Høysangen 1:7
Si meg, du som jeg elsker, hvor vokter du flokken din, og hvor lar du den hvile ved middagstid? Hvorfor skal jeg vandre som en som dekker ansiktet, ved dine venners flokker?
Si meg, du som jeg elsker, hvor vokter du flokken din, og hvor lar du den hvile ved middagstid? Hvorfor skal jeg vandre som en som dekker ansiktet, ved dine venners flokker?
Si meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter, hvor du lar hjorden hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som streifer omkring ved flokkene til dine venner?
Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?
Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
Si meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du dine flokker, og hvor hviler du dem ved middagstid? Hvorfor skulle jeg se ut som en som skjuler seg blant vennenes flokker?
Si meg, du som min sjel elsker, hvor du vokter, hvor du lar hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som flakker rundt ved dine venners flokker?
Fortell meg, du som jeg elsker, hvor du lar flokken din beite, hvor du lar dem hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være en som vender seg bort fra flokkene til dine ledsagere?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken din, hvor du hviler om middagen; for hvorfor skulle jeg vandre som en som skjuler seg ved dine venners flokker?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken ligge til hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en som dekker seg til ved dine venners flokker?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du, hvor lar du hvilestedeet være for flokken ved middagstid? Hvorfor skal jeg være som en som går bort ved flokkene til dine venner?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter og lar din flokk hvile midt på dagen, for hvorfor skal jeg være som en som går langs sidene av flokkene til dine ledsagere?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du, hvor lar du hvilestedeet være for flokken ved middagstid? Hvorfor skal jeg være som en som går bort ved flokkene til dine venner?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være som en som er dekket ved flokkene til dine venner?
Tell me, you whom my soul loves, where you graze your flock, where you rest your sheep at midday. Why should I be like a veiled woman beside the flocks of your companions?
Si meg, du som min sjel elsker, hvor fører du din hjord til hvile? Hvor lar du den ligge ved middagstid? For hvorfor skulle jeg være som en som flakker omkring blant dine venners flokker?
Giv mig tilkjende, du, hvilken min Sjæl elsker! hvor du føder (Hjorden), hvor du lader den ligge om Middagen; thi hvorfor skulde jeg være som den, der skjuler sig hos dine Medbrødres Hjorde?
Tell me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest, where thou makest thy flock to rest at noon: for why should I be as one that turneth aside by the flocks of thy companions?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du vil gjete, hvor du hviler med din flokk ved middagstid. Hvorfor skal jeg være som en som flakker omkring ved dine venners flokker?
Tell me, O you whom my soul loves, where you feed, where you make your flock to rest at noon. Why should I be like one who turns aside by the flocks of your companions?
Tell me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest, where thou makest thy flock to rest at noon: for why should I be as one that turneth aside by the flocks of thy companions?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken din, hvor du lar dem hvile i middagstiden; hvorfor skulle jeg være som en som er tildekket ved dine venners flokker? Elskeren
Fortell meg, du som min sjel elsker, Hvor du gresser, Hvor du hviler ved middag, For hvorfor skulle jeg være som en tilslørt, Ved dine venners flokker?
Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken, hvor du lar den hvile ved middagstid, hvorfor skulle jeg være som en tilslørt ved dine venners flokker?
Tell{H5046} me, O thou whom my soul{H5315} loveth,{H157} Where{H349} thou feedest{H7462} [thy flock], Where{H349} thou makest [it] to rest{H7257} at noon:{H6672} For{H4100} why should I be as one that is veiled Beside the flocks{H5739} of thy companions?{H2270}
Tell{H5046}{(H8685)} me, O thou whom my soul{H5315} loveth{H157}{(H8804)}, where thou feedest{H7462}{(H8799)}, where{H349} thou makest thy flock to rest{H7257}{(H8686)} at noon{H6672}: for{H4100} why should I be as one that turneth aside{H5844}{(H8802)} by the flocks{H5739} of thy companions{H2270}?
Tell me (o thou whom my soule loueth) where thou fedest, where thou restest at the noone daye: lest I go wronge, and come vnto the flockes of thy companyons,
Shewe me, O thou, whome my soule loueth, where thou feedest, where thou liest at noone: for why should I be as she that turneth aside to the flockes of thy companions?
Tell me O thou whom my soule loueth, where thou feedest the sheepe, where thou makest them rest at the noone day: for why shall I be like hym that goeth wrong about the flockes of thy companions?
¶ Tell me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest, where thou makest [thy flock] to rest at noon: for why should I be as one that turneth aside by the flocks of thy companions?
Tell me, you whom my soul loves, Where you graze your flock, Where you rest them at noon; For why should I be as one who is veiled Beside the flocks of your companions? Lover
Declare to me, thou whom my soul hath loved, Where thou delightest, Where thou liest down at noon, For why am I as one veiled, By the ranks of thy companions?
Tell me, O thou whom my soul loveth, Where thou feedest `thy flock', Where thou makest `it' to rest at noon: For why should I be as one that is veiled Beside the flocks of thy companions?
Tell me, O thou whom my soul loveth, Where thou feedest [thy flock], Where thou makest [it] to rest at noon: For why should I be as one that is veiled Beside the flocks of thy companions?
Tell me, you whom my soul loves, where you graze your flock, where you rest them at noon; For why should I be as one who is veiled beside the flocks of your companions? Lover
The Shepherd and the ShepherdessThe Beloved to Her Lover: Tell me, O you whom my heart loves, where do you pasture your sheep? Where do you rest your sheep during the midday heat? Tell me lest I wander around beside the flocks of your companions!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, følg da sporene av flokken og før dine unge geiter til hyrdenes telt.
9 Min elskede, jeg sammenligner deg med en hest i Faraos vogn.
1 Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2 Min elskede har gått ned i hagen sin, til krydderbedene, for å finne føde i hagene og plukke liljer.
3 Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører meg; han finner føde blant liljene.
4 Du er vakker, min kjære, som Tirsa, like strålende som Jerusalem; fryktinngytende som en hær med bannere.
5 Vend dine øyne vekk fra meg, for de overvinner meg; håret ditt er som en flokk med geiter som hviler på Gileads fjellsider.
1 Om natten i min seng lette jeg etter ham som min sjel elsker; jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
2 Jeg vil stå opp nå og gå rundt i byen, på gatene og torgene vil jeg lete etter ham som min sjel elsker; jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3 Vekterne som gikk rundt i byen traff på meg; jeg spurte dem: Har dere sett ham som mitt hjerte lengter etter?
4 Jeg hadde knapt forlatt dem da jeg møtte ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde tatt ham med til min mors hus og inn i rommet til henne som fødte meg.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gaseller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
4 Ta meg med deg, la oss løpe av sted: kongen har ført meg inn i sitt hus. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil prise din kjærlighet høyere enn vin. Med rette elsker de deg.
5 Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
6 Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har sett på meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vinmarkene, men min egen vinmark har jeg ikke voktet.
6 Jeg åpnet døren for min elskede; men min elskede hadde dratt videre, og var borte, sjelen min ble svak da han vendte seg fra meg; jeg fulgte etter ham, men jeg kom ikke nær ham; jeg ropte navnet hans, men han svarte meg ikke.
7 Vekterne som går rundt i byen overmannet meg; de slo meg og såret meg; vekterne på murene tok sløret mitt fra meg.
8 Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, dersom dere ser min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er overveldet av kjærlighet.
9 Hva er din elskede mer enn andre, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn andre, siden du sier dette til oss?
10 Min elskede er lys og rød, den fremste blant ti tusen.
16 Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17 Til dagen svale og skyggene flykter, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell på Bether-fjellene.
9 Min elskede er som en gasell; se, han står bak vår vegg, han ser inn gjennom vinduene, viser seg gjennom gluggene.
10 Min elskede talte til meg og sa: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
14 Min due, du som er i klippens sprekker, i fjellets skjul: La meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
13 Du som har ditt hvilested i hagene, venner lytter til din stemme; la meg også høre den.
14 Kom fort, min elskede, og vær som en gasell på krydderfjellene.
6 Hvor vakker og hvor herlig du er, min elskede, til fryd.
10 Jeg tilhører min kjære, og hans lengsel er etter meg.
11 Kom, min kjære, la oss gå ut på marken; la oss finne ro blant sypresstrærne.
12 La oss tidlig gå til vingårdene; la oss se om vinstokken blomstrer, om dens unge frukt vises, og om granateplet blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13 Min kjære er som en pose med myrra som hviler hele natten mellom brystene mine.
14 Min elskede er som en klase henna-blomster i En-Gedis vingårder.
15 Se, du er vakker, min kjæreste, du er vakker; dine øyne er som duer.
16 Se, du er vakker, min elskling, og en glede; vår seng er grønn.
1 Jeg har kommet inn i hagen min, min søster, min brud; for å ta min myrra med mitt krydder; min voks med min honning; min vin med min melk. Spis, venner; drikk vin, ja, bli overveldet av kjærlighet.
2 Jeg sover, men hjertet mitt er våkent; det er lyden av min elskede ved døren, som sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min veldig vakre; hodet mitt er vått av dugg, og håret mitt med nattens dråper.
1 Se, du er skjønn, min elskede, du er skjønn; du har dueøyne; ditt hår er som en flokk av geiter som hviler på Gileads skråning.
6 Før kvelden kommer, og himmelen langsomt blir mørk, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
7 Du er helt skjønn, min elskede; det er ingen feil på deg.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, med meg fra Libanon; se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenenes tilholdssted, fra leopardenes fjell.
9 Du har tatt mitt hjerte, min søster, min brud; du har tatt mitt hjerte, med ett blikk har du tatt det, med én kjede av halsen din!
10 Hvor skjønn er din kjærlighet, min søster! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine oljer enn noen parfyme!
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gazeller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
4 Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, ikke vekke kjærligheten før den vil selv.
5 Hvem er hun som kommer opp fra ødemarken, lent på sin elskede? Det var jeg som vekket deg under epletreet, der din mor fødte deg; der led hun ved din fødsel.
10 Hvem er hun som stråler som morgenlyset, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med bannere?
1 Å, om du var som min bror, som tok melk fra min mors bryst! Når jeg traff deg på gaten, ville jeg kysse deg; ja, jeg ville ikke bli sett ned på.
3 Som et epletre blant trærne i skogen, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min smak.
12 Før jeg visste ordet av det...