Rut 2:16
La også noen aks bli dratt ut av buntene hennes og ligge igjen, så hun kan plukke dem opp, og klandre henne ikke.
La også noen aks bli dratt ut av buntene hennes og ligge igjen, så hun kan plukke dem opp, og klandre henne ikke.
La også med vilje noen håndfuller falle for henne, og la dem ligge, så hun kan sanke dem, og irettesett henne ikke.
Og dere skal også med vilje trekke strå ut av kornbåndene for henne og la dem ligge, så hun kan sanke dem; og dere må ikke snakke hardt til henne.
«Ja, med vilje skal dere trekke ut strå for henne fra kornbåndene og la det ligge igjen, så hun kan plukke det opp; og dere skal ikke skjelle henne ut.»
Og la også noen aks ligge igjen i kornbåndene, slik at hun kan samle dem opp, og si ikke et ondt ord til henne.'
La noen av aksene falle med vilje for hennes skyld, og la dem ligge, så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.»
La også noen håndfuller falle for henne, og la dem ligge slik at hun kan plukke dem, og irettesett henne ikke."
La også noen aks falle av til henne og la dem ligge, så hun kan ta dem opp, og ikke irettesett henne.
Dra også noen aks ut av knippene for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem opp. Glem ikke å behandle henne godt.'
Og la også flere håndfuller falle med vilje for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.
«La også noen håndfulle falle ned med vilje til henne, så hun kan plukke dem uten irettesettelse.»
Og la også flere håndfuller falle med vilje for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.
'Og dere skal også trekke ut noen aks fra kornbåndene og la dem ligge for henne å plukke opp, og ikke irettesett henne.'
Rather, pull out some stalks for her from the bundles and leave them for her to gather. Do not rebuke her."
Ja, dra til og med aks ut av båndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem, og tal hardt til henne.
Lader ogsaa Noget tabes af Negene for hende, og lader tilbage, at hun kan opsanke det, og I skulle ikke skjælde paa hende.
And let fall also some of the handfuls of purpose for her, and leave them, that she may glean them, and rebuke her not.
Også la noen aks falle med vilje til henne, og la dem ligge der, så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.
And also let fall some of the bundles of grain for her, and leave them, that she may glean them, and do not rebuke her.
And let fall also some of the handfuls of purpose for her, and leave them, that she may glean them, and rebuke her not.
Dra også ut noe for henne fra buntene og la det ligge, så hun kan sanke det, og irettesett henne ikke.
Dere skal til og med dra ut noe av det som ligger i knipper, og la det ligge for henne, så hun kan samle det opp, og ikke irettesett henne.»
Dra også ut noen aks for henne fra buntene og la dem ligge, så hun kan sanke dem, og irettesett henne ikke.
And also pull{H7997} out some for{H7997} her from the bundles,{H6653} and leave{H5800} it, and let her glean,{H3950} and rebuke{H1605} her not.
And let fall{H7997}{(H8799)} also some of the handfuls{H6653} of purpose{H7997}{(H8800)} for her, and leave{H5800}{(H8804)} them, that she may glean{H3950}{(H8765)} them, and rebuke{H1605}{(H8799)} her not.
and cast of the sheues vnto her, and let it lye that she maye gather it vp, and se that noman reproue her for it.
Also let fall some of the sheaues for her, and let it lie, that she may gather it vp, & rebuke her not.
And leaue her some of the sheaues for the nonce, and let it lye, that she may gather it vp, and rebuke her not.
And let fall also [some] of the handfuls of purpose for her, and leave [them], that she may glean [them], and rebuke her not.
Also pull out some for her from the bundles, and leave it, and let her glean, and don't rebuke her.
and also ye do surely cast to her of the handfuls -- and have left, and she hath gleaned, and ye do not push against her.'
And also pull out some for her from the bundles, and leave it, and let her glean, and rebuke her not.
And also pull out some for her from the bundles, and leave it, and let her glean, and rebuke her not.
Also pull out some for her from the bundles, and leave it, and let her glean, and don't rebuke her."
Make sure you pull out ears of grain for her and drop them so she can gather them up. Don’t tell her not to!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Hun sa: Må jeg finne nåde for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
14 Ved måltidet sa Boas til henne: Kom hit og få litt av brødet, og dypp ditt stykke i vinen. Så satte hun seg hos skjærerne, og han rakte henne stekt korn. Hun spiste seg mett og hadde noe til overs.
15 Da hun reiste seg for å plukke aks igjen, ga Boas sine unge menn ordre: La henne plukke blant de kuttede aksene, og si ingenting til henne.
17 Så hun plukket aks på åkeren inntil kvelden, og da hun tresket kornet, fikk hun en efa med bygg.
18 Hun bar det med seg til byen, og viste sin svigermor det hun hadde samlet. Hun ga også sin svigermor av det hun hadde til overs.
19 Hennes svigermor spurte henne: Hvor plukket du aks i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som har lagt merke til deg. Ruth fortalte svigermoren hvor hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
20 Naomi sa til svigerdatteren: Måtte Herren velsigne ham, for han har vist sin godhet mot de levende og de døde. Naomi la til: Mannen er i slekt med oss, en av våre nære slektninger.
21 Ruth moabittinnen sa: Ja, han sa til meg: Hold deg tett inntil mine unge menn inntil de har skåret alt kornet.
22 Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er best, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så du ikke blir utsatt for overlast på en annen mark.
23 Så Ruth holdt seg nær Boas' tjenestepiker og plukket aks til både tidlig og sent kornskuring var avsluttet, og hun fortsatte å bo sammen med sin svigermor.
1 Naomi hadde en slektning av sin mann, en velstående mann fra slekten til Elimelek, og han het Boas.
2 Ruth moabittinnen sa til Naomi: La meg få gå ut på marken og plukke aks etter den som lar meg finne nåde for sine øyne. Naomi svarte henne: Gå, min datter.
3 Så gikk hun av sted og plukket aks på åkeren etter skjærerne. Det hendte seg slik at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av slekten til Elimelek.
4 Boas kom fra Betlehem og sa til skjærerne: Herren være med dere. De svarte ham: Herren velsigne deg.
5 Da sa Boas til sin tjener, som hadde oppsyn med skjærerne: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6 Tjeneren som hadde oppsyn over skjærerne svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moab.
7 Hun sa til meg: La meg få plukke aks etter skjærerne. Så kom hun og har holdt på fra tidlig morgen til nå, uten å hvile.
8 Da sa Boas til Ruth: Hør på meg, min datter. Gå ikke til en annen mark for å plukke aks, men bli her hos mine tjenestepiker.
9 Hold øye med åkeren de skjærer og følg etter dem. Jeg har sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg. Og når du blir tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.
10 Da bøyde hun seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, siden jeg er en fremmed?
11 Boas svarte henne: Jeg har hørt om alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du forlot din far og din mor og ditt fedreland og kom til et folk du ikke kjente.
9 Når dere høster inn kornet fra jorden deres, skal dere ikke skjære alt kornet fra åkerkantene, eller plukke opp det som har falt til jorden under innhøstingen.
10 Dere skal heller ikke plukke alle druene fra vingården, eller ta frukt som har falt til jorden; la den fattige og den fremmede få disse: Jeg er Herren deres Gud.
1 Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, burde jeg ikke finne et hvilested for deg hvor du kan ha det godt?
2 Og nå, er det ikke Boas, vår slektning, som du var sammen med de unge kvinnene hans? Se, i natt skiller han kornet fra avfallet på treskeplassen.
3 Så ta et bad, smør kroppen din med velduftende olje, ta på deg ditt beste klesplagg og gå ned til treskeplassen; men la ham ikke se deg før han har avsluttet måltidet sitt.
14 Og hun hvilte ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før det var lyst nok til at man kunne se hverandre. Og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
15 Og han sa: Ta din kappe og hold den utstrakt. Og hun gjorde det, og han la seks mål korn i den og ga det til henne å bære med seg, og hun dro tilbake til byen.
16 Da hun kom tilbake, sa svigermoren til henne: Hvordan gikk det, min datter? Og hun fortalte henne om alt mannen hadde gjort for henne.
17 Og hun sa: Han ga meg disse seks mål korn og sa: Gå ikke tomhendt tilbake til din svigermor.
18 Deretter sa hun: Ikke gjør noe nå, min datter, før du ser hva som vil skje; for mannen vil ikke hvile før han har brakt saken til ende.
7 Den som samler korn har ingen nytte av det; de lager ingen bånd for halmstråene.
6 Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt slik hennes svigermor hadde sagt til henne.
7 Da Boas hadde spist og drukket og var glad til sinns, gikk han for å hvile ved enden av kornhaugene; da kom hun stille, løftet av kappen ved føttene hans, og la seg der.
19 Når du samler korn fra ditt felt, hvis noe korn er falt ved en tilfeldighet på marken, skal du ikke gå tilbake for å hente det, men la det være for den fremmede, den foreldreløse og enken, så Herrens din Guds velsignelse kan være over alt ditt arbeid.
22 Og når dere høster korn fra deres land, skal dere ikke høste alt kornet helt ut til kantene av åkeren, og ikke plukke opp kornet som har falt på marken; la det være for de fattige og de fremmede: Jeg er Herren deres Gud.
21 Når du plukker druer fra vinrankene dine, skal du ikke ta opp de som har falt; la dem være for den fremmede, den foreldreløse og enken.
9 Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, har sagt: Alt vil bli tatt fra resten av Israel, som de siste druene blir tatt fra vinranken; vend hånden mot de små grenene, som når man plukker av druer.
25 Når du går inn i din nabos kornåker, kan du plukke akser med hånden; men du må ikke bruke en ljå på hans korn.
1 Boas gikk opp til den offentlige plassen i byen og satte seg der. Den nærmeste slektningen han hadde snakket om, kom forbi, og Boas ropte til ham ved navn og sa: Kom og sett deg her. Og han kom og satte seg.
2 Da hentet han ti av de ansvarlige mennene i byen og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
5 Og det vil være som en mann som høster sitt korn, samler kornhodene med armen; som når de plukker korn i Refa'im-dalen.
6 Men det vil være som når en rister et oliventre, fortsatt vil det være noe igjen, to eller tre bær på toppen av den høyeste grenen, fire eller fem på de ytre grenene av et fruktbart tre, sier Herren, Israels Gud.
6 Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde kommet sitt folk til hjelp og gitt dem brød.
9 Og han sa: Hvem er du? Og hun svarte: Jeg er din tjenerinne Rut. Ta din tjenerinne til hustru, for du er en nær slektning.
14 Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag, og måtte hans navn bli stort i Israel.
4 Ikke sperr oksen fra å spise kornet når den tresker.
6 De høster blandet korn fra marken, og de tar den sene frukten fra de velståendes vinstokker.
13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere holde dere tilbake for deres skyld og ikke få menn? Nei, mine døtre; Herrens hånd har rammet meg hardere enn dere.»
6 Men i Skriftene står det, Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal høste rikelig.