Høysangen 2:14
Min due, du som er i klippens sprekker, i fjellets skjul: La meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, du som er i klippens sprekker, i fjellets skjul: La meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, du som er i klippens kløfter, i bergveggens skjulesteder, la meg se ansiktet ditt, la meg høre stemmen din! For stemmen din er mild, og ansiktet ditt er vakkert.
Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due i klippekløftene, på de bortgjemte stedene i klippehyllene, vis meg ditt ansikt, la meg få høre stemmen din, for stemmen din er søt og ansiktet ditt er vakkert.
Min due, som er i klippenes sprekker, i de skjulte steder på stien, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Å, min due, som er i kløftene av fjellet, i de hemmelige stedene i klippen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, som er i klippenes sprekker, skjult i skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme! For din stemme er søt, og ditt ansikt vennlig.
Min due i fjellkløften, i avsides steder, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt vakkert.
Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, du som skjuler deg i fjellets sprekker, på de skjulte stedene ved trappene, la meg se ditt ansikt, la meg høre din røst; for din røst er behagelig, og ditt ansikt yndig.
Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
Min due i klippens gjemmer, på det hemmelige sted, la meg få se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt er vakkert.
My dove, in the clefts of the rock, in the secret places of the cliff, show me your face, let me hear your voice, for your voice is sweet, and your face is lovely.
Min due i klippegjemmene, i fjellhyllene, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min Due, (som er) i Klippens Rifter, i Skjul i Taarnet, lad mig see din Skikkelse, lad mig høre din Røst! thi din Røst er sød, og din Skikkelse er liflig.
O my dove, that art in the clefts of the rock, in the secret places of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
Min due, som er i klippeskjulene, i de bortgjemte stedene på stien, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
O my dove, in the clefts of the rock, in the secret places of the cliff, let me see your face, let me hear your voice; for sweet is your voice, and your countenance is lovely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, in the secret places of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
Min due i bergsprekkene, i skjulestedene på fjellsiden, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, i fjellenes kløfter, på det hemmelige stedet ved skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt, og ditt utseende tiltalende.
Å, min due, som er i klippens revner, i de skjulte steder på skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
O my dove,{H3123} that art in the clefts{H2288} of the rock,{H5553} In the covert{H5643} of the steep place,{H4095} Let me see{H7200} thy countenance,{H4758} Let me hear{H8085} thy voice;{H6963} For sweet{H6156} is thy voice,{H6963} and thy countenance{H4758} is comely.{H5000}
O my dove{H3123}, that art in the clefts{H2288} of the rock{H5553}, in the secret{H5643} places of the stairs{H4095}, let me see{H7200}{(H8685)} thy countenance{H4758}, let me hear{H8085}{(H8685)} thy voice{H6963}; for sweet{H6156} is thy voice{H6963}, and thy countenance{H4758} is comely{H5000}.
(my doue) out of the caues of the rockes, out of the holes of the wall: O let me se thy countenaunce and heare thy voyce, for swete is thy voyce and fayre is thy face.
My doue, that art in the holes of ye rocke, in the secret places of the staires, shewe mee thy sight, let mee heare thy voyce: for thy voyce is sweete, and thy sight comely.
O stande vp then and come my loue my beautifull, and come I say O my doue, out of the caues of the rockes, out of the holes of the wall, O let me see thy countenaunce and heare thy voyce: for sweete is thy voyce, and fayre is thy face.
¶ O my dove, [that art] in the clefts of the rock, in the secret [places] of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet [is] thy voice, and thy countenance [is] comely.
My dove in the clefts of the rock, In the hiding places of the mountainside, Let me see your face. Let me hear your voice; For your voice is sweet, and your face is lovely.
My dove, in clefts of the rock, In a secret place of the ascent, Cause me to see thine appearance, Cause me to hear thy voice, For thy voice `is' sweet, and thy appearance comely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, In the covert of the steep place, Let me see thy countenance, Let me hear thy voice; For sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, In the covert of the steep place, Let me see thy countenance, Let me hear thy voice; For sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
My dove in the clefts of the rock, In the hiding places of the mountainside, Let me see your face. Let me hear your voice; for your voice is sweet, and your face is lovely.
The Dove in the Clefts of En GediThe Lover to His Beloved: O my dove, in the clefts of the rock, in the hiding places of the mountain crags, let me see your face, let me hear your voice; for your voice is sweet, and your face is lovely.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Min elskede er som en klase henna-blomster i En-Gedis vingårder.
15 Se, du er vakker, min kjæreste, du er vakker; dine øyne er som duer.
16 Se, du er vakker, min elskling, og en glede; vår seng er grønn.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gazeller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
8 Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, løpende over åsene.
9 Min elskede er som en gasell; se, han står bak vår vegg, han ser inn gjennom vinduene, viser seg gjennom gluggene.
10 Min elskede talte til meg og sa: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
1 Se, du er skjønn, min elskede, du er skjønn; du har dueøyne; ditt hår er som en flokk av geiter som hviler på Gileads skråning.
12 Blomstene kommer fram på jorden, tiden for beskjæring av vintrær er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
13 Fikentreet setter fram sine grønne fiken, og vinstokkene med unge druer gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
13 Du som har ditt hvilested i hagene, venner lytter til din stemme; la meg også høre den.
14 Kom fort, min elskede, og vær som en gasell på krydderfjellene.
7 Si meg, du som jeg elsker, hvor vokter du flokken din, og hvor lar du den hvile ved middagstid? Hvorfor skal jeg vandre som en som dekker ansiktet, ved dine venners flokker?
8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, følg da sporene av flokken og før dine unge geiter til hyrdenes telt.
1 Jeg har kommet inn i hagen min, min søster, min brud; for å ta min myrra med mitt krydder; min voks med min honning; min vin med min melk. Spis, venner; drikk vin, ja, bli overveldet av kjærlighet.
2 Jeg sover, men hjertet mitt er våkent; det er lyden av min elskede ved døren, som sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min veldig vakre; hodet mitt er vått av dugg, og håret mitt med nattens dråper.
10 Jeg tilhører min kjære, og hans lengsel er etter meg.
11 Kom, min kjære, la oss gå ut på marken; la oss finne ro blant sypresstrærne.
12 La oss tidlig gå til vingårdene; la oss se om vinstokken blomstrer, om dens unge frukt vises, og om granateplet blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
5 Dine to bryster er som to unge rådyr av samme kull, som beiter blant liljene.
6 Før kvelden kommer, og himmelen langsomt blir mørk, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
7 Du er helt skjønn, min elskede; det er ingen feil på deg.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, med meg fra Libanon; se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenenes tilholdssted, fra leopardenes fjell.
9 Du har tatt mitt hjerte, min søster, min brud; du har tatt mitt hjerte, med ett blikk har du tatt det, med én kjede av halsen din!
10 Hvor skjønn er din kjærlighet, min søster! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine oljer enn noen parfyme!
6 Hvor vakker og hvor herlig du er, min elskede, til fryd.
15 Fang for oss revene, de små revene, som skader vintrærne; for vintrærne våre har unge druer.
16 Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17 Til dagen svale og skyggene flykter, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell på Bether-fjellene.
1 Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2 Min elskede har gått ned i hagen sin, til krydderbedene, for å finne føde i hagene og plukke liljer.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gaseller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
9 Min due, min fullkomne, er unik; hun er den eneste av sin mor, den kjæreste for henne som fødte henne. Døtrene så henne og lovpriste henne; ja, dronningene og konkubinene, de hyllet henne.
4 Du er vakker, min kjære, som Tirsa, like strålende som Jerusalem; fryktinngytende som en hær med bannere.
5 Vend dine øyne vekk fra meg, for de overvinner meg; håret ditt er som en flokk med geiter som hviler på Gileads fjellsider.
12 En inngjerdet hage er min søster, min brud; en lukket hage, en hermetisk kilde.
3 Som et epletre blant trærne i skogen, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min smak.
4 Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, ikke vekke kjærligheten før den vil selv.
5 Hvem er hun som kommer opp fra ødemarken, lent på sin elskede? Det var jeg som vekket deg under epletreet, der din mor fødte deg; der led hun ved din fødsel.
4 Ta meg med deg, la oss løpe av sted: kongen har ført meg inn i sitt hus. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil prise din kjærlighet høyere enn vin. Med rette elsker de deg.
8 Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, dersom dere ser min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er overveldet av kjærlighet.
9 Hva er din elskede mer enn andre, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn andre, siden du sier dette til oss?
16 Munnen hans er den søteste; ja, han er gjennomført vakker. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
15 Du er en kilde av hager, en kilde av levende vann, og strømmende vann fra Libanon.
16 Våkne opp, nordavind; og kom, søravind, blås på min hage, så dens krydder kan komme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og ta av dens gode frukter.
2 La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
19 Som en kjærlig hind og en mild då, la hennes bryst alltid gi deg frydefølelse; la din lidenskap alltid bli beveget av hennes kjærlighet.
3 Vekterne som gikk rundt i byen traff på meg; jeg spurte dem: Har dere sett ham som mitt hjerte lengter etter?
12 Øynene hans er som dues øyne ved vannstrømmer, vasket med melk, og plassert på riktig måte.
6 Jeg åpnet døren for min elskede; men min elskede hadde dratt videre, og var borte, sjelen min ble svak da han vendte seg fra meg; jeg fulgte etter ham, men jeg kom ikke nær ham; jeg ropte navnet hans, men han svarte meg ikke.