornbåndene og forresten ikke si noe til henne.
Da hun reiste seg for å samle mer, befalte Boas sine tjenere: 'La henne også sanke blant kornskjermene, og ikke irettesett henne.'
Da hun reiste seg for å samle mer korn, befalte Boas sine unge menn: "La henne få samle korn mellom kornbandene, og irettesett henne ikke."
Da hun fortsatte å plukke, befalte Boaz sine unge menn: «La henne plukke blant snittene uten at dere gjør narr av henne.»
Da hun reiste seg for å samle mer korn, befalte Boas sine unge menn: "La henne få samle korn mellom kornbandene, og irettesett henne ikke."
Da hun reiste seg for å plukke mer, ga Boas sine tjenere ordre og sa: 'La henne plukke mellom kornbåndene, og ikke si noe til henne.'
When she got up to glean, Boaz ordered his young men, "Let her glean even among the sheaves, and do not reproach her.
Da hun reiste seg for å sanke aks, bød Boas sine tjenere og sa: «La henne også sanke blant kornbåndene, og skam henne ikke.»
Og hun stod op at sanke; og Boas befoel sine unge Karle og sagde: Lader hende ogsaa opsanke iblandt Negene, og beskjæmmer hende ikke.
And when she was risen up to glean, Boaz commanded his young men, saying, Let her glean even among the sheaves, and reproach her not:
Da hun reiste seg for å samle, befalte Boas de unge mennene: La henne samle mellom kornbåndene, og irettesett henne ikke.
And when she rose up to glean, Boaz commanded his young men, saying, Let her glean even among the sheaves, and do not reproach her.
And when she was risen up to glean, Boaz commanded his young men, saying, Let her glean even among the sheaves, and reproach her not:
Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: La henne sanke også blant kornbåndene og ikke irettesett henne.
Da hun reiste seg for å samle, befalte Boas de unge mennene: «La henne samle selv mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.
Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: La henne sanke også blant kornbåndene, og ikke irettesett henne.
And when she was risen up{H6965} to glean,{H3950} Boaz{H1162} commanded{H6680} his young men,{H5288} saying,{H559} Let her glean{H3950} even among the sheaves,{H6016} and reproach{H3637} her not.
And when she was risen up{H6965}{(H8799)} to glean{H3950}{(H8763)}, Boaz{H1162} commanded{H6680}{(H8762)} his young men{H5288}, saying{H559}{(H8800)}, Let her glean{H3950}{(H8762)} even among the sheaves{H6016}, and reproach{H3637}{(H8686)} her not:
And wha she rose to gather, Boos commaunded his seruauntes, and sayde: Let her gather betwene the sheues also, and do her no dishonestye:
And when she arose to gleane, Boaz commanded his seruants, saying, Let her gather among the sheaues, and doe not rebuke her.
And when she was rysen vp to gather, Booz comaunded his young men, saying: Let her gather euen among the sheaues, and rebuke her not.
And when she was risen up to glean, Boaz commanded his young men, saying, Let her glean even among the sheaves, and reproach her not:
When she was risen up to glean, Boaz commanded his young men, saying, Let her glean even among the sheaves, and don't reproach her.
And she riseth to glean, and Boaz chargeth his young men, saying, `Even between the sheaves she doth glean, and ye do not cause her to blush;
And when she was risen up to glean, Boaz commanded his young men, saying, Let her glean even among the sheaves, and reproach her not.
And when she was risen up to glean, Boaz commanded his young men, saying, Let her glean even among the sheaves, and reproach her not.
When she had risen up to glean, Boaz commanded his young men, saying, "Let her glean even among the sheaves, and don't reproach her.
When she got up to gather grain, Boaz told his male servants,“Let her gather grain even among the bundles! Don’t chase her off!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 La også noen aks bli dratt ut av buntene hennes og ligge igjen, så hun kan plukke dem opp, og klandre henne ikke.
17 Så hun plukket aks på åkeren inntil kvelden, og da hun tresket kornet, fikk hun en efa med bygg.
18 Hun bar det med seg til byen, og viste sin svigermor det hun hadde samlet. Hun ga også sin svigermor av det hun hadde til overs.
19 Hennes svigermor spurte henne: Hvor plukket du aks i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som har lagt merke til deg. Ruth fortalte svigermoren hvor hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
20 Naomi sa til svigerdatteren: Måtte Herren velsigne ham, for han har vist sin godhet mot de levende og de døde. Naomi la til: Mannen er i slekt med oss, en av våre nære slektninger.
21 Ruth moabittinnen sa: Ja, han sa til meg: Hold deg tett inntil mine unge menn inntil de har skåret alt kornet.
22 Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er best, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så du ikke blir utsatt for overlast på en annen mark.
23 Så Ruth holdt seg nær Boas' tjenestepiker og plukket aks til både tidlig og sent kornskuring var avsluttet, og hun fortsatte å bo sammen med sin svigermor.
1 Naomi hadde en slektning av sin mann, en velstående mann fra slekten til Elimelek, og han het Boas.
2 Ruth moabittinnen sa til Naomi: La meg få gå ut på marken og plukke aks etter den som lar meg finne nåde for sine øyne. Naomi svarte henne: Gå, min datter.
3 Så gikk hun av sted og plukket aks på åkeren etter skjærerne. Det hendte seg slik at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av slekten til Elimelek.
4 Boas kom fra Betlehem og sa til skjærerne: Herren være med dere. De svarte ham: Herren velsigne deg.
5 Da sa Boas til sin tjener, som hadde oppsyn med skjærerne: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6 Tjeneren som hadde oppsyn over skjærerne svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moab.
7 Hun sa til meg: La meg få plukke aks etter skjærerne. Så kom hun og har holdt på fra tidlig morgen til nå, uten å hvile.
8 Da sa Boas til Ruth: Hør på meg, min datter. Gå ikke til en annen mark for å plukke aks, men bli her hos mine tjenestepiker.
9 Hold øye med åkeren de skjærer og følg etter dem. Jeg har sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg. Og når du blir tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.
10 Da bøyde hun seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, siden jeg er en fremmed?
11 Boas svarte henne: Jeg har hørt om alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du forlot din far og din mor og ditt fedreland og kom til et folk du ikke kjente.
12 Herren belønne deg for det du har gjort, og gi deg full lønn, Herren, Israels Gud, under hvis vinger du har søkt ly.
13 Hun sa: Må jeg finne nåde for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
14 Ved måltidet sa Boas til henne: Kom hit og få litt av brødet, og dypp ditt stykke i vinen. Så satte hun seg hos skjærerne, og han rakte henne stekt korn. Hun spiste seg mett og hadde noe til overs.
1 Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, burde jeg ikke finne et hvilested for deg hvor du kan ha det godt?
2 Og nå, er det ikke Boas, vår slektning, som du var sammen med de unge kvinnene hans? Se, i natt skiller han kornet fra avfallet på treskeplassen.
3 Så ta et bad, smør kroppen din med velduftende olje, ta på deg ditt beste klesplagg og gå ned til treskeplassen; men la ham ikke se deg før han har avsluttet måltidet sitt.
6 Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt slik hennes svigermor hadde sagt til henne.
7 Da Boas hadde spist og drukket og var glad til sinns, gikk han for å hvile ved enden av kornhaugene; da kom hun stille, løftet av kappen ved føttene hans, og la seg der.
8 Midt på natten våknet mannen i frykt og reiste seg, og så en kvinne ligge ved føttene hans.
9 Og han sa: Hvem er du? Og hun svarte: Jeg er din tjenerinne Rut. Ta din tjenerinne til hustru, for du er en nær slektning.
10 Og han sa: Måtte Herren velsigne deg, min datter; enda bedre enn ved det første er denne siste kjærlighetshandlingen du har gjort, ved ikke å gå etter unge menn, enten de er rike eller fattige.
14 Og hun hvilte ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før det var lyst nok til at man kunne se hverandre. Og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
15 Og han sa: Ta din kappe og hold den utstrakt. Og hun gjorde det, og han la seks mål korn i den og ga det til henne å bære med seg, og hun dro tilbake til byen.
16 Da hun kom tilbake, sa svigermoren til henne: Hvordan gikk det, min datter? Og hun fortalte henne om alt mannen hadde gjort for henne.
17 Og hun sa: Han ga meg disse seks mål korn og sa: Gå ikke tomhendt tilbake til din svigermor.
18 Deretter sa hun: Ikke gjør noe nå, min datter, før du ser hva som vil skje; for mannen vil ikke hvile før han har brakt saken til ende.
6 Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde kommet sitt folk til hjelp og gitt dem brød.
7 Hun dro bort fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
9 Når dere høster inn kornet fra jorden deres, skal dere ikke skjære alt kornet fra åkerkantene, eller plukke opp det som har falt til jorden under innhøstingen.
1 Boas gikk opp til den offentlige plassen i byen og satte seg der. Den nærmeste slektningen han hadde snakket om, kom forbi, og Boas ropte til ham ved navn og sa: Kom og sett deg her. Og han kom og satte seg.
2 Da hentet han ti av de ansvarlige mennene i byen og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
5 Da sa Boas: Den dagen du tar dette jordstykket, må du også ta med deg Rut, moabittkvinnen, den avdødes kone, slik at du kan holde navnet til den døde levende i hans arv.
7 Den som samler korn har ingen nytte av det; de lager ingen bånd for halmstråene.
22 Slik kom Noomi tilbake fra Moabs land, sammen med sin svigerdatter, moabittkvinnen Rut. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
13 Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone; og han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
14 Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag, og måtte hans navn bli stort i Israel.
9 Må Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem farvel, og de gråt høyt.
13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere holde dere tilbake for deres skyld og ikke få menn? Nei, mine døtre; Herrens hånd har rammet meg hardere enn dere.»
19 Når du samler korn fra ditt felt, hvis noe korn er falt ved en tilfeldighet på marken, skal du ikke gå tilbake for å hente det, men la det være for den fremmede, den foreldreløse og enken, så Herrens din Guds velsignelse kan være over alt ditt arbeid.
7 Vi var ute på marken og sanket kornbånd, og mitt kornbånd reiste seg, mens deres samlet seg rundt og bøyde seg for mitt.
11 Alt folket på den offentlige plassen og de ansvarlige mennene sa: Vi er vitner. Måtte Herren gjøre denne kvinnen, som nå kommer inn i ditt hus, lik Rakel og Lea, som begge bygget opp Israels hus. Måtte du ha rikdom i Efrata, og være stor i Betlehem.