Høysangen 2:13
Fikentreet setter fram sine grønne fiken, og vinstokkene med unge druer gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
Fikentreet setter fram sine grønne fiken, og vinstokkene med unge druer gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
Fikentreet setter sine første frukter, og vinstokkene med sine unge drueklaser dufter godt. Reis deg, min kjære, min vakre, og kom!
Fikentreet setter sine tidlige frukter, og vintrærne står i blomst og dufter. Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
Fikentreet blomstrer med sine tidlige frukter, og vinrankene sprer sødmen. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
Fikentreet setter frem sine unge frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
Fikentreet viser frem sine grønne fiken, og vintrærne med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
Fikentreet har fått sine tidlige fikener, og vintrærne blomstrer med duft; stå opp, min kjæreste, min vakre, og kom ut.
Fikentreet har spiret med sine tidlige frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Stå opp, min kjæreste, min vakre, kom ut!
Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Fikentreet sender ut sine grønne fiken, og vinrankene med de milde druene avgir en herlig duft. Stå opp, min elskede, min skjønne, og bli med meg.
Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Fikentreet har fått sine første frukter, og vinrankene blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min skjønne, og kom!
The fig tree ripens its early fruit; the blossoming vines spread their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, and come away.
Fikentreet modner sine tidlige frukter, vintrærne blomstrer og sprer sin duft. Stå opp, min kjæreste, min vakre, og følg meg.
Figentræet haver udskudt sine (smaae) Figen, og Viintræerne, (ja) de (smaae) Druer give Lugt; staa du op, min Veninde, min Deilige! og gak (hid).
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines with the tender grape give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
Fikentreet setter frem sine grønne fiken, og vintreet med de unge druene dufter godt. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom bort.
The fig tree puts forth her green figs, and the vines with the tender grapes give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines with the tender grape give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
Fikentreet modner sine grønne fikener, vinstokken blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min elskede, min vakre, og kom med meg. Kjæreste
Fikentreet har modnet sine grønne fiken, og vinrankene i blomst har spredt sin duft. Stå opp, kom, min venn, min vakre, kom!
Fikentreet modner sine tidlige frukter, og vinrankene blomstrer med sin duft. Reis deg, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
The fig-tree{H8384} ripeneth{H2590} her green figs,{H6291} And the vines{H1612} are in blossom;{H5563} They give{H5414} forth their fragrance.{H7381} Arise,{H6965} my love,{H7474} my fair one,{H3303} and come away.{H3212}
The fig tree{H8384} putteth forth{H2590}{(H8804)} her green figs{H6291}, and the vines{H1612} with the tender grape{H5563} give{H5414}{(H8804)} a good smell{H7381}. Arise{H6965}{(H8798)}, my love{H7474}, my fair one{H3303}, and come away{H3212}{(H8798)}.
The fyge tre bryngeth forth hir fyges, the vynes beare blossoms, and haue a good smell. O stode vp my loue, my beutyfull, and come
The figtree hath brought foorth her yong figges: and the vines with their small grapes haue cast a sauour: arise my loue, my faire one, and come away.
The figge tree bryngeth foorth her figges, and the vines beare blossomes and haue a good smell.
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines [with] the tender grape give a [good] smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig tree ripens her green figs. The vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, And come away. Lover
The fig-tree hath ripened her green figs, And the sweet-smelling vines have given forth fragrance, Rise, come, my friend, my fair one, yea, come away.
The fig-tree ripeneth her green figs, And the vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig-tree ripeneth her green figs, And the vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig tree ripens her green figs. The vines are in blossom. They give forth their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, and come away." Lover
The fig tree has ripened its figs, the vines have blossomed and give off their fragrance. Arise, come away my darling; my beautiful one, come away with me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gazeller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
8 Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, løpende over åsene.
9 Min elskede er som en gasell; se, han står bak vår vegg, han ser inn gjennom vinduene, viser seg gjennom gluggene.
10 Min elskede talte til meg og sa: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
11 For se, vinteren er forbi, regnet har opphørt og forsvunnet;
12 Blomstene kommer fram på jorden, tiden for beskjæring av vintrær er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
6 Hvor vakker og hvor herlig du er, min elskede, til fryd.
7 Du er høy som en palme, og dine bryst er som vindruer.
8 Jeg sa: La meg stige opp palmen og gripe dens greiner; dine bryst skal være som vindruene, og duften av din ånde som epler.
9 Og ganen din som god vin som flyter lett ned for min elskede, beveger seg mildt over mine lepper og tenner.
10 Jeg tilhører min kjære, og hans lengsel er etter meg.
11 Kom, min kjære, la oss gå ut på marken; la oss finne ro blant sypresstrærne.
12 La oss tidlig gå til vingårdene; la oss se om vinstokken blomstrer, om dens unge frukt vises, og om granateplet blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13 Mandragorene gir fra seg en søt duft, og ved våre dører er alle slags gode frukter, nye og gamle, som jeg har spart til min kjære.
15 Du er en kilde av hager, en kilde av levende vann, og strømmende vann fra Libanon.
16 Våkne opp, nordavind; og kom, søravind, blås på min hage, så dens krydder kan komme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og ta av dens gode frukter.
14 Min due, du som er i klippens sprekker, i fjellets skjul: La meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
15 Fang for oss revene, de små revene, som skader vintrærne; for vintrærne våre har unge druer.
16 Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17 Til dagen svale og skyggene flykter, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell på Bether-fjellene.
13 Min kjære er som en pose med myrra som hviler hele natten mellom brystene mine.
14 Min elskede er som en klase henna-blomster i En-Gedis vingårder.
15 Se, du er vakker, min kjæreste, du er vakker; dine øyne er som duer.
16 Se, du er vakker, min elskling, og en glede; vår seng er grønn.
3 Som et epletre blant trærne i skogen, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min smak.
4 Han førte meg til vinens hus, og hans banner over meg var kjærlighet.
5 Styrk meg med rosinkaker, trøst meg med epler; for jeg er syk av kjærlighet.
13 Du som har ditt hvilested i hagene, venner lytter til din stemme; la meg også høre den.
14 Kom fort, min elskede, og vær som en gasell på krydderfjellene.
1 Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2 Min elskede har gått ned i hagen sin, til krydderbedene, for å finne føde i hagene og plukke liljer.
6 Før kvelden kommer, og himmelen langsomt blir mørk, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
4 Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, ikke vekke kjærligheten før den vil selv.
5 Hvem er hun som kommer opp fra ødemarken, lent på sin elskede? Det var jeg som vekket deg under epletreet, der din mor fødte deg; der led hun ved din fødsel.
1 Jeg har kommet inn i hagen min, min søster, min brud; for å ta min myrra med mitt krydder; min voks med min honning; min vin med min melk. Spis, venner; drikk vin, ja, bli overveldet av kjærlighet.
2 Jeg sover, men hjertet mitt er våkent; det er lyden av min elskede ved døren, som sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min veldig vakre; hodet mitt er vått av dugg, og håret mitt med nattens dråper.
12 En inngjerdet hage er min søster, min brud; en lukket hage, en hermetisk kilde.
13 Hagens frukter er granatepler; med alle de beste fruktene, henna og nardus,
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gaseller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
6 Hvem er det som kommer opp fra ødemarken som røk av røkelse, duftende av myrra og allslags krydder fra kjøpmannen?
1 La meg synge en sang om min elskede, en kjærlighetssang for hans vingård. Min elskede hadde en vingård på en fruktbar høyde.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, med meg fra Libanon; se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenenes tilholdssted, fra leopardenes fjell.
2 La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
10 Hvor skjønn er din kjærlighet, min søster! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine oljer enn noen parfyme!
4 Ta meg med deg, la oss løpe av sted: kongen har ført meg inn i sitt hus. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil prise din kjærlighet høyere enn vin. Med rette elsker de deg.
7 Si meg, du som jeg elsker, hvor vokter du flokken din, og hvor lar du den hvile ved middagstid? Hvorfor skal jeg vandre som en som dekker ansiktet, ved dine venners flokker?
11 Jeg gikk ned i nøttehagen for å se dalens grønnskaper og for å se om vintreet spirte og granatepletrærne blomstret.
22 Ha ingen frykt, dere dyr på marken, for beitemarkene i ørkenen blir grønne, trærne gir frukt, fikentreet og vintreet gir sin rikdom.
11 Men fikentreet sa til dem: Skal jeg gi opp min søthet og min gode frukt for å sveve over trærne?
5 Jeg sto opp for å slippe min elskede inn; og hendene mine dryppet av myrra, og fingrene av flytende myrra, på dørens lås.